Høibakks konditori i Mjøndalen
Tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen NE
01.03.2012/12.04.2012

Skjøtet på overdragelsen av tomta i Møllergata fra Alette Krogsrud til Kolbjørn Høibakk. Fra Marit Høibakk/Eiker Arkiv.

Foto tatt ved innflyttingen i Storgata (Møllergata) i 1955. Interiøret er laget av Ruud på Hamar. Foto fra Marit Høibakk.

Fra åpningen i Møllergata i 1955. Fra venstre Kolbjørn Høibakk, Inger Lise Hval, Randi Evensen, Alfhild Nilsen, Gerd Høibakk, Bottolf Skjønnegård. Foto fra Marit Høibakk.

Kolbjørn Høibakk i bakeriet i Storgata. Foto fra Marit Høibakk.

I Høibakks bakeri ca. 1970. Fra venstre Bottolf Sjønnegård, Kolbjørn Høibakk og Jan Høibakk. Foto fra Betty Sjønnegård/Eiker Arkiv.

Forsiden på jubileumsheftet fra 50-års jubileet i 1987. Fra Marit Høibakk/Eiker Arkiv.
Høibakks konditori var og er en institusjon i Mjøndalen, som vel de fleste godt voksne oppvokst i bygda har et forhold til. Her forteller Marit Høibakk familiebedriftens historie…
Kolbjørn fikk sin læretid i Bergen hos Baker Brun, og med et lån på 500 kroner startet han sin egen bedrift i Arbeidergata i Mjøndalen høsten 1937. Lokalene var nærmeste nabo til Krogsrudgården, og Arne Borgen drev herrefrisørsalong i samme hus.
Kolbjørn giftet seg med Bergensjenta Astrid f. Næss, og sammen med Kolbjørns søster Alfhild drev disse bakeri og konditori i mange år.
Fra starten var det mest konditorvarer -kaker og iskrem. Bare en liten del var brødproduksjon. Isen ble produsert ved hjelp av is som ble skåret på Drammenselva og Hagatjern og oppbevart på nærmeste kalkovn i sagflis.
I 1947 ble nytt kjølesystem innkjøpt, og isproduksjonen ble mye enklere. Iskrem ble en av firmaets store suksesser – Høibakks Spesial med sjøllaga is og kjeks med krem og syltetøy var helt fram til 1984 en stor artikkel. Da var det slutt med egenprodusert is og kjeks.
Straks etter krigens slutt i 1945 kjøpte de tomt i Møllergata av Alette Krogsrud. Det var behov for større plass, men det gikk 10 år før dette ble en realitet. Nybygget ble åpnet 10. mai 1955 – to etasjer med bakeri, konditori og utsalg i 1. etasje, legekontor, tannlegekontor og leilighet i 2. etasje. Dette ble et skikkelig treffsted for mange, og særlig ungdommen samlet seg her etter kinobesøk da konditoriet var åpent til kl. 22.00.
Jan begynte som lærling i 1957, tok svennebrev og mesterbrev og overtok firmaet 1. juli 1978 sammen med kona Marit. Bedriften har vært opplæringsbedrift i mange år, og Jan satt i fagopplæringsnemda i fylket.
Bedriften hadde i disse årene en god del leveranser til kantiner og butikker. Vaffelrøra var særlig populær blant foreninger og lag, og ble solgt i 10 kg og 5 kg bøtter.
I 1990 ble bedriften utvidet med egen filial på Spareland i Krokstadelva. Daglig leder var sønnen Ole Christian Høibakk. Han overtok også en del av kontorarbeidet da data gjorde sitt inntog.
Filialen gikk veldig godt, men fikk det tyngre da Steen & Strøm overtok og det ble ombygging og «tvangsflytting» til 2. etasje i Buskerud Storsenter. Kontrakten utgikk i 1996, og fra da av var det kun egen butikk i Mjøndalen.
Fra 2005, 1. januar, ble driften av bakeriet og butikken utleid til Jan Erik Pedersen under navnet Høibakk Konditori A/S. Hele eiendommen ble høsten 2009 solgt til SRA, Svein Roar Andersen – og Marit og Jan ble pensjonister.
Fra 50-års jubileumsheftet i 1987 har vi hentet følgende:
