Print Friendly, PDF & Email

Kollektkurven til Haabet

Kollektkurven til Haabet – godt slitt etter mange års bruk. Foret er antagelig skifta ut flere ganger.

Gjenstanden vi har valgt ut denne gangen, er kollektkurven til menigheten på bedehuset Haabet i Solbergelva.

Kollekt kommer fra latin og betyr samle. Kollekten er det beløpet som er kommet inn ved pengeinnsamling under en gudstjeneste, eller et oppbyggelsesmøte. Kollekten skulle drive menigheten videre, i dens misjon.
Kollektkurven bærer – som man ser – preg av mange års flittig bruk, og det er nok ikke få kroner den har rommet opp gjennom tidene.

Søndagsskolen og Lizzi Tollefsen
Det er nå en god stund siden bedehuset Haabet ble brukt til religiøse formål. Søndagsskole var noe av det siste som ble drevet der, og den varte til ut på 1970-tallet.

Gjermund Glittfjell fra Solbergelva er en av de siste som har trått sine barnesko inne på Haabet. Han forteller at nåværende Haabet ble bygd like før 1930, for det første brandt rundt 1928.

Hele menigheten samlet utenfor Haabet ved Riksveien gjennom Solbergelva i 1924. Foto fra Guttorm Rød.

Glittfjell husker først og fremst søndagsskolelærerinne Lizzi Tollefsens predikener og hennes uttrettelige kamp for frelse og misjonsarbeid. De som møtte denne lille, men store frøkenen, vil alltid ha henne i minne.
Lizzi hadde søndagsskole i over 50 år og kveldsmøter hver uke, sommer som vinter. Det var ofte kalde vintre med smelta snø, søle og våte golv og to store koksovner som var rødglødende til langt opp “magen”.
I tillegg en salig – i ordets rette forstand – lukt av solide bedehusdamer i tette kåper, tjukke strømper og selvfølgelig godt tildekket hode, og osen av kokekaffe og julekake fra Rasmussens bakeri. I julekaka lå rosinene så nær hverandre at de kunne “hviske sammen”, samt med sukat for smakens skyld.
Så var det de store julefestene – merk julefestene – ikke juletrefester. Det var synd med et tre, her var det korset som gjaldt, og alt dreide seg om Han som ble ofra på Golgata. Dette var likevel ikke en treig gjeng, for her sto sang, musikk og Jesus i høysetet.
På de voksnes møter var det ofte tungetale, ofring , “bli født på ny” og dåp som sto på programmet.
Noen gutter i slyngelalderen tidlig på 1930-tallet fikk lurt ei katte og en Holsteinerhund inn på et av de store evangeliske møtene som samla godt over 100 mennesker i i lokalet. Det var visst første gangen forsamlingen hadde et fysisk møte med Satan, blei det sagt. En kan vel tenke seg lurvelevenet…

Lizzi Tollefsen helt til venstre med sin faste følgesvenn gitaren. Lizzi spilte også på citar. Fotoet må være fra et av de siste åra det ble drevet søndagsskole på Haabet. Foto fra Runi S. Pettersen.

 

Søndagsskolen på Haabet i 1966. Foto fra Else Thorsrud.

Morten Viskum overtar

I februar 2002 ble Haabet overtatt av kunstneren Morten Viskum. Han kjøpte det av Guri og Henry Nordnes for kr. 290 000, som han arvet etter sin bestefar. Nordnes hadde kjøpt Haabet i 1997.
Uthuset blei revet i 2007, da var det så ødelagt at det ikke lot seg redde. Viskum malte den resterende bygningen, selve bedhuset, og skiftet ut noe av kledningen. Denne bygningen er på 150 km.
Viskum tok vare på alle tingene etter bestefaren – ting som ingen andre i familien ønsket å ha. Ingenting blei kasta. Han tok til og med vare på detaljer som syltestrikker.

Bedehuset fungerer i dag som et kunstverk. I de to minste romma har sakene etter bestefaren stått utstilt siden 2002, og i det store rommet har Viskum prøvd forskjellige installasjoner.
Der er det nå diverse gjenstander som han tidligere har hatt utstilt andre steder. Dette er imidlertid ikke en publikumsutstilling. Kun de som har kjøpt kunst av Viskum relatert til det som er i bedehuset, får bli med dit.