Hoen-skatten

«Månedens kulturminne» (mars 2012)

Tekst: Bent Ek
01.03.2012

Foto: Kulturhistorisk Museum/Ove Holst.

I august 1834 hadde husmannen Halvor Torstensen Kværnmoen tatt seg arbeid som grøftegraver og var i ferd med å drenere ei myr ved gården Nedre Hoen. Han var nesten ferdig med jobben da spaden støtte mot metall. Det viste seg å være en stor gullring, og ved nærmere undersøkelse dukket det fram den ene kostbare gjenstanden etter den andre. Til sammen ble det gravd fram 2,5 kg reint gull – den største gullskatten fra vikingtida som er funnet i Skandinavia til dags dato. Funnstedet har siden vært kjent under navnet «Gullmyra».

Gårdbruker Borger Christophersen Hoen kontaktet straks professorene Keyser og Holmboe ved Universitetet i Christiania, og skatten fikk sin rettmessige plass ved Universitetets Oldsakssamling – som i dag er en del av Kulturhistorisk Museum i Oslo. Der er den fortsatt utstilt og regnes som en av museets store attraksjoner.

Borger Hoen og Halvor Torstensen delte finnerlønnen, som var på hele 2030 spesidaler. Halvor kjøpte seg en gård i Sandsvær for sin andel. Borger Hoen ble seinere ordfører på Eiker, stortingsmann og direktør for Ekers Sparebank. Etterkommerne hans bor fortsatt på Nedre Hoen, og der oppbevares fremdeles spaden som ble brukt da skatten ble funnet.
 
Hoen-skatten viser at vikingtidas eikværinger hadde utstrakte internasjonale forbindelser. Noen av gjenstandene, blant annet den store treflikede gullspenna, stammer fra Frankerriket, som var Europas mektigste stat i tidlig middelalder. En fingerring er av angelsaksisk opprinnelse, noen mindre gullsmykker stammer fra det sørlige Russland, og et større gullsmykke har en innskrift med greske bokstaver. Myntene er et kapittel for seg – her var det gamle romerske og bysantinske gullpenger, men også nyere av både arabisk og frankisk opprinnelse. De yngste myntene er fra 852, så skatten må ha blitt lagt i jorda seinere enn det.

Spaden som ble brukt da skatten ble funnet i 1834. Foto: Kulturhistorisk Museum/Eirik Irgens Johnsen .

Hvordan havnet en slik skatt i ei myr på Eiker? Ble den senket i myra som et offer til gudene, eller ble den gjemt unna i ufredstid for ikke å falle i fiendens hender? Var det eikværinger på blodig vikingetokt som hadde ranet skatten, eller ble den ført hjem av fredelige handelsmenn. Det har vært mange teorier og gjetninger opp gjennom årene, men vet vi fortsatt ingenting sikkert om dette.
 
På begynnelsen av 2000-tallet ble det gjennomført et internasjonalt forskningsprosjekt der eksperter fra mange land deltok. Dette kastet nytt lys over skatten, og det viste seg at svært mange av gjenstandene er produsert i Skandinavia. Det gjelder de tallrike glassperlene, men også noen av de store gullringene. Derfor kan ikke hele skatten ha blitt ført samlet hjem til Eiker som bytte i et vikingtokt.
 
Mest sannsynlig har nok disse verdisakene blitt samlet inn gjennom et langt liv, kanskje gjennom flere generasjoner. En del av gullsakene kan nok ha blitt ført hjem som bytte fra kirker og klostre på kontinentet etter vikingenes herjinger. Andre praktgjenstander kan ha funnet veien til Eiker gjennom fredelig byttehandel. En del av sakene er kanskje til og med framstilt av lokale håndverkere på Eiker!
 
Hoen-skatten er utstilt ved Kulturhistorisk Museum i Oslo. Alle bilder er gjengitt med museets tillatelse.

Trefliket gullspenne fra Frankerriket. Foto: Kulturhistorisk Museum/Eirik Irgens Johnsen

Perler og hengesmykker. Foto: Kulturhistorisk Museum/Ørnulf Hjort-Sørensen.