Print Friendly, PDF & Email

Hundreåring fra Nedre Eiker.
Intervju i DT og BB 1969.

Tekst: Gjermund Glittfjell
Tilrettelegging: Magne Grønvold
Februar 2021

I et intervju med Drammens Tidene og Buskerud Blad forteller Lina Juritsen om sin oppvekst i Solbergelva i tiden rundt 1870-1880. Det er fotograf Sagen og journalist «Sør» som besøker hundreåringen på Nedre Eiker pleiehjem i 1969.

Selv sier hun at hun ikke føler seg annerledes enn det hun har gjort. “Litt støl og stiv er en jo, og beina kunne vært bedre“.

Hun begynte på Solberg Spinderi i 10 årsalderen, da Oluf Rydgren var sjef. “Rydgren kunne nok være streng, men ikke for streng heller, bare vi gjorde jobben vår“.

Det første Lina gjorde var å skifte ut ullsneller. Etter hvert avanserte hun, og fikk jobbe med hesping og, etter hvert, spinning. Ved oppnådd konfirmasjonsalder var lønna 80 øre dagen. Arbeidsdagen startet klokka seks om morgenen, og varte til sjutida om kvelden. Voksne jenter, som hun sier, gjorde krona full på en dag.

 

Enda minnes hun glade sommerkvelder med “bæljespell” på Grøtterrudsletta og i Aaserud-gården. Det kom mange gutter fra Krokstadelva og Mjøndalen til disse dansene. Hun sier at det var Krokstad-gutta som var mest tålt, vi følte oss liksom i slekt med dem, Krokstadelva lå mere tel, Mjøndølingane måtte jo ro over elva, så det ble litt annerledes med dem, sier hun, med et glimt i øyet.

Lina Juritsen

 

Så ble det noen slåsskamper så busta føyk“, forteller Lina. “Du vet vi Solbergjentene stod høyt i kurs. Vi hadde jo lett for å få kjøpt billig stoff og lage oss fine kjoler, så ingen var fjongere enn solbergelvingsjentene i den tida etter at veveriet var i gang”, forteller hun. Han far Juritsen passa på at jenta kom hjem i betimelig tid, noe natteflying ville han ikke ha noe av.

 

Lina forteller at hun vokste opp i en søskenflokk med ni søsken. De bodde på en plass som hette Roa, like ved spinneriet. Far Juritsen sørget for at barna fikk arbe på spinneriet ettersom de vokste opp. Arbe gikk fra slektsledd til slektsledd.

 

Stor stas var det når turen gikk til Drammen til fots, og det var Bragernesmarken i byen.
Når en hadde sett seg mett på alt som var å se på rundt “tørje”, ble det det dans på lokalene Frysjuhall, eller Anderssalen. Om sommeren kunne man også ta båten “Snap” fra Killingrudbrygga. Det var bestandig moro å reise med båten på Drammenselva”, avslutter Lina Juritsen dette intervjuet med.