KORSHORGEN PÅ EIKER
en historie om gården og eiere opp gjennom tidende

Anne Marie Steenberg Jonassen
Solbergmoen 15. juni 2022
Endret 15. august 2022
Foto: Fra 1920-tallet, fotograf ukjent

Denne tegning sto i Eikerposten 4. desember 1985. Tegneren var Bjarne Stuvsrud (antagelig tegnet rundt 1935). Midt på tegningen ligger hovedhuset på Korshorgen og til venstre hovedhuset på Horgen Søndre, låve, uthus og sauefjøs. Opplysninger samlet av Anne Marie Steenberg Jonassen i 2021- 2022 Når jeg nå skal forsøke å skrive historien om «vår» Korshorgen, så føler jeg det er nødvendig å fortelle litt om den opprinnelige Korshorgen. Denne gården har eksistert i «uminnelige tider» og var en skikkelig storgård som i perioder var krongods. Skattemanntallet for 1661 viser at Korshorgen var Kronens eiendom og fulgte Sems jordebok, de eide 1 ½ skippund. Thomiz Korzhorgen og Anders Korzhorgen eide ½ skippund og var brukere av gården (Bent Ek). I Norsk Slektshistorisk tidsskrift fra 1953 skriver Sven Mostue at Niels Christensen kjøpte den gamle kongsgården Sem i 1723 og at han også eide Korshorgen. Han fikk skjøte på en del av Korshorgen i 1719. Men det er ikke denne «linjen» vi skal følge videre her.

OVERDRAGELSE 31te DECEMBER 1747

Auksjonsskjøte fra Nils Madsens dødsbo til svigersønnen Paul Knudsen for 491 rd, (…beliggende udi Sanden Fiærding i bemelte Eger Præstegiæld, hvilken Gaard, som er enn halv Gaard og skylder med Bygsel og herlighed 1 Skippund Tunge…». Et skippund tilsvarer 20 lispund.

« saa bliver hannem herved af mig som Auctionen  Forvalted haver, Skiødet og bebrevet i Tilhold af den allernaadigste Auctions Forordning af 19de Decemb. 1693 Dens 17de Articel samme Gaard Korshorgen, som med Dens vedhørige Huuse Bygninger samt Eiendomme og Herligheder inden og uden Giærde, det være sig Ager og Eng, Skoug og udmarck, saa og et under Gaarden henhørende Laxe Fischerie og saaledes inted undtagen hvad Navn det end maatte have…..».

Det betyr at Poul Knudsen beholdt 10 lisp. selv. Men i 1752 ble disse 10 lispund overtatt av Nils Madsen fra Haugsund. Makeskifte, Paul Knudsen Winter avstår til sin svigerfar Nils Madsen den nordlige part, 10 lisp. tunge. Dette er imidlertid ikke den «linjen» vi skal følge videre. Denne eiendommen (som var en del av den opprinnelige Korshorgen), fikk gnr. 33 bnr. 1. I dag eksisterer ikke dette lenger, da eiendommen ble slått sammen med gnr, 34, bnr. 1, Horgen

OVERDRAGELSE 10de JANUARY 1749

Utdrag fra skjøte: «Her under bekræftede Povel Knudssøn Winter beboende Pladsen kaldet Holmen paa Eger, bekiender herved for alle og tilstaar det, ieg haver solgt, overdraged og afhændet ligesom ieg frivillig og Velberaad, samt med min Kiære Huustroes Anna Catarina Niels Daatters Minde og Samtøkke og herved til den Velagte Dannemand Augustinius Pedersen Lysager sælger og overdrager samt ved Dette mit udgivende Skjøde bebreven en Ødegaard eller 10 Lispund Tunge jordegods med Bygsel og Hærlighed udi Gaarden Korshorgen beliggende udi Sanden Fiærdingen og ermelte Eger Hovedsogn, hvilken Ødegaard er halve Deelen af de 20 Lispund eller halve Skippund Tunge, som jeg ved Auctionen holden og …». Så tar jeg med litt mer: « Til hvilken Ødegaarde og efter accord skal følge samt vedblive Ey alleene alle de Huuser som nu findes opbygt paa mine heele (?) som forberørt hafte og Eyede andeel De 20 lispund udi ermelte Gaard Korshorgen, hvilke alle Huuse bygninger nu omstunder ere Gamle og brøstfeldige, men endog alle de Tomter eller all den Grund som Samme Huuse Bygninger nu ere paabestaaende, Fórhuused og Dets Tomt alleene undtagen. Det ieg Selv femdeeles vorder Eyendomlig beholdene, ydermeere ieg i denne Vores Kiøbe Handel beslutted, at saasom min omskrevne Boepæl Pladsen Holmen er Situered og Tomten med den Norderlige Kant af meerberørte Korshorgen Gaard, saa skal den Syderlige Deel af sammes Enge og Agerland, som kaldes Strand Jordet, ved dette Kiøb bliver tilhørende Augustinius Pederssøn». Kjøpesummen var 373 Rd og 2 ort. Til eiendommen hørte skog, laksefiske og husmannsplasser. Skjøte ble tinglyst 19. mars 1750.

