Print Friendly, PDF & Email

Korshorgenbygningen som tok seg en tur til Drammen

Tekst: Gjermund Glittfjell
02.02.2018

Del 2: Ildstedene

 

Her vil jeg beskrive ildstedene i Korshorgen på Temte gård og Bygdesamling.

Denne gangen vil jeg ta for meg ildstedene i Korshorgenbygningen samt ildsteder og varmekilder i de andre bygga på Temte gård og Bygdesamling.

Da Drammen museum overtok ansvaret for Korshorgenbygningen og dens inventar, lagde de ei liste over bygningsdeler og inventar over det som skulle følge med bygningen til sitt nye hjemsted i Drammen. Museet fotograferte ildstedene og tegnet detaljerte tegninger av disse.

 

Etter at Korshorgenbygningen var gjenreist på Temte gård og Bygdesamling, begynte planleggingen med en tilbakeføring av de opprinnelige ildstedene.

Murer Svein Sjønnegård fra Krokstadelva påtok seg jobben. 

 

Murer Svein Sjønnegård

Murer Svein Sjønnegård

Sjønnegård gikk ut ifra det som Drammen museum hadde registrert i 1956.

Fotografiene fra 1956 viser et ildsted i kjøkkenet, ofte omtalt som peis eller grue. Listverket over ildstedet har en barokk list i treverk som er kalkmalt. Originallista ble gjenfunnet i tømmerhaugen vi fikk fra museet. Det finnes gode tegninger over ildstedet med fastsatte mål. Fyringsflata er på 110x80 cm. Nedre del av ildstedet er omkranset av en trelist med tydelige brennmerker. I murverket inn mot stua ses en gjenmurt åpning. På høyre bærevegg i grua er det spor etter barokkmurt pynt. Den lokale mureren i 1784 har nok hatt en modell å gå ut i fra.

 

Korshorgens hovedildsted er selve grua i kjøkkenet Grua med det åpne ildstedet med skorstein over tak tar mye plass. Den er oppført i teglstein.

Grua avløste åren som var i bruk fram til 1700 tallet. Gruas ter hovedfunksjoner er kokeplass, lyskilde og varmekilde. Grua magasinerte varmen på en ny måte, men når ildstedet sloknet ble det mørkt. Da ble dette løst med vinduer i veggene. Belysningen var viktig i husflid og håndverkergården på Korshorgen.

 

Det som pirret bygningsspesialist Jo Sellæg og undertegnede var det gjenmurte hullet inn fra grua mot murveggen i stua. I stua ser en ei murt nisje i barokkstil med en oval kappe i taket til røykutføring. Det hele er ganske forseggjort til å være et hus på landet. Nisjen har også tydelige merker etter gjenmuring. Det stod også i dokumentasjonen fra museet at de hadde funnet tre jernplater og ei steinhelle i bygget.

Jo Sellæg og ovnsspesialist Petter Øijord mente at ut i fra fotografier og tegninger måtte det ha vært en bilegger som var brukt som varmekilde i stua. Bileggeren kunne også ha vært en ombygd vindovn.

Bileggeren (Wikipedia) fyres fra grua i kjøkkenet og har ingen ovnsdør i selve ovnen. Den har form som et lukket kammer i rommet den skal varme opp.

Drammen museum kunne ikke hjelpe oss med å finne de gamle ovnsplatene som var beskrevet i rapporten fra 1956. Vi får håpe de dukker opp en dag!

Det ble innkjøpt en bilegger som Svein Sjønnegård murte inn i den nyrestaurerte nisjen. Jernovnen hviler på en stor steinhelle som ble hentet fra Nedre Eiker kirkegård.

 

Selve ovnen er en Hassel jernverksovn. På de to største ovnsflatene ser vi portrettet til Fredrik den IV (1671-1730) og dronning Louise (-1721). De er innrammet i en medaljong preget av laurbær og medaljongoppheng i perlegirlander. Hjørneskinnene er påført draperier. Nederst står årstallet 1704. Dette er et modernisert årstall og gjort av støperimester Jens Olufsen som kom til Hassel jernverk fra det nedlagte Kongsberg jernverk i 1700. Portrettet er igjen en kopi fra en jernplate støpt på Fritzøe jernverk i 1698. Kongeportrettet er igjen en kopi fra kongens “parykk åtteskilling”.

Myntene er gave fra Arne Rise

 

Fronten viser en norsk løve med hellebard, det er en typisk Hasselløve. Dette markerer tvillingrikene Danmark – Norge. Midtfeltet viser Fredrik den IVs dobbeltmonogram med den lukkede kongekrone over.

Ovnen har et røykrør i topplaten. Dette kan tyde på at det kan være en ombygd vindovn vi snakker om. Gjenbruk var et kjent fenomen også på 1700 tallet.