Kalksteinsgrotter i Nedre Eiker
Tekst og foto: Reidar Andresen
Tilrettelegging: Frode Caspersen NE
03.06.2010
Blokkdiagrammet til venstre er hentet fra boka «Nedre Eikers underjordiske skatter» og viser beliggenheten av Svarttjern, Borgetjern, Svartebekken og grottene
I naturprogrammer på TV kan vi ofte se programmer fra grotter som naturen sjøl har gravd ut ved hjelp av vannet. Eller vi har vært i Nordland, eller i utlandet og fått omvisning i ei eller anna dryppsteinshule. Ser spennende ut, ikke sant?
Tenk om vi hadde hatt sånne her i nærområdet! Men det har vi faktisk!
Les bare hva en av våre kjente geologer, Amund Helland, skriver i sitt gigantverk ” Norges land og folk”, som blei utgitt for over 100 år siden.
I en artikkel der beskriver en topograf ved navn Johan Vibe et besøk de gjorde til Svartebækken og noen grotter der.
I dag er detta kjent som Svarttjennsbekken og Svarttjennshula. (Følger du skauvveien til Svarttjern fra Bjørkedokk, er det ca. 1,6 km til Svarttjernshula).
Enkelt geologisk forklart, så består de lavereliggende områdene i Nedre Eiker, med unntak av Solbergelva, av kalksteinsbergarter. Kommer vi 250-300 m.o.h., så tar vulkanske bergarter over. Det er akkurat i overgangen her at vi finner grottene i vår kommune. Kalkstein + vann + karbondioksid ( CO2 ) i luft og jordsmonn løser opp kalken i kalksteinsbergartene og skaper på egenhånd grotter og huler under bakkenivå, ofte i forbindelse med ett bekkeutløp.
Svarttjennshula
Rett bak Bjørkedokkområdet finnes det 3 små vann som danner et eget lite vassdrag, og ender opp nede ved Møllenhof i Krokstadelva. Mellom de 2 øverste vannene (Svarttjenn og Borgetjenn), renner bekken nesten hele veien under bakkenivå (se kart). Her finnes utallige små og store grotter, men den mest kjente er hovedhula, den som i omtale går under navnet ” Svarttjennshula”. Det er forholdsvis greit å komme noen meter ned, men videre innover skal man være forsiktig, og ikke dra dit aleine.
På Mjøndalssia har vi også noe av de samme forekomstene, sjøl om dissa ikke er undersøkt noe særlig. Ca. 300 meter syd for nåværende utløp, så finnes en demning som skal hindre vannet i å renne ut i et lite våtmarksområde. Fra gammalt av så rant vannet ut her.
Sigurd Knutsen fra Åsen fortalte at da han var guttunge (ca. 1925), så kunne han se at fisk blei dratt med i dragsuget og ned i undergrunnen der bekken forsvant. Bekken kommer opp i dagen igjen ca. 300 m. lengre nede, og renner da videre over bakken. At det er større og mindre huler under bakkenivå er helt klart, da innholdet av kalk i bergartene er variable. Både ved Inntaksdammen og ved Grytjenn er det observert lignende forekomster, så hvem veit, kanskje vi har nye turistatraksjoner liggende og vente på oss under bakken?
Utløpet ved Hagatjenn