Korshorgenbygningen som tok seg en tur til Drammen
Tekst: Gjermund Glittfjell
Tilrettelegging: Arne Temte og Frode Caspersen
Foto: Frode Caspersen
21.07.2015
Del 1: Gammelt listverk
Den 29.10.1956 inngikk gårdbruker Harald Stryken og Drammens museum, ved direktør Henning Alsvik, en avtale om salg av bygningen Korshorgen. Kontrakten har følgende ordlyd: ”Bygningen med en del inventar overtas av Drammen museum med den klausul at bygningen kan bli stående inntil Drammen museum får anledning til å flytte den». Men det skulle gå nesten 20 år fra kontrakten ble underskrevet, til bygningen med en del innventar, ble tatt ned og flyttet til Drammen museum. Her blir den lagret helt fram til den igjen havner tilbake på nesten samme plassen, bare 500 meter vest for sitt opprinnelige sted.
Eiker Arkiv ved Gjermund Glittfjell, Eldar Steen fra Eiker Historielag tok i samarbeid med Else Falk det første initiativ til å få Korshorgen tilbake til Eiker i august 2006. I april 2007 ble Tor Kr. Eriksen og Erik Mathiassen fra kommunens side involvert i planene.
Else Falk stilte da sitt bygdemuseum til disposisjon for lagring av bygningen.
Temte Gård og bygdemuseum ble en realitet i 2007 og Korshorgen sto ferdig oppreist i 2014.
Etter at Korshorgen kom tilbake til Eiker startet også det møysommelige arbeidet med å fortelle den historien som bygningen har fra den ble satt opp på 1784. Jeg begynner bygningshistorien med en innføring i Korshorgens belistning, eller mer korrekt bygningens gerikter.
Listverk (omtales fra venstre mot høyre)
Gammelt listverk er spennende og listverket på Korshorgen er intet unntak. Listverket er i godt hold, skåret og håndlaget av en dyktig snekker. Det bærer preg av demontering og gjenbruk. Det sies at det ikke finnes stygge eller pene lister, det finnes bare lister som enten passer, eller lister som ikke passer til et gammelt hus. Korshorgens gamle lister skal brukes så langt det lar seg gjøre. Bygningens historie leses i listene og gir bygget særpreg. Høvlene som har skapt listene til Korshorgen er fremdeles intakt etter snart 250 år. Dette var før dampsagenes/høvlerienes tid – alt er høvlet for hånd!
Vi begynner med de tre eldste først. Dette er lister/gerikter som har barokken i seg. Den varer gjennom 1700-tallet og stopper rundt 1800. Profilene finnes i mange varianter og brukes som gerikter, paneler og belisting. Fargen er engelsk rød eller ”dodenkop” (brunviolett jernoxsydpigment). Vi ser også innslag av sjøgrønt. Den fjerde lista bærer noe av barokken i seg (midtstykket), men har også drag av rokokko. Aldersmessig er vi på 1750-1780-tallet. Malingen har nok husbygger og en lokal maler sett i nærheten, og hermet etter disse moderne bygninger med marmorering.
Det er naturlig å tenke seg bygninger som Fossesholm eller Kongsberg kirke som forbilder. Marmoreringen har det bondske over seg og er kun til pynt. Det er fristende å si at vi ser en moderne bondemaler i aktivitet. Den femte vindusgerikten er en Louis-seize list fra perioden 1770 – 1810. Den kjennetegnes ved skarpere striper i ornamentikken, noe som kalles kannelyrer. Riflene og de flate toppene bryter totalt med sine forgjengere. Malingen er noe skarpere sjøgrønn enn den vi så i rokokko perioden.
Den sjette lista er en sen” Louis-seize gerikt”. Perioden starter i 1790-årene og varer helt fram til 1820-årene. Det er en smalere list og kan da være en list som beveger seg mot senempiren og listen kan da være en 1800-tallslist.
Dette var litt om Korshorgens listverk/gerikter. Bonden på Korshorgen var nok ikke moderne, men han har fulgt motene i Europa etter en stund. Denne sommeren (2015) har Per Krekling påtatt seg jobben med å restaurere og montere de gamle listene på Korshorgen.
Relatert:
Korshorgen tilbake til N.E.