Litt om Kvernhusbråten og folkene som bodde der

Johannes forteller at det kom en finnekar rekende til Kvernbakken en gang tidlig på 1800-tallet. Det var Lars Andersen ( Lars Finne ). Han var av finneslekt etter utvandring av finner til Norge på midten av 1600 tallet. Disse finnene ryddet jord og bygde sine hus flere steder i Norge. I området fra Lier til Glitre og over mot Modum var det en slik bosetning Det var den som ga navnet til marka mellom Lier, Eikerbygdene og Modum, nemlig Finnemarka.

Lars ble født på Stubberud, Konnerud i 1771. Dette området av Skoger kommune hørte til Eiker inntil 1843. Lars var den eldste av syv søsken. Hans foreldre var Anders Andersen og Ingeborg Andersdatter (død 1844 på Vinnes).

Lars giftet seg med Mari Haagensdatter 27. desember 1810. Han var enkemann da han giftet seg med Mari. Mari var ekte Solbergelvajente og kunne vise til flere generasjoner solbergelvinger bakover. Sammen hadde de barna Anders. Ole, Erik. I tillegg en sønn som døde bare 4 år gammel.

20. januar 1812 inngikk Lars husmannskontrakt med Niels Andersen Winnæs, eieren av gården Winnæs, om at Niels skulle overdra til Lars “paa hans og Børns Levetid halve Delen af den til min Gaard liggende Qværnhusesbraate” mot en årlig avgift på 3 riksdaler. Den andre halvdelen av bråten ble samtidig overdratt til Thor Hansen.

Kontrakten, også kalt “Fæsteseddel” ble revidert 3. mars 1821 under henvisning til “de skeede Pengeforandringer, samt den Omstændighet at Gaarden nødvendig behøver flere Arbeidsfolk”. Den årlige avgift ble med virkning fra 1816 endret til 2 norske speciedaler kombinert med arbeidsplikt hos bonden.

Arbeidsplikten etter kontrakten av 1821 omfattet årlig “Sex Gjæedesdage for 8 Skilling pr Dag, 8 Slaattedage a 12 Skilling daglig og 6 Maals Skuur a 12 Skilling og på Husbondens Kost, samt endelig 3 Dage om Høsten ved Møgekjørselen, 2 Dage ved Sammen?Lægning af Brænde i Skoven og endelig 8 Tærskedage for 8 Skillings Dagløn og Kosten.”

Lars og familien på sin side skulle “nyde” foruden hva Braaten i Tiden kunne kaste af sig, fornøden Brændeved af Topper og Vindfald og fornøden Giærdesfang i min til Gaarden liggende skov, samt endelig Havn til en Koe om Sommeren” Dessuten hadde han rett til å sette opp fornødne Huse, og til disses Opsættelse at tage Tømmer i bondens skov uden. nogen Betaling.

Lars undertegnet med påholden penn så vel i 1812 som i 1821.

Lars døde 6. juli 1844 og ble gravlagt ved Haug kirke. I dødsfallsmeldingen er anført at han etterlot seg “Intet” og at arving er “Fattigcassen hvoraf han understøttedes.”

Annen generasjon Finne i Kvernhusbråten ble Erik Larsen Winneseie ( 1822 – 1896 ), etter at Ole en kort periode hadde hatt husene. Erik var gift med Anne Dorthea Johnsdatter fra Sand, Stenbergeie, og sammen hadde de fem barn, Johannes, Karen, Lauritz, Elise og Martin.

Det ble Johannes Eriksen Winneseie (1846 – 1927 ) som overtok Kvernhusbråten i 1864. Han var da bare 18 år.
Overdragelsen skjedde ifølge skjøte, og omfattet våningshus og uthus med inventar og kakkeloven, men ikke bruksrett til jord. Det må derfor ha foregått en overdragelse i Oles tid som en ikke har funnet dokumentert ennå. Senere kjøpte Johannes en del av jorden i Kvernhusbråten og en parsell av gården Åserud..

Johannes var gift med Helene Torgersdatter Jarbakken fra Modum ( 1844 – 1915 ) De hadde i alt 5 barn hvorav jentene Anna Emilie, Thora Marie og Hanna Johanna sørget for å føre slekten videre.

Det ble Anna Emilie ( 1875 – 1931 ) som overtok Kvernhusbråten. Hun giftet seg med Borger Klausen fra Korsgården i Mjøndalen og de ble i sin tur foreldre til åtte barn hvorav Johannes i smia. var den eldste. De øvrige var Karl, Helene, Erik, Rudolf, Dagny, Borghild og Olga.

Kilde: Ragnar Christiansen (som er gift med Ingrid, datter av Rudolf).

(28.05.2003)