Inge Christofersen (1947-2008)

av Jon Vidar Bergan

Han var kanskje den fremste låtskriveren Nedre Eiker har sett. På 60-tallet lagde han tre singler med popgruppa Souls, i 1970 ga han ut en kritikerrost solo-lp, i 1979 skrev han ei Grand Prix-låt og i 1984 kom det et ambisiøst album innspilt på hjemstedet Krokstadelva.

Inge Christofersen ble født 27. april 1947 og vokste opp på Krokstadjordet i Krokstadelva. Han lærte seg i ung alder å spille piano, og seinhøsten 1965 dannet han popgruppa Souls sammen med medelever på Hokksund Gymnas. De besto fra 1966 av vestfossingen Stein Andersen (trommer) og mjøndølingen Ingar Pedersen (gitar) og Krokstadelva-brødrene Tor Horgen Ellingsen (bass) og Bjørn Horgen Ellingsen (orgel). Inge var vokalist, spilte litt gitar og orgel, og skrev fem av de seks låtene Souls spilte inn, fordelt på tre singler. De kom på 2. plass i NM i rock i 1966 og ble belønnet med platekontrakt av Manu.

Debutsinglen «Mother» entret VGs «De beste norske»-liste 13. juli 1966 og ble værende der i 18 uker. Det var 4. mest i 1966. Singlen nådde 2. plass 14. september, da bare The Vanguards’ «Mot ukjent sted» lå foran. Singlen var årets 11. mest populære norske, og Souls var årets 8. mest populære norske artist. Den skal ha blitt solgt i 15 000 eksemplarer, og ble også utgitt i Argentina, Sverige og Vest-Tyskland. Inge skrev «Mother» etter at hans mor døde av kreft da han var 16 år. B-sida var «I feel better now». I 1967 kom oppfølgeren «The Day is over»/«Monday-Friday» på Manu.

Den vakre balladen «The Day Is Over» ble innspilt med norsk tekst («Dagen er over») på Inges soloalbum. «Monday-Friday» var ei coverlåt som Inge hadde hørt på The Animals’ 1966-album «Animalisms», da under tittelen “You’re On My Mind”. Arne Bendiksens selskap Triola utga i 1968 den 3. og siste singlen, «Money»/«An Oldfashioned Grandmother», som er avansert og sofistikert popmusikk av høy kvalitet. Våren 1969 ble Souls oppløst.

Inge flyttet til Hamar etter gymnaset for å gå på lærerskolen, men etter eksamen i 1969 hadde han lite lyst til å jobbe som lærer. Han sendte sin særoppgave fra lærerskolen til Arne Bendiksen og tilbød seg å jobbe der som produsent i hans studio.Blant platene han produserte var Svensktoppar-serien. I samme periode koret Inge og Stein Andersen på singler med Rune Larsen og Lillian Askeland. Mens studioet ikke var i bruk, spilte Inge inn en rekke av sine låter gratis. Han trakterte alle instrumenter unntatt trommer (som ble spilt av Stein Andersen) på solosinglen «Ingen diskresjon»/«Liv og død» (Triola, 1969). Og på solo-lp-en «Refleksjoner» (Triola, 1970) var han produsent og arrangør, og spilte piano, orgel, spinett, vibrafon, gitar, bass, fløyte og litt trommer. Andre musikere var Stein Andersen, lydtekniker Nils B. Kvam (gitar) og Philip Kruse blåserinstrumenter. Han designet også coveret. Flere av tekstene var politiske, og to av sangene var så kontroversielle at NRK nedla forbud mot å spille dem: «Du lot alle sammen få se», som ironiserte over Julie Eges nakenhet, og «Hurra for Mao», som Harald Are Lund nektet å spille fordi den kritiserte AKP (m-l). Inge mottok et solidaritetsbrev som var skrevet 5. juledag 1970 på et musikerparty i Tromsø, undertegnet av blant annet Friedel Brandt og Sverre Kjelsberg fra The Pussycats.

Etter soloalbumet begynte Inge å jobbe på Coop i Oslo. Han giftet seg i 1971 og fikk datteren Stina i 1974. På slutten av 70-tallet tok han med seg familien til Tanzania for å jobbe. Men han fortsatte å skrive sanger, og i 1979 fikk han antatt sitt bidrag til Melodi Grand Prix. «Sang uten ord» ble framført av Gudny Aspaas, som er mest kjent som vokalist i Ruphus. Den endte som nummer 7 av 8 låter i finalen den 10. februar 1979, og ble aldri utgitt på plate.
I I981 utlyste Sentralrådet for narkotikaproblemer, sosialdepartementet og Statens Informasjonstjeneste en konkurranse om ulike kulturuttrykk i kampen mot narkotika. Inges kunstneriske bidrag var mini-musikalen «Hvite hester», som vant en av tre førstepremiene. Konkurransen ble avsluttet i september 1981. Musikalen ble satt opp av Riksteatret i den perioden
I 1983 begynte Inge og Trond Nilsen på et Krokstadelva-prosjekt som involverte en rekke vokalister, blant annet ham selv, hans ti år gamle datter Stina Christofersen og Sætre Pikekor. Albumet «Stjernenatt» ble innspilt i Molindo Lydstudio i Krokstadelva, med studioeier Jens Magnussen som lydtekniker, og utgitt på Inge og Tronds plateselskap Opus i 1984. Inge tok ny permisjon fra Coop i 1985-87, da han jobbet i Elfenbenskysten. Han var lærer på yrkesskolen på Åssiden da jeg intervjuet ham for Øvre Eiker Radio høsten 1989. Inge Christofersen døde 14. september 2008 av kreft.

Bilder: Takk til Anstein Holmen og Stein Andersen
Tilrettelegging: Frode Caspersen

19.04.2013