Hokksund Ungdomsskole – historie

Av Per Ivar Søbstad
Oppdatert 28. mars 2006 

Øvre Ekers Middelskole ble etablert i Haugsund i 1902

Middelskolen i Øvre Eiker. 
Hokksund ungdomsskole kom i gang i 1971, men den eldste bygningen hadde vært husrom for middelskole og realskole lenge før det. Bildet viser den opprinnelige bygningen til den kommunale middelskolen fra 1902. Området foran hovedinngangen her ligger inne i vestibylen til dagens skolebygning. Selve inngangen og trappen innenfor må ha ligget der kopirommet er i dag. Herman Wildenvey var blant de første elevene som begynte her i 1902

Middelskolen, eller som den opprinnelig het: «Øvre Ekers kommunale høiere almenskole», ble tatt i bruk 22. august 1902 og høytidelig innviet 25. august. Den skolepolitiske bakgrunnen for dette, var at det kom en lov om høyere allmennskoler i 1869. Etter 3 år i allmueskolen eller en forberedelsesskole kunne elevene gå over til en 6-årig middelskole med latinlinje og engelsklinje. Den høyere skolen ble reformert ved lov av 1896. Middelskolen ble da 4-årig og fulgte etter 5 års folkeskole eller annen forberedende undervisning. Det første forsøket på å få i stand en middelskole i Øvre Eiker, kom i 1885.  

Stasjonsmester J.A. Hansen med flere søkte kommunen om et bidrag for å få i gang en privat skole i Hokksund. Men saken ble «udsat indtil videre» og det kom ikke noe resultat ut av dette. Den private middelskolen ble derfor nedlagt etter et par år. I 1897 ble det opprettet en privat middelskole i Vestfossen med tre klasser og 34 elever. 9. september 1898 nedsatte skolestyret en komite angående opprettelse av en kommunal middelskole for Øvre Eiker. Arbeidet gikk tregt. Alle utkast ble i tur og orden lagt til side i frykt for at omkostningene skulle bli større enn hva herredsstyret kunne godkjenne.

Så skjedde det ikke noe vesentlig før grosserer G. P. Braathen (1849-1911) entret scenen i 1900, men da skjedde ting fort. Gustav Peter Pettersen Braathen, som han egentlig het, ble født i Hougsund (Hokksund). Faren eide Lerberg gård og et garveri i Gamle-Hokksund. Braathen fullførte landbruksskolen. Han oppholdt seg i Sverige om somrene og han giftet seg med Anna Lous fra Kristiansund. Braathen lånte penger av en nabo og investerte disse i trelastbransjen i Sverige hvor han også bosatte seg etter hvert. Etter iherdig innsats ble han snart en stor skogeier og han drev flere sagbruk og andre foredlingsbedrifter. Han ga bort store summer av sin formue både til sitt gamle og nye fedreland. Men tilbake til begivenhetene i Hokksund år 1900:

1. september 1900: G. P. Braathen skriver til ordføreren og forteller at kr. 20.000 er satt inn på Ekers sparebank. Pengene kan disponeres til bygging av en kommunal middelskole forutsatt at den bygges nær jernbanestasjonen og at skolen om mulig skal stå ferdig til skolestart høsten 1902.

1. oktober 1900: Komiteen av 1898 får fart på seg og leverer snart en innstilling til herredsstyret med anbefaling om å sette i gang arbeidet med å bygge skolen. Innstillingen er et grundig arbeide som inneholder budsjett for de tre første skoleårene, og den inneholder også enkle fagplaner for de ulike fagene: religion, norsk, tysk, engelsk, historie, geografi, naturkunnskap, regning og matematikk, skriving, tegning, håndgjerning, legemsøvelser og sang. I budsjettet forutsatte komiteen at den private middelskolen i Vestfossen ble nedlagt, og at materiell og inventar derfra kunne overtas av den nye skolen. Elevene skulle også overføres til Hokksund. Skolestyret anbefalte forslaget med 10 mot 4 stemmer.

3. desember 1900: Forslaget forelegges for formannsskapet som behandler saken på en noe arrogant måte ved å sende den tilbake til skolestyret for nærmere utredning.