OVERDRAGELSE 14de Marz 1755

Skjøte datert 14. mars 1755 fra Augustinus Pedersen (ca. 1700- 1772) «selger til sin 2de søn Ole Augustinussen sin ødegaard 10 lisp tunge med bygsel den syndre del av Korshorgen for 400 Rd». Ole Augustinussen bodde på Werp. Det er verdt å merke seg at Ole Augustiniussen solgte ½ lisp (antagelig) til Halvor Pedersen Øen (beliggende på den andre siden av elva – nå Steinberg. Skjøte var datert 16. juli 1767. Det var den eneste eiendommen som ble fradelt siden 1749.

OVERDRAGELSE 28de OCTOBER 1774

«Otto Laurentii Daries, Kongelig Mayestæts Sorenskriver over Eger, Modum og Sigdal, samt Justies Forvalter sammestæds giør vitterlig at Anno 1774 den 16de Julii blev efter Reqvisition fra Ole Augustiniusen Werp paa Eger, en offentlig Auction foretaget ved Krogstad Elven i bemeldte Præstgjeld over endeel hans sammestæds beliggende Eyendommer, hvoriblandt af og var ødegaarden Korshorgen med sin skyld og herlighed der ligeles til høistbydende skulde bortsælges». Videre: «… Paa disse Conditioner blev da øde gaarden Korshorgen kaldet med paastaaende avl og afgiød (?) af skyld med Bygsel og herliged 9 ½ lispund Tunge og et underliggende Laxe Fiskerie, samt en laave og lahde Bygning, Skoug og udmark med viidere opraaabt, samt derefter solgt og paa Auctions maade tilslagen Velagte Syver Joensen Horne for den Summa 560 Rd». Skjøte ble skrevet under på gården Mæhlum og tinglyst 2. november 1774.

OVERSIKT OVER EIERE AV KORSHORGEN I TIDSROMMET 1781 – 2007

I 1781 ble Korshorgen skjøtet over fra Syver Jonsen Horne til Truls Mortensen Horgen. Truls bodde med sin familie på Horgen Søndre.

OVERDRAGELSE 20 JULY 1781

« Underskrevne Syver Joensen Horne boende paa gaarden Søndre Horne i Millesvig Fierdingen i Eeger Prestegield tilsaaer og hrved gjør Vitterlig at have af velberaaed Hue og Sind, og med min kiære hustrues Villie og Samtykke Solgt og afhændet saa ieg og herved sælger, Skiøder og overdrager til den velagre Dannemand Truls Morthenssen Horgen og hands Arvinger en min eiende Ødegaard eller 9 ½ lbd Tunge med Bøxel og herlighed udj Gaarden Temtengen beliggende i Sanden Fierding, saa vel er sydre del af den hele gaard Korshorgen, og som erlagt (?) for samme have fornøyed og betalt, den omaccordere Summa 640 Rd». Videre fremgår det av skjøte at det også omhandler «med paastaaende huuse, ager og eng, Skoug og udmark med et til samme Gaard vedhørende laxse Fiskerie hvoraf enhver benytter sig af adventant for sin anpart i gaarden som er hvert Fierde Jevndøgn imod de andre Eyere og Brugere..» I tillegg er det opplyst følgende: « … ellers at oppeborger af Pladsen Berget som forhen har hendhørt under gaarden dens Beboer aarlig Kiendelse 1 ort, 6 sk.» Mulig dette er en bygslet plass. Berget-gårdene lå på Steinberg. Skjøte ble tinglyst 21. november 1781.

Den 20. november 1781 (innført 2. august 1783) pantsatte Truls Mortensen Horgen følgende for 600 R:

1. a) eier i Søndre Horgen 10 Lsp tunge med bygsel + 2 lsp (?)
2. b) eier i ødegaarden Korshorgen 9 ½ lsp med bygsel

Panthaver var Hans Christophersen Stenset i Vestfossen. Pantet ble innfridd 26. juni 1788.

