Print Friendly, PDF & Email

 

KÅRE KORNELIUSSEN

Eller kanskje heller: «Kåre våres»! 
Tekst: Anne Lise Nedberg
Tilrettelegging: Magne Grønvold NE
Januar 2021

Jeg legger ut en artikkel fra Eiker Historlelags årbok igjen, fra Eikerminne 1991. Denne gang med litt tillegg.

 

Det skal vel godt gjøres ikke å ha hørt Kåre Korneliussens feiende trekkspillmusikk fra NRK. Selv om han døde i 1980, høres innspillingene hans rett som det er over eteren og får gamle og unge til å trampe takten. Kåre Marinius Korneliussen ble født på Steinberg 11. november 1916. Han kom fra en musikalsk familie, og viste tidlig uvanlig gode musikalske evner. Det første trekkspillet fikk han i konfirmasjonsgave, og det ble opptakten til hans musikerkarriere. Kåre spilte og bråkte så fælt i begynnelsen, at faren satte trekkspillet på loftet. Han fikk ikke lov til å ta i det før han var villig til å lære noter.

Aslaug , Anton og Kåre Korneliussen. Bildet er antagelig tatt i 1936.

Det var imidlertid ikke lenge før Kåre fikk drag på trekkspillet. Han begynte hos Brødr. Jahnsen i Drammen, og spilte også etter hvert med Ottar Akre og Henschien. Allerede i ung alder begynte han å spille til dans rundt i distriktet, etter hvert i flere forskjellige danseband. Han spilte også mye sammen med søsteren, Aslaug, som trakterte pianoet. Da Aslaug var 12 og Kåre 15 år gamle, opptrådte de i Drammen Park. Ellers ble det spilling både her og der. I seks år på rad spilte de 17. mai for Bondeungdomslaget i Sylling og nyttårsaften for «Ungdommen» på Gulskogen. Aslaug var ikke alltid så begeistret for spilleoppdragene. Hun syntes det gikk litt for vilt for seg, dessuten fikk Kåre 10 kroner mer enn henne for hvert spilleoppdrag. Det var urettferdig, syntes hun. De to spilte også en del sammen med faren, Anton, som spilte saksofon.

På Steinberg var det en koselig tradisjon å ta med kaffe, vafler og annet godt og dra på Pikophaugen – hele familien. Der var det dans og moro hele sommeren, og Kåre spilte selvfølgelig der også. De første spilleoppdragene av større format, hadde han med Henschiens Trekkspillorkester, både på turnéer og i radio- og grammofonsammenheng. Dette pågikk fram til 1937, og allerede året etter hadde Kåre sin første solistkonsert i NRK. Den første av en lang rekke konserter!

I 1939 var han med på en stor turné som Hans Erichsen arrangerte, men snart begynte han å arrangere egne turnéer og ble etter hvert gjenstand for større og større oppmerksomhet. Han spilte inn sine to første plater for Columbia sommeren 1941, bl.a. De to egne komposisjonene, masurkaen Snurrebassen og reinlenderen Dans på Flåthaugen, som allerede da var kommet på trykk.

Kåre Korneliussen (t.h.), sammen med Eivind Warlo fra fra Ø. Eiker, som han spilte mye sammen med i ulike sammenhenger.

Under krigen var det ikke alltid så mye å finne på, men Buslandhagen med illegale dansetilstelninger var et populært utfartsmål. Folk kom fra alle kanter. Noen kom «skauleis» og noen rodde. Så var det dans og sang, helst illegale sanger, til toner fra trekkspillet. Melodien Dans i Buslandhagen er en komposisjon som vel er kommet til etter instirasjon fra de dager.