10. desember 1900: Herredsstyret behandler saken. Formannsskapets innstilling ble forkastet med 16 mot 12 stemmer. Det ble deretter vedtatt å bygge skolen på grunnlag av skolestyrets forslag med 22 mot 6 stemmer.

Like etterpå fikk kommunen gratis tomt til middelskolen av G. P. Braathen.

22. august 1902: Skolen tas i bruk av 60 elever fra Eiker og Modum fordelt på tre klassetrinn. Den flotte bygningen er tegnet av arkitekt Haldor Larsen Børve ( 1857-1933) og oppført av drammensfirmaet «Gulbrandsen». Børve ble født i Ullensvang, fikk sin utdannelse i Hannover og startet sin egen praksis i Porsgrunn i 1889. Han var en dyktig arkitekt som bl.a. er kjent for å ha tegnet Dalen hotell, Porsgrunn rådhus og en rekke kirker. Bygningen minner om Sandefjord skole som Børve hadde tegnet et par år tidligere. Skolens første bestyrer var adjunkt S.A. Tufte. Det øvrige lærerpersonalet var cand. theol. F. Fladmark, cand. filos. Maren Knudsen og lærer T. Arnestad. I tillegg var det noen timelærere, en kasserer og en skolelege. Skolebygningen hadde kostet 36.000 kr. Den ble forsikret for 41.000 kr og inventaret ble forsikret for 3.000 kr. Etter ønske fra Braathen ble det over døren satt opp et motto for skolen: «Det største som Gud kan give er ikke at kalles berømt og stor, men menneske ret at blive.» Dette mottoet er hentet fra Bjørnsons «Arne».

25. august 1902: Skolen innvies. Denne begivenheten er grundig beskrevet i Norsk Skoletidende 29. november 1902. Mer om denne begivenheten under.

30. august 1902: Ekers sparebank bevilger et rentefritt lån på kr 15.000 til skolen. Dette lånet var innfridd i 1907.

Middelskolen innvies.
Innvielsesfesten ble holdt noen dager etter at skolen ble tatt i bruk fordi hovedpersonen, G.P. Braathen, ikke kunne komme før. Høytideligheten fant sted i skolens gymsal, som i dag fungerer som datarom, og begynte med en sang skrevet av sogneprest Rømcke (han som bl.a. også har skrevet Fiskumsangen):

Vor bygning lys og vakker
den venter nu sin daab.
Men op mod bratte bakker
gaar veien til vort haab,
ti ei vi haaber mindre
end lys fra sandheds Gud
maa her som stjerner tindre
og straale herfra ud.

Mod alt, som vil formørke
det lyse barnesind,
mod alt som vil fortørke
hver spire spæd og fin,
vi værne vil og frede
en hegnet urtegaard
og plante, vande, lede
til frugt i modnings aar.

Skal ugræsfrø oprykkes
og sæd til liv faa gro,
ja, skal vor plantning lykkes,
maa lyset hos os bo:
Saa vidner lysets fader at
lyset det er godt,
og derfor, vidt vi lader
for lyset døren op.

Det sandheds lys fra oven
gjør sjælen sterk og fri –
ja, fri som fugl i skoven,
og derfor beder vi:
Du sandheds aand, du bære
med sterke vingeslag
hver som skal lede, lære
her under dette tag!

Sogneprest Gudbrand Tandberg Rømcke Foto: Eiker Arkiv

Deretter orienterte komiteens formann, kirkesanger Andersen, om forarbeidet til byggingen av skolen. Så ble skolen formelt overlevert fra komiteen til kommunen. Ordfører R. Næss takket og fremholdt Braathens sentrale rolle i opprettelsen av en ny skole. Braathen på sin side ønsket hell og velsignelse over skolens virksomhet. Skolestyrets formann, H. Warlo, tok formelt imot skolen. Deretter ble Gustav Jensens sang «Herind skal samles aar for aar» sunget. Innvielsestalen ble holdt av statsråd Wexelsen. Han tok utgangspunkt i skolens motto «Det største som Gud kan give er ikke at kalles berømt og stor, men menneske ret at blive.» Wexelsen fremholdt at et «ret menneske» ble man først som sann kristen. Til slutt ble «Gud signe Noregs land» sunget stående av forsamlingen.