Det er her nærliggende å tro at Truls Mortensen Horgen fikk bygget Korshorgen. Det er konstatert av tømmeret i Korshorgen-bygget ble hugget i 1784. Dette stemmer bra med at Truls overtok Korshorgen i 1781. Han må vel hatt noen midler, han klarte jo å tilbakebetale gjelden på 600 Rd i 1788. Truls bodde mest sannsynlig på nabogården Horgen Søndre som han også eide.

Historikeren Johan Elster skriver at Truls Mortensen Horgen (1726-1797) fikk «gaarden Kors-Horgen med sitt giftemaal med Gjertrud Augustinusdatter, Lysager (1725 – 1798), datter av Augustinius Pedersen som i 1749 hadde kjøpt gården av Povl Winther». Dette stemmer ikke, da Truls Mortensen Horgen kjøpte gården av Syver Jonsen Horne (se ovenfor).

OVERDRAGELSE 27de October 1796

Den 27. oktober 1796 skjøter Truls Mortensen Horgen Korshorgen over til sin sønn Peder Trulsen Horgen, 9 ½ Lisp Tunge for 1100 Spd. Ny skyld 2 Riksdaler og 23 sh (shilling).

Truls hadde bare to sønner som nådde voksen alder. Det er nærliggende å tro at Truls ville at den yngste sønnen Peder også skulle få sin egen gård. Den eldste sønnen Morten Trulsen Horgen (ca. 1757-1815) fikk overta Horgen Søndre. Han var for øvrig gift med Margrethe Pedersdatter Stenberg (1763-1840).

Peder Trulsen Horgen (1767-1838) ble i 1802 gift med Mari Nilsdatter Wigen (1773-1831). Ved Folketellingen i 1801 står Peder oppført som Landvern og Jordbruker og han er ugift. Ifølge Elster ble Mari « slaat i hjel av lynet». De fikk kun ei datter, Mari Pedersdatter Horgen (1803-1880). Hun ble i 1828 gift med Peder Amundsen Fossesholm (1799-1883). De fikk 9 barn, men ingen overtok Korshorgen. Etter at Mari Nilsdatter var død, overlot Peder Trulsen Korshorgen til sin svigersønn Peder og flyttet til ham på Fossesholm hvor han døde.

Matrikkelen for 1812 viser at Peder Trulsen Horgen er eier og eiendommen er skyldsatt til 9 ½ Lispund eller 2 riksdaler 23 skilling.

Matrikkelen for 1838 viser at Peder Trulsen Horgen fremdeles er eier av Korshorgen. Skyld 9 ½ Lispund eller 2 daler og 23 shilling.

ATTEST OM ARVING ETTER PEDER TRULSEN HORGEN I 1848.

Ekers Maanedsthing den 15. august 1848. En presteattest fra Vibe datert Haug prestegaard 12.08.1848. Det opplyses at ungkarl Peder Amundsen Fossesholm den 14.12.1826 Haugs hovedkirke ble gift med 23 år gamle Mari Pedersdatter født 18.09.1803. Datter av Peder Trulsen Horgen og hustru Mari Nilsdatter. Det attesteres av L. Fossesholm og H. Daler at Peder Fossesholms kone Mari Pedersdatter er eneste arving etter Peder Trulsen og Mari Nilsdatter Horgen. Fossesholm 14.08.1848.

OVERDRAGELSE 20. OCTOBER 1873

Den 16. august 1873 ble det holdt skyldsettingsforretning på Korshorgen. Eiendommen fikk da løpenummer 748b (33/10). Kjøpesummen var 1355 Specidaler. «Morten Pedersen Hørgens Anpart, der bestaaer af det øvrige af Eiendommen nemlig Indmarken med tilhørende Rettigheder udgjør omtrent en ½ Part af den hele Eiendom og faar en Skyld av urevideret 1 Spd 9 s og revidert 1 Spd.» Avtalen ble tinglyst 18. august 1873.

Peder Amundsen skjøter deretter over en del av Korshorgen til Morten Pedersen Horgen (1829-1920). Skjøte er datert 20. oktober 1873 og tinglyst samme dag. Morten Pedersen Horgen var sønn av Peder Mortensen Horgen (1796-1879) og Kirsti Borgersdatter Spirstøe (1796-1881. Truls Mortensen Horgen var Mortens oldefar. Truls var som før nevnt, den første eier som  kalte seg Horgen.

Samtidig skjøtet Peder over en del til Gerhard Berg og Borger Christophersen Lie, løpenummer 748a. En part til Amund Christensen Lysaker, løpenr. 748c. Så her ser vi igjen at Korshorