Historisk seddelpapir fra Eker Papirmølle
Tekst: Anne Gallefos Wollertsen NE
Foto: Fra NNF-nytt 1/1989/Anne Gallefos Wollertsen
18.12.2008
Stattholderbevisene
Etter at den dansk-norske kongen i 1814 var blitt tvunget til å avstå Norge til Sverige, var det ganske klart at tilførselen av penger fra Danmark ville opphøre, og man var ikke sikker på om Riksbankens avdeling i Christiania ville forsyne en ”opprørsbevegelse” med kapital. Hva kunne gjøres?
Slutt på danskepengene i 1814
27. januar, tre dager etter at budskapet om Kiel-traktaten var nådd Christiania, kunngjorde stattholder prins Christian Fredrik at det ville bli utgitt en ny type pengesedler som skulle kalles statsbeviser. Det skulle utstedes slike beviser for 3 millioner riksbankdaler, og de skulle mottas i alle offentlige kasser og oppebørsler i Norge. Sedlene skulle være midlertidige, og det ble uttrykt at de skulle brukes til betaling av skatter og avgifter for inneværende år og følgende år. Sedlenes tekst bar også budskap om at de bare skulle gjelde ”indtil Slutningen af Aaret 1815”. Inntil da sirkulerte de sammen med andre gangbare sedler i landet.
Krisepenger og «prinsesedler»
Begrunnelsen for å trykke disse sedlene, var pengemangelen mellom befolkningen, og formålet ble hevdet å være ”at sette Rigets Indvaanere i stand til med større Lethed at afdrage de paabudne Skatter”. På folkemunne ble sedlene kalt «prinsesedler».
Sedlene ble fabrikkert ved stattholderens sekretariat av hans egne kontorfunskjonærer, og dette tydet vel på at dette ikke var noen vanlig framstilling av offisielle betalingsmidler; det dreide seg om krisepenger i en krisesituasjon.
Kvalitetspapir fra Eker Papirfabrikk
Hvordan skulle man så skaffe papir til trykkingen av sedlene? Papiret måtte være av en viss kvalitet, og man måtte handle raskt. Man hadde ikke tid til å vente på framstillingen av spesialpapir. Det viste seg at Eker Papirfabrikk i Vestfossen – papirmølla på folkemunne – hadde alminnelig godt skrivepapir på lager, og ble dermed leverandør av seddelpapir. Denne fabrikken var for øvrig kjent for den gode kvaliteten på sitt papir.
Bare en uke etter at stattholderen hadde underskrevet kunngjøringen om de nye sedlene, var de første sedlene ferdige.
Falsknere
Men kronprins Carl Johan erklærte at alle som var i besittelse av disse sedlene var falsknere. Dette medførte at folk fikk en viss skepsis til stattholderbevisene, og man stoppet utstedelsen etter kort tid. Bare vel en måned etter at sedlene var satt i omløp, begynte man å snakke om å inndra bevisene. Men først 21. januar 1815 annonserte Riksbanken at den ville begynne inndragningen, og alt innen 15. april 1815 var 99 % innløst. Litt av et resultat, når man vet hvor lite utvikla infrastruktur det var i landet den gangen…
Sedlene skulle så tilintetgjøres, og kl. 11.00 19. mars 1817 ble de innløste sedlene brent i full offentlighet på Akershus festning.