På turné i Svelvik i 1943, ble Kåre innhentet av Gestapo. Med smoking, trekkspill og 500 visehefter, ble han transportert til Grini, hvor han snart fikk skifte til en annen «dress». Han forteller selv fra Grini om en vintersøndag han hadde fått tak i trekkspillet på ulovlig vis og ville lage en «kosestund bak piggtråden». Dette ble fort oppdaget og trekkspillet ble sendt hjem til Steinberg. Otto Nielsen, som Kåre satt sammen med på Grini, og som han forøvrig hadde et nært samarbeid med etterpå, laget følgende vers om begivenheten:

Melodien din ble vekk.
De hentet instrumentet.
Og symfonien fikk en knekk,
(som Schuberts ufullendte).

Moralen skriver jeg nå ned,
nå bør du merke deg det.
Bryt aldri helligdagens fred,
med slikt akkordarbeide.

8648 Otto Nielsen.

Straks etter krigen startet Kåre sitt eget forlag, Trekkspillforlaget A/S. Her ga han ut et lite hefte Grini-sanger: Bak piggtrådsperringen. Forsiden var et bilde av fange nr. 8306, Kåre Korneliussen. På dette forlaget ga han også ut en rekke album, både av egne og andres komposisjoner.

Det går nesten ikke an å nevne dette viseheftet uten å ta med en av visene som står i det, nemlig en som er skrevet av den ikke ukjente journalisten fra Mjøndalen, Anders Borgen:

EIKER-FEST
av Anders Borgen

Forfattet i anledning en ulovlig sammenkomst på Grini
av Eikværinger.

Velkommen hver en gjest
til denne Eiker-fest.
Ta del i bordets gleder,
la det bli sagt med heder
at der hvor «Væringer» er med,
der fest det ble.

Hvem vet om ikke dette
er siste festen her.
Vi kan vel nå med rette
kjenne freden like nær.
For denne gangen, venner
det ikke stanser mer
før frihetssolen sender
varme stråler til oss ned.

Da Grinis porter sprenges
……pigtrådgjerdet flenges.
Og alle hinder rives ned
når det blir fred.

Og alle fanger stormer frem
og du og jeg og er blant dem
da lyde skal vår frihetssang
ennå en gang.

Og dalen vår den fagre Eiker
hvor Drammenselva frem seg leiker,
hvor Mjøndalsfjell og Solbergvann
slår velkomsttonen an.
Når Eikers gutter iler frem
til bygd og hjem.

Og hjemme sitter hun, og dem
som venter mann og sønner hjem,
en ventetid som langsomt skrider,
men endelig tar slutt omsider.

Ja, Eikerfolk, hårde krigens år
med ville, tunge tider.
Som nok har flenget dype sår
i fedrelandets sider.

Men nå igjen det hurtig går
for oss – i mot en bedre vår
og etterpå – vær trygg – det kommer
en herlig sommer.

Glemme skal vi, vondt og stygt.
Bygge skal vi – fritt og trygt,
vårt gamle land, det kjære,
det leve skal med ære.

Og Eikerbygd, så skjønn og rik
på gjensyn, gamle kjære
du skal – på tro og ære,
beste bygda for oss være –
vi fanger ser deg slik.

Og nå til fest og koslig lag
må dagen bli et minne.
Langt lengre enn til denne dag
vi veien ut skal finne.

Rett etter krigen ble det igjen plateinnspillinger og radiokonserter på løpende bånd. Kåre startet også opp igjen turnévirksomheten, som etter hvert kom til å omfatte det ganske land. Allerede i 40- årene var Kåre Korneliussen et av vårt lands aller mest kjente trekkspillnavn. Og spillemenn på turné kan nok oppleve litt av hvert! Harry Borgen har fortalt litt om noen turnéopplevelser han har hatt sammen med Kåre Korneliussen. På en turné i Nord-Norge like etter krigen, hvor Kåre også kåserte om oppholdet på Grini, hadde de fått tak i noen dyrebare egg. Disse ville de koke, men da de ikke hadde klokke, lurte de på hvordan de skulle få kontrollert koketiden. Kåre visste råd. Han hadde
nettopp øvet inn Värmlandsvalsen og timet den til tre og et halvt minutt. Hvis han spilte den en og en halv gang, skulle eggene bli passe – og det gikk fint!

