Gorudvollen

«Månedens kulturminne» (oktober 2011)
Tekst: Bent Ek
01.10.2011

På Eiker fantes det hundrevis av husmannsplasser. Noen lå nede i bygda, nær tettsteder og ferdselsveier, mens andre lå langt til skogs. Mange var jordløse, mens andre hadde både fjøs og stall og en jordflekk der det ble dyrket korn og poteter. I dag er så godt som alle borte. Noen er blitt bygd om til moderne hytter og bolighus, mens det andre plasset bare er rester av en grunnmur – eller ingenting i det hele tatt. En av de få som er bevart nærmest intakt, er Gorudvollen ved Hoensvannet.

Når den første bebyggelsen på Gorudvollen ble satt opp, er det ingen som vet. Antagelig har dette vært en gammel setervoll for gårdene Gorud, som den har navn etter, og Brødre-Ås, som plassen tilhører i dag. Det var en av mange setre som lå inne ved Hoensvannet, der en kunne ligge med dyra sommerstid og utnytte beitet i utmarka. Det har en kanskje holdt på med så lenge det har vært jordbruk og husdyrhold på Eiker.
 
Lenge var nok Gorudvollen og de andre plassene rundt Hoensvannet bare bebodd noen måneder midt på sommeren, og kanskje sporadisk av tømmerhoggere om vinteren. Imidlertid gjorde befolkningsveksten det aktuelt å bosette seg i utmarka. Utover på 1700-tallet ble det ryddet nye plasser i disse skogsområdene, samtidig som de gamle setrene ble tatt i bruk av husmannsfamilier som bodde der fast.

Skjul og låve er fortsatt intakt.

På Gorudvollen slo Per Olsen og Anne Asgrimsdatter seg ned omkring 1815, etter at de først hadde bodd noen år på Grøslandsetra et stykke lenger nord. Da Anne døde i 1821, viser skiftet at plassen hadde stue med to rom, samt låve, lade og fehus – altså omtrent samme bebyggelse som det vi fortsatt finner der. Dessuten hørte det med et kvernhus med sammaltkvern. Det må ha ligget i den vesle bekken som kommer fra vannet Djupekollen og som renner rett forbi Gorudvollen.

Per giftet seg på nytt, med Elene Persdatter fra Kolbergeie, men i i 1832 solgte de husene, og det er uklart om noen bodde der de følgende årene. De neste kjente beboere er Ole Knudsen Kampestad og Guri Gulliksdatter, som døde her i henholdsvis 1846 og 1847, begge nærmere 90 år gamle.

En steinsatt vei går tvers over den gamle setervollen.

Søren Evensen (1834-1910) fra Stubberudeie og Maren Sørine Halvorsdatter Hole (1831-1862) flyttet hit da de giftet seg i 1858. De fikk to barn, men Maren døde etter bare tre år. Det gikk nærmere 20 år før Søren giftet seg på nytt, men i lang tid bodde den eldre enken Anne Olsdatter hos ham som husholderske.

Opplysningene fra folketellingen i 1865 viser at Gorudvollen var en forholdsvis stor og god husmannsplass. De hadde tre kuer og tre sauer, og de dyrket 1/4 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 3 tønner poteter. Hest hadde de derimot ikke, men det hadde Sørens bror, Ole Evensen, som bodde på Dannemandsplassen bare et par hundre meter unna. De to brødrene har nok samarbeidet om tømmerhogst og tømmerkjørsel.

Den kjente spillemannen Ole Bøen fra Hjartdal i Telemark var lærer ved Gorudvollen skole i 1918.

Søren Evensen giftet seg ikke på nytt før omkring 1880, med Anne Dorthea Knudsen (1854-1910) fra Sønju. De fikk seks barn og ble boende på plassen til de begge døde i 1910. Det var i denne perioden at det ble opprettet fastskole på plassen. I 1892 leide grunneier Olaus Johnsen Aas ut skoletomt til kommunen mot årlig avgift på kr.3,-. Dette ble fastskole for plassene i området fram til 1927.

I 1910 ble Gorudvollen overtatt av Martinius Larsen, som var født på Skistadeie på Nedre Eiker. Han var enkemann med fem barn, og kort etter at han flyttet til Gorudvollen, giftet han seg med husholdersken sin, Adolfine Adolfsen, som også hadde en datter fra før. Sammen fikk også Martinius og Fina 8 barn. Da må det jo ha vært praktisk å bo så nær skolen!

Siste fastboende på Gorudvollen var den ene av sønnene til Martinius og Fina, Sverre Gorudvollen. Han ble boende der fram til begynnelsen av 1950-tallet, og takket være godt vedlikehold ligger plassen der nesten uforandret 60 år etter. Den er utvilsomt ett av de mest verdifulle kulturminnene på Eiker!

Den gamle skolestua fra slutten av 1800-tallet er satt i stand som hytte.