KLØPPARSTEIN – DAUMANNSTEIN

Med lokalhistorisk hilsen
Reidar Andresen
Tilrettelagt av Anne Gallefos Wollertsen, NE
27.01.2011

 Kløpparsteinen ved Solbergvannsveien.  Foto: Reidar Andresen.

Artikkelforfatter Reidar Andresen ved Kløpparsteinen.  Foto: Paret på bildet over.

Inngraverte kors vitner om tragiske hendelser.  Foto: Reidar Andresen.

Elevene i klasse 6B på Krokstad skole ryddet rundt Kløpparsteien  våren 2010 gjennom prosjektet «Rydd et kulturminne» i regi av  Norsk Kulturarv.  Foto:Lisa Grimnes/Eikerbladet.

Svømmetur med tragisk utfall
Sommeren 1857 dro noen karer fra Krokstadelva opp til Steindammen for å bade. Om det var en overnattingstur eller bare en dagstur, det veit vi ikke, men det var en drøy tur. Veien gikk ikke langs Krokstadbekken som den gjør i dag, men over Lampetjenn og Horgensetra, og fram til Steindammen, som ligger like ved Ulevannet.
En av karene var Kristian Olsen, eller ”Kristian
Kløppær” som han blei kalt. Navnet fikk han av at han arbeidet som spikerkløpper på Krokstad Spikerfabrikk. Han kom opprinnelig fra Vardal ved Gjøvik og var en god svømmer, som i sin ungdom hadde svømt over Mjøsa. Der oppe på Steindammen skulle han svømme rundt hele vannet. Det gikk ikke så bra, og Kristian drukna. Datoen var 17. august 1857.

Enda en drukningsulykke – artikkel i Drammens Tidende
Utdrag fra Drammens Tidende 2. juli 1912:
” Natt til søndag 30. juni druknet den 30 år gamle Johan Steinklev i Solbergvann. Han holdt på å sette i stand ei hytte. Da ropte en mann fra den andre sida, og Steinklev sammen med en annen gutt skulle ro over for å hente ham. Men Steinklev falt over bord og drukna. Gjenopplivning var nytteløst. Steinklev var gift, men hadde ingen barn. Han bodde i Krokstadelva og arbeidet som fyrbøter ved
Gulskogen Cellulose.”

Kløppærstein – Daumannstein
Hva har så disse to historiene med hverandre å gjøre? La oss prøve å finne en sammenheng.
Helt inntil veien til Solbergvannet, omtrent midtveis mellom Årbogen og Lampetjenn, på høyre side, ligger en ca. 1 m. høy stein. Den er helt flat på toppen og har en mistenkelig kistefasong. Steinen er ikke bearbeidet, men er en naturlig blokk som kommer fra området. Den består av basalt, som er en vulkansk bergart, alder nesten 300 millioner år. Lokalt har denna steinen blitt kalt for Kløpperstein eller Daumannsteinen, og da begynner vi vel å ane sammenhengen. Dissa karene som hadde drukna måtte jo fraktes til bygda, og da avstanden var lang, så måtte det hviles underveis. Så blei altså denna steinen brukt til det. De døde blei lagt på steinen under hvilepausa.

To kors
Ser vi på steinen i dag, så ser vi at det er hogd inn to kors på toppen av steinen. Hvem det er som har gjort det, veit vi ikke, men vi kan vel anta at det kan være noen kjente av de avdøde. Før veien blei utbedra, så lå steinen helt flatt og lengre ut mot der veien nå går. Der har den ligget skjeivt og litt anonymt. Det ble det gjort noe med våren 2010.

«Rydd et kulturminne»
Like over påske i 2010 tok grunneierne i området og rettet opp steinen, og elever ved Krokstad skole ryddet opp i området gjennom prosjektet ”Rydd et kulturminne”.
Det er forresten det tredje kulturminnet de er med på å rydde, så all ære til dem. Det kunne være fint, når alt er på plass, at det blei satt opp et skilt eller informasjonstavle ved steinen.

Jeg må også til slutt få nevne at historien om ”Kristian Kløppær” er slik som jeg antar at det har skjedd. Fakta stemmer i alle fall.
I samme område finnes det flere merker og tegn som mennesker har satt i fra seg, men det kan jeg kanskje komme tilbake til siden.

Kilder:
Boka ”Nedre Eikers underjordiske skatter”, Randi Stensmyren.