Senere var det festlig lag på lokalet Folkvang hvor man tilbrakte noen timer i vennskapelig samvær med servering og en rekke taler.

Herman Portaas.
Bestyrer Tufte var svært påpasselig når det gjaldt orden og disiplin i skolen. Men noen visste å utnytte uklarheter i reglementet. Det gjaldt i hvert fall Herman Portaas (senere Herman Wildenvey) som kom fra Portåsen i Nedre Eiker. Han var nemlig blant de første elevene som begynte ved skolen i 1902. Da Herman hadde vært borte i to dager, forklarte han at han hadde vært en tur i Nedre Eiker. Han hadde ikke sett noe i ordensreglene om at det var forbudt. Skolerådet måtte motvillig gi ham rett i det og han slapp straff. Men bestyreren måtte gå rundt i klassene og si at det ikke var tillatt å opptre på denne måten. Herman fikk utgitt sin første diktsamling samme år som han begynte her. Diktsamlingen het «Campanula». Boken ble opprinnelig trykt i Drammen, men Herman ville gjerne ha Kristiania som utgiversted. Derfor ble utgivelsen flyttet, og drammensutgaven forsvant. Herman sluttet ved middelskolen allerede ved juletider og begynte fra nyttår 1903 ved Tønders skole i Kristiania for å ta eksamen artium.

Herman Wildenvey

Et av Herman Wildenveys senere dikt, «Venninner», fra diktsamlingen «Den glemte have» (1920), har sitt utspring i skoletiden her. En av venninnene som beskrives i diktet, heter Margrete. Denne Margrete begynte på middelskolen samtidig med Herman i 1902. Herman og Margrete hadde før dette også gått sammen på amtskolen under skolestyrer Færden. Herman hadde et godt øye til Margrethe Lysaker som hun het. Han skrev også et vers i minneboken hennes 15 år gammel. I følge diktet «Venninner» var hun den peneste og flinkeste jenta i klassen. Første vers av diktet lyder slik:  

Den peneste piken i klassen
var ubetinget Margrete. –
Hun satt på den øverste plassen
som på et førersete.
Og pen – var hun ikke bare,-
men også forferdelig flink!
Lærerne kunne hun svare
og spørre som lynildblink….  

Margrethe tok for øvrig sin middelskoleeksamen allerede i 1904 som en av de ti første som gikk ut herfra. Hun var beste elev med S.tf. (særdeles tilfredsstilende) som hovedkarakter. Margrethe ble senere lærerinne ved Strømsø skole. Den som har fortalt meg denne historien, er min kollega ved Hokksund ungdomsskole, Hanne Lysaker Næss. Margrethe var nemlig tanten til hennes far!

Krigsårene.
9. april 1940 ble elevene sendt hjem på ubestemt tid. Det fulgte en tid med mye forvirring, og det var ikke mulig å holde skole. Under krigen ble mange skoler i Drammensområdet rekvirert av tyske avdelinger. Det skjedde også her. Men bare for perioden april/mai. Av ukjente grunner forsvant de etter kort tid og undervisningen kunne tas opp igjen etter en grundig rengjøring av rommene. Men truselen om rekvirering hang hele tiden over skolen, og høsten 1944, etter at området hadde vært i unntakstilstand en tid, ble skolen igjen inntatt av nazistene. Provisoriske skolelokaler og timeplaner ble ordnet, men så forsvant tyskerne igjen nesten før man rakk å ta i bruk disse lokalene. I denne tiden tilhørte både bestyreren og en lærerinne NS, men ingen var redd for angiveri, og nazistiske lærebøker ble ikke innført. Elevene hadde en klar nasjonal holdning. De få NS-elevene ved skolen ble utsatt for isolasjon og stillferdig irritasjon fra de andre.

