Kaste på stikka – danke

Dette er en gammel leik, eller fritidsbeskjeftigelse. Å kaste på stikka var som regel et vårfenomen og en gutteting. Det var nok ofte gutter i 10-15 års alderen som klikket seg sammen og bestemte seg for en runde med stikkekasting, eller danking, som det også ble kalt lokalt.

Tekst: Gjermund Glittfjell.
Avfotografering og tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen, NE
01.04.2010

Skal vi danke?, ble det spurt. Stikkekastinga kunne foregå på følgende måte: En kasta med kobberdangler, altså kobbermynter – 1,2 eller 5-ører – mot en vegg, eller mot en kniv eller en pinne som var stukket ned i bakken. Gjevest var det å bruke 5-øringer. Alle kastet først en gang, og den som var nærmest målet tok opp de andres mynter.
Så begynte loppinga, hvor det gjaldt å å «danke ut» den som nå lå nærmest. Slik gikk det til «kassa» var ganske full, og én hadde mynten sin nærmest stikka.
Da var det vinneren som først «ristet opp» kassa. Han hadde da valget mellom «kron eller mynt». Gikk han for kron, ble det ropt «kron», og så var det bare å kaste penga opp. Alle kron som vendte opp, ble hans.
Deretter gikk det etter de som lå tettest opp mot vinneren – ander, tredjer, fjerder osv, helt til kassa var fordelt.
Var det to mynter igjen, kunne en si halvten – da gjaldt det at den ene mynten viste kron (kongemonogrammet), og den andre viste mynt (pengeverdien) når de lå på bakken etter å ha blitt slått i mot hverandre.
Dette var en populær fritidsbeskjeftigelse som kunne ha ta lang tid – og som ofte endte opp i litt misunnelse og diskusjoner hvis myntene lå helt tett opp til hverandre…

Pengepungen kaltes «risting». Myntene er 5-ører med motivene kong Haakons VIIs monogram, en elg og kong Olavs portrett. Myntene er fra perioden 1953 – 1972.