Print Friendly, PDF & Email

Hokksund stasjon – et vedtaksfredet kulturminne

 
“Månedens kulturminne” (november 2006)
Tekst/foto: Bent Ek
01.11.2006

Det er ikke mange av “nyere tids kulturminner” (nyere enn 1536) som oppnår å bli fredet. På hele Øvre Eiker finnes det bare 11 slike vedtaksfredede kulturminner. Ett av dem er eksepdisjonsbygningen på Hokksund jernbanestasjon. Ifølge Riksantikvaren er stasjonsbygningen “et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen, og tilhører de eldste og best bevarte bygningene på banestrekningen Drammen – Randsfjordbanen. Både interiør og eksteriør ble fredet i 2002.

 

Denne høsten er det 140 år siden jernbanen kom til Eiker. I oktober 1866 kunne nemlig den første delen av Drammen-Randsfjordbanen, mellom Drammen og Vikersund, tas i bruk for midlertidig trafikk. Da sto også den første stasjonsbygningen i Hougsund ferdig. Stasjonen og jernbanen kan altså feire et lite jubileum i år, selv om den offisielle åpningen av Randsfjordbanen først fant sted den 12.oktober 1868.
 
Den opprinnelige stasjonsbygningen var en forholdsvis liten trebygning i sveitserstil. Den brant imidlertid ned etter knapt 30 år, i 1895. Den nye ekspedisjonsbygningen som ble reist, var et bygg av helt andre dimensjoner. Den vitner om ei ny tid, om et bondesamfunn som var i ferd med å bli forvandlet til et moderne industrisamfunn.
 
Den nye stasjonsbygningen ble bygd etter arkitekt Paul Armin Dues tegninger, og er vel et fint eksempel på den “historisismen” som fortsatt sto sterkt innenfor arkitektur og kunst på denne tida. Vi finner elementer både fra middelalderens romanske arkitektur og fra renessansens bypalasser, ifølge kunsthistorikerne. At det også ble en vakker og storslagen bygning, trenger en imidlertid ikke å være ekspert for å fastslå.
 
Det var nettopp på denne tida at området rundt stasjonen så smått begynte å få preg av stasjonsby. I 30 år hadde jernbanestasjonen ligget et godt stykke unna det egentlig Haugsund, dagens “Gamle-Hokksund”. På Sundbakken fantes det bare noen få husmannsplasser, bebodd av tømmerfløtere, fiskere og røyerter. Men på 1890-tallet begynte ting å skje. Haugsund meieri ble anlagt, og Ekers jernstøperi utviklet seg fra en liten smie til en moderne industribedrift. Det kom apotek, forsamlingslokale, hotell og forretninger, og da kommuneadministrasjonen og banken satte opp et nybygg rett ved jernbanestasjonen i 1916, markerte det at sentrum for alvor hadde flyttet seg fra Gamle-Hokksund til Sundbakken. Hokksund var blitt en stasjonsby.

Ett av de eldste bildene fra Hougsund stasjon, antagelig fra omkring år 1900.

Yrende liv på stasjonen i 1920, det året navnet ble endret til Hokksund.

Foto: Olav Homlebekk

Sidelinjen fra Hokksund til Kongsberg, som ble bygd 1871-72, ble elektrifisert alt i 1923, som en av de første jernbane-strekningene i landet. Derimot gikk lokaltogene til Hønefoss fortsatt med damp til et stykke ut på 1950-tallet. Dermed var også den store “kølariggen” (til venstre på bildet) og vanntårnet (i bakgrunnen til høyre) en del av bildet på Hokksund stasjon.

“Stasjonsbyen” er nettopp det navnet forfatteren Anders Bye bruker som navn på det lille tettstedet på Østlandet som dukker opp i flere av bøkene hans, og der en del av personene er født og oppvokst eller er knyttet til på andre måter. Slik har Hokksund på mange måter blitt Stasjonbyen med stor S – på godt og vondt. At stasjonen og stasjonsbygningen har spilt et vesentlig rolle i lokalmiljøet. Den var et samlingssted, et sted for nyhetsformidling og sladder. Og de fleste av den eldre garde har nok en eller annen god historie fra jernbanerestauranten, der Helga Sørby sto for serveringen i mange år. Stasjonsbygningen blir dermed et viktig kulturminne, ikke bare fordi den har høy arkitektonisk verdi, men også fordi den har hatt en så sentral plass i Hokksunds historie, som et sted det knytter seg mange minner til.

Hokksund er i dag en del av lokalnettet rundt Oslo og er fast stoppested på strekningen Kongsberg-Eidsvoll. Daglig stopper mer enn 20 tog i hver retning for å ta med passasjerer.

Stasjonsbygningen var den samme for 30 år siden, men den gangen var den gulmalt. Dette fine vinterbildet fra februar 1976 og flere andre bilder av stasjonen finnes på Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase.

 

Det gamle godshuset er en av de eldste bygningene ved stasjonen.

Bygningene etter Norsk Staalstøperi, som var i drift en kort periode rundt 1920, ble seinere kjøpt av NSB og brukt som lokstall. De eies nå av Jernbaneverket og rommer snekkerverksted, sveiseverksted, malerverksted m.m.

Den store svingskiva som ble brukt til å snu damplokomotivene som gikk på strekningen Hokksund-Hønefoss. I og med at de elektriske lokomotivene kan kjøres i begge retninger, er det ikke lenger behov for dette, men svingskiva ligger fortsatt der som et minne om gamle dager.