Borgen fortalte også om en episode fra valgdagen i 1953. De skulle spille i Bergen i tre uker. Det hadde regnet i dagevis, men den første solskinnsdagen på lenge, kom Kåre inn på hotellrommet, våt til skinnet! Klær, sko og penger måtte legges på radiatoren til tørk. Borgen kunne ikke forstå at Kåre skulle behøve å bli så våt, nå som sola endelig skinte, men det hadde sin forklaring. Kåre hadde hoppet til vanns med fulle klær for å redde en guttunge fra å drukne. Det ble slått stort opp i Hordalands-avisene om helten, Kåre Korneliussen.

Det ble også en del turnévirksomhet sammen med kona, Maja, eller May Kristin, som hun egentlig het. Hun hadde en fin sangstemme! Døtrene, Maud Kari og Vesla, var også med og sang. Det var populære konserter som trakk publikum over alt.

Radiokonserter ble det stadig vekk, minst en gang i måneden i lang tid. En serie på 22 program i alt. Sammen med en annen eikværing, Eivind Warlo fra Hokksund på fiolin, hadde han gammeldansprogram på NRK. Disse programmene gikk direkte «på lufta». Platene hans ble spilt ukentlig i radio, og det er sannelig ikke rart at Steinberg-folk fikk litt eiendomstrang og kalte ham «Kåre-våres»!

Det var ikke bare NRK som fikk nyte godt av Kåres trekkspilltoner. I tillegg opptrådte han i svensk radio og ble meget populær også i Sverige. Og han omga seg med bare det beste av musikere.

I 60-åra, etter å ha spilt inn ca. 50 titler for Columbia, startet Kåre sitt eget plateselskap, Aksent. Her gjorde han etter hvert en lang rekke innspillinger, og han knyttet også til seg mange andre artister innen forskjellige stilarter. Men det var ikke bare musikk som opptok Kåre Korneliussen. Han prøvde seg som skribent i forskjellige aviser og tidsskrifter, og han har vært radioreporter i Østlandssendingen. På et bilde under artikkelen intervjuer han Ingrid Kirkerud fra Mjøndalen og en ganske ung Eldar Steen. Etter som disse to intervjuobjektene var til stede samtidig, kan man vel tippe at intervjuet hadde noe med sang og Samklang å gjøre.

Radioreporter for Østlandssendingen.

Ved å utgi en noteserie med tittelen Perler fra eldre norsk dansemusikk, har Kåre Korneliussen gjort en stor innsats for å bevare eldre melodier. Plateinnspillinger med forskjellige spelemannslag og enkeltutøvere på hardingfele, har også bidratt til dette.

Datteren, Erna Pedersen, har også gjort en flott innsats ved å samle materiale og utgi kassetter med innspillinger av Kåre Korneliussen. Også tidligere innspillinger som på denne måten er bevart for ettertiden. Hun har også ryddet opp i hauger med håndskrevne noter og fått disse bevart og utgitt. Frost Noter har kjøpt rettighetene til noteutgivelser.

I 2009 fikk Korneliussens døtre henvendelse fra Nasjonalbiblioteket, og de ble raskt enige om å donere alt det materialet de hadde til biblioteket. Samlingen omfatter lydopptak, notetrykk, musikkmanuskripter, reklamemateriell, avisklipp og fotografier. Det er en enorm anerkjennelse av Kåre Korneliussens liv og virke at Nasjonalbiblioteket ønsker å samle og ta vare på hans verk! Det er godt å vite at denne musikkskatten er i de beste hender, og at offentligheten kan få nyte godt av den, også i fremtiden.

Det er vel ingen tvil om at eikværingen Kåre Korneliussen for alle tider har skrevet og spilt sitt navn inn i norsk musikkhistorie!

Kilder: Erna Pedersen, Aslaug Medrud, Harry Borgen