Fra middelskole til realskole og gymnas.
Skolens offisielle navn var langt og vanskelig: «Øvre Ekers kommunale høiere almenskole». Navnet ble endret et par ganger i tråd med nye rettskivningsregler, først til «Øvre Eiker kommunale høyere almenskole» og deretter til «Øvre Eiker kommunale høgre allmennskole». Til daglig snakket de fleste bare om «middelskolen», og fra 1942 «realskolen», som ble innført ved lov av 1935. Realskolen var en treårig skole som bygde på sjuårig folkeskole. Selve skolebygningen ble stående stort sett uforandret fram til 1956. Da ble det bygd en klasseromsfløy mot sørvest (mot jernbanen). I 1959 ble det bygd en ny gymnastikkavdeling i enden av denne fløya. I 1961 kom en ny fløy mot Brugata. Den inneholdt naturfagavdeling og klasserom.

Til tross for utvidelsene ble det akutte plassproblemer ganske snart. Det ble derfor i all hast bygd en Moelvenpaviljong som en midlertidig løsning i 1962. Den ble tatt i bruk januar 1963. Det akutte plassbehovet hadde ikke minst sin årsak i at gymnaset (i dag Eiker vgs) hadde midlertidige lokaler på skolen. Dette provisoriske bygget kom til å stå helt til 1998 da et nytt tilbygg til skolen sto ferdig. Høsten 1960 kom den første gymnasklassen til skolen som en midlertidig ordning. Året etter ble det tatt opp to nye gymnasklasser. Gymnasene i Drammen var på den tiden sprengt og det ble vanskelig å komme inn der. Det var derfor et stort behov for et nytt gymnas i Eiker/Modum og Hokksund pekte seg ut som et sentralt sted. Det gamle, lange skolenavnet gjaldt fortsatt. Først i et rundskriv fra departementet i 1964 står det at betegnelsen «høgre allmennskole» skal utgå. Flere av gymnaselvene i paviljongen, eller «kanininburet», som den også ble kalt, har senere gjort seg gjeldende på ulike måter. Den første russeformannen fra 1964 ble utnevnt til kriminalsjef etter Arne Huuse i 1998. Statssekretær Trond Prytz i Justisdepartementet satt på vindusrekka i paviljongen i sin tid. Kværnersjefen Erik Tønseth har også slitt de gamle rørstolene her. Fra 1965 ble gymnaset kalt Hokksund Gymnas. De holdt fortsatt til i de samme bygningene som realskolen. I denne perioden hadde gymnaset og realskolen felles ledelse og i stor grad også felles lærere. Realskolen ble betraktet som en del av Hokksund gymnas helt til ungdomsskolen ble igangsatt her i 1971. Likevel var realskolen en kommunal skole mens gymnaset var fylkeskommunalt. Men stortinget hadde vedtatt i 1962 at det skulle bygges et fast, «rent» gymnas i Hokksund. En ny skolebygning for gymnaset sto ferdig i 1967, og gymnasklassene flyttet da dit.

Hokksund ungdomsskole.
I 1969 ble ungdomsskolen vedtatt innført i Øvre Eiker kommune. Dette var relativt sent. Til sammenligning ble Veiavangen ungdomsskole i Nedre Eiker tatt i bruk i 1962 som den første i Buskerud. Men Øvre Eiker hadde ikke hastverk med omleggingen fordi realskolen var såpass bra utbygd. Skolen måtte ombygges fra realskole til linjedelt ungdomsskole med ca. 4.200 kvm i 1969. Arkitekt for ombyggingen var H.P. Evensen, Drammen. Ombyggingen førte til store forandringer. Det var stor uenighet om den gamle skolebygningen skulle få beholde sitt opprinnelige ytre utseende. I formannsskapet var fem for bevaring og fem imot. Siden ordfører Hakavik kvidde seg for å bruke sin dobbelstemme, gikk saken videre til kommunestyret. Det var også her sterke meninger for og imot og avstemningen endte uavgjort, 20 representanter var for bevaring og 20 var mot. Ordføreren ble tvunget til å bruke sin dobbelstemme for å avgjøre striden. Slik gikk det til at den gamle vakre bygningen fikk tredje etasje fjernet og gjenværende vegger ble forblendet med teglstein. Et flott stykke arkitektur var dermed forvandlet til en firkantet blokk. Men skolen fikk ny og romslig formingsavdeling, ny administrasjonsavdeling, arbeidsrom for lærerne og personalrom med garderober. Da ombyggingen var ferdig i 1971, fremsto bygget som et godt og funksjonelt skoleanlegg. Årstallet (1902) i smijern som sto over inngangsdøren, ble tatt vare på og satt opp på veggen i en trappeoppgang nær den opprinnelige plasseringen.

