Print Friendly, PDF & Email

Klemgården i Skotselv

“Månedens kulturminne” (juni 2013)
Tekst: Bent Ek
01.06.2013

I Strandveien i Skotselv, mellom jernbanen og Storelva, ligger Klemgården. Det er en stor to-etasjes trebygning, som visstnok ble oppført litt før midten av 1800-tallet. Det hadde da betegnelsen “Hus no.41 i Skotselv” – seinere ble det “Hus no.68”. Selve eiendommen har imidlertid en historie som går enda lenger tilbake i tid.

Fra gammelt av ble denne løkka kalt Strand eller Stranden – et passende navn, siden den ligger rett ved elva. Det var et småbruk som var utskilt fra gården Kopperud, som igjen hadde vært en del av det store Ulleland-godset. Den eldste kjente eieren av denne eiendommen er Gudbrand Larsen, som i 1790 solgte gården til Poul Nilsen, som var sagfogd i Skotselv. Han bodde der sammen med Marthe Jacobsdatter Hein, som var datter av lensmannen på Eiker, og de fikk flere barn som vokste opp her. Blant dem var datteren Bolette Dorthea, som ble mor til den kjente Poul Lauritz Aass – mannen som startet Aass Bryggeri i Drammen. Men også sønnen Nils ble en kjent mann i bygda, som allmueskolelærer og lekpredikant. Likevel huskes han først og fremst fordi han under psevdonymet “En Bonde” utga boka “Momenter til en Beskrivelse av Eger”.

Ved skiftet etter sagfogd Nilsen i 1832 gikk Stranden i arv til sønnen Nils Jacob Nilsen, som også var sagfogd. Det skal altså være i hans tid at det nåværende huset, som seinere fikk navnet “Klemgården”, ble oppført. Han ble innvilget skjenkebevilling og drev vertshus her, i tillegg til at han altså var sagfogd.

I 1864 overtok neste generasjon, Hans Andreas Nilsen. I folketellingen 1865 står han oppført som “sagfogd og jordbruker”. Han var ugift og bodde på Stranden sammen med to yngre søstre, Anna Martine og Nikoline Dortea, samt ei tjenestejente.

Tre generasjoner med sagfogder har altså bodd her, over en periode på mer enn hundre år. Dette var en viktig stilling i et samfunn som Skotselv, der folk jo i stor grad livnærte seg av vannsagene og jernverket. Alle de store sagbrukene langs Drammensvassdraget hadde en slik sagfogd, som bestyrte sagbrukene på vegne av eierne. Etter oppløsning av Ulleland-godset på slutten av 1600-tallet var nemlig de tolv sagbrukene i Skotselv spredt på mange eiere, og de fleste av dem var kjøpmenn, som var bosatt på Bragernes eller i andre byer. De gikk sammen om å lønne en sagfogd som kunne ta seg av den daglige driften av brukene.

Sagfogden var altså en svært viktig person i lokalsamfunnet, men mot slutten av 1800-tallet gikk det nedover med de gamle vannsagene. I Skotselv ble deres plass ble tatt av cellulosefabrikken, og sagfogdens posisjon ble overtatt av fabrikkens disponent. I 1893 var Hans Andreas Nilsen blitt en eldre mann, og han solgte da Stranden til fru Marie Klem, men forbeholdt seg rett til disponere to rom og bli boende der så lenge han levde.

Marie Trulsdatter Klem, som kjøpte Klem-gården i 1892, var opprinnelig fra gården Green i Sigdal. Hun var gift med Jacob Luther Walter Klem, som var av tysk bergmannsslekt – oldefaren var bergmester på Kongsberg og farfaren hyttemester ved Modum Blaafarveværk, der også faren var ansatt. Selv slo imidlertid Jacob seg ned som gårdbruker og tømmerannammer på gården Bøen i Vestre Spone.

 

Marie og Jacob hadde sju barn, men de hadde alt begynt å bli voksne da foreldrene flyttet til Skotselv på begynnelsen av 1890-tallet. En ugift datter, Anne Dortea (f.1868), bodde imidlertid fortsatt hos foreldrene. I 1905 kjøpte hun og den fire år yngre søsteren Jetta Marie hele eiendommen av morens dødsbo. De to søstrene ble boende der resten av livet, og de tjente til livets opphold blant annet ved å leie ut mesteparten av det store huset til leieboere – opp til tre familier av gangen.

Familien Klems familiegravsted på Bakke kirkegård. FOTO: NARVE KLÆGSTAD.

Da Harald Bugge kom til Skotselv i 1888 som disponent for den nystartede Skotselv Cellulosefabrik, overtok han på mange måter sagfogdens rolle i lokalsamfunnet som stedfortreder for eierne av hjørnesteins-bedriften. Pussig nok bodde han og familien de to-tre første årene som leieboere i Klem-gården hos Hans Andreas Nilsen, Skotselvs siste sagfogd.

Frøken Anne Dorthea Klem (1868-1937) arvet Klem-gården etter moren og eide den sammen med søsteren Jetta, som også var ugift. Anne var med og startet Bakke Arbeidersamfunds kvinneforening, og hun ble valgt inn i kommunestyret i Øvre Eiker i 1911 som ev de to første kvinnene i kommunen

Anna Klem døde i 1937, og søsteren Jetta var da eneeier fram til hun døde i 1945. Eldre folk i Skotselv husker henne fortsatt som en flott, høyreist dame, som gikk med sin kurv og en liten hund på butikken for å handle.

Også den neste eieren, Petter Kolsrud, fortsatte å leie ut leiligheter. Dermed har Klemgården opp gjennom årene huset mange av Skotselvs innbyggere, og i tillegg var det i lang tid legebolig og legekontor der. Dette kan en lese mer om i 2011-utgaven av tidsskriftet “Skotselv før i tida”.