Askeladden som dro til Vestlandet for å finne lykken…
I begynnelsen av trettiåra dro han fra arbeidsledigheten i Mjøndalen over fjellet til Helle i Sunnfjord hvor onkelen, Jørgen Helgerud, hadde teglverk og kunne gi ham arbeid. Meningen var at onkelen skulle hjelpe ham til lærlingeplass i murerfaget i Bergen, men skjebnen ville det anderledes…
Hos murmesterne var det ikke plass, men derimot hos bakermester brun i konditoriet var det læreguttplass, og slik ville tilfeldighetene at det ble mjøl og ikke sement! Og hos baker Brun arbeidet også ei vakker bergensjente som het Astrid…
I 1937 reiste han tilbake til Mjøndalen med svennebrev i lomma, men med hjertet tilbake i byen mellom syv fjell.
Den 13. november startet han sin egen bakeribedrift med utsalg og konditori i Arbeidergata, nærmeste nabo til Krogsrudgården. Året etter kom Astrid fra Bergen, og sammen dro de i gang Høibakks Konditori.
En av hans gode og mest trofaste medarbeidere helt fra starten var søstera Alfhild, som fremdeles rekker en hjelpende hånd når det trengs. For øvrig har vi en meget trofast stab hvor Sigrid Juritsen er nestor på laget med over 30 år i bedriften, og Anne Lise Knudsen og Gerd Bjerkedokk har vært hos oss i 20!
Før 1947 ble det laget iskrem ved hjelp av naturis som ble skjært både i Drammenselva og på Hagatjern. denne ble lagra i sagflis på Kalkovnen (ved drosjeholdeplassen). I 1947 ble det altså kjøpt inn kjøleutstyr, slik at iskremproduksjonen ble enklere. Iskrem ble en av firmaets store suksesser! produksjonen av egen is opphørte i 1984 da omkostningene ved innstallasjon av utstyr etter dagens krav ble for store. Men vi selger fremdeles Høibakks Spesial med is/krem/syltetøy i Alfhildkjeks!
Tidlig på femtitallet ble nåværende forretningsgård i storgata planlagt, og 10. mai 1955 åpnet vi dørene til ny butikk og kafe.
Det ble et sted å være for både ungdom og eldre, og den gang hadde uka sju dager, søndagsåpent var en selvfølge, og åpningstiden strakk seg helt til klokken 22.00 flere kvelder i uka! Det var mens Folkets Hus ennå var i live, og fjernsynet bare eksisterte i «junaiten»!
Utvidelser og ominnredninger har gått slag i slag siden. bakeriet ble utvidet i 1965 med 40kvadratmeter, og ny tralleovn innstallert i 1973. Kafeen ble utvidet i 1072 og teller nå 78 sitteplasser.
Da vi overtok 1- juli 1978 var det likevel mye å ta fatt på. I 1980 kom nye disker og omlegging til selvbetjening i kafeen. Kjøkkenet gikk vi løs på i 1982, og for to år siden skiftet vi ut resten av kafemøblene fra 1955!
Jan begynte sin læretid i 1957 og tok svennebrev i 1963 og mesterbrev i 1968. Etter dette er det bare utdannet en svenn i konditorfaget, før vi i jubileumsåret kan presentere en rykende fersk, nemlig Lene Skinnes. I bakeriet har vi også Rune Andreassen.
Utvalget i disker og hyller har variert opp gjennom årene. «Rasjonalisering, økt produktivitet» er åttiårenes slagord. Konkurransen er vel tøffere enn noen sinde, derfor er det viktig å finne sin plass! Brødkrigen nådde oss for noen år siden, derfor har det foregått en omlegging til mer spesialbrød; Havrebrød, VM-brød og vårt flaggskip Eikerbrød, som er vår egen oppskrift. Konditorvarer og fersk gjærbakst er i heven som aldri før. Vi håper at gode håndverkstradisjoner fremdeles har muligheter i framtida, og at Høibakks konditori vil befinne seg i sentrum!

Jan Høibakk glaserer massariner i bakeriet i Storgata ca 1965. Foto fra Marit Høibakk.