Vestfossen ungdomsskole kom i gang i 1970 som den første i Øvre Eiker. Skolen tok også i mot 7.-klassinger som tilhørte Hokksund ungdomsskolekrets. Disse Hokksund-elevene fullførte ungdomsskolen i Vestfossen. Men fra 1. januar 1971 ble det tilsatt en rektor (den gang kalt skolestyrer) ved Hokksund ungdomsskole. Undervisningen kom i gang august 1971 med 99 elever fordelt på fire 7.-klasser. Samtidig startet man avviklingen av realskolen. De siste realskoleelevene tok sin eksamen her i 1973. Ungdomsskoleelevene kom fra Skotselv og Hokksund krets. I 1977 ble også Røren krets overført til Hokksund ungdomsskole. Da fulgte det noen år hvor skolen var ganske «overbefolket». På det meste var elevtallet oppe i 442, fordelt på 16 klasser. Det var derfor en stor avlastning for skolen da Skotselv skole ble utbygd og kunne huse sine egne ungdomsskoleelever fra 1981. Utbyggingen i Skotselv ble forsert, for ellers hadde Hokksund ungdomsskole måttet ta imot 174 7.-klassinger den høsten! Sverre Høivik var rektor ved skolen fra starten av og frem til 1. august 1993 da han ble avløst av Grethe Lande som fortsatt er skolens rektor.

Tidslinje for større bygningsmessige forandringer
Bygninger – Innvendig arbeid

1902Bygningen står ferdig og tas i bruk 22.august. Innvielsesfest 25. august
1907Sløydsal for 24 gutter innredes i loftsetasjens vestre fløy.
1916Skolen får elektrisk belysning. I 1936-39 får klasserommene moderne lysarmaturer.
1917Tegnesal innredes i østre fløy
1923Trapper og korridorer forandres pga brannfaren. Det blir to utganger.
1937Sentralfyringsanlegg installeres. Fra begynnelsen var det bare vedovner på skolen, og da kunne det hende at temperaturen i klasserommene kom ned i 8 grader. Fra 1910 ble det bedre, for da fikk skolen koksovner.
1942-43To rom i 2. etasje ominnredes til spesialrom for naturfagene.
1943-44Nedblåst vedskur gjenoppbygges
1956Ny klasseromsfløy mot sørvest (mot jernbanen)
1959Nytt gymnastikkbygg i enden av fløyen.
1961Sløydsal i enden av fløyen tas i bruk etter påske
1961Ny fløy mot Brugata med klasserom og naturfagavdeling
1963Ny Moelvenpaviljong tas i bruk i januar som provisoriske lokaler (revet først i 1998).
1969-71Skolen bygges om til ungdomsskole. Det ble ny og romslig formingsavdeling, ny administrasjonsavdeling, arbeidsrom for lærerne og personalrom med garderober. Den opprinnelige bygningen ble forandret til det ugjenkjennelige.
1998Den gamle Moelvenpaviljongen ble revet og en ny fløy mot Rådhusgata ble bygd
    

Kilder:
Nils Johnsen: «Eker» (1914), «Indstilling angaaende oprettelse af en kommunal middelskole for Øvre Eker» (1900),
Eikerminne (1987), «Hokksund ungdomsskole 1971-1996» (1996),
ØEK: «Skolen i Øvre Eiker gjennom 250 år» (1989),
Store Norske Leksikon og Jan Henrik Eriksen: «Videregående utdanning i Hokksund 1902-2002» (2002).
DT: 30. juni 1998 og
NBBS.

Takk til Hanne Lysaker Næss og Ingrid Hals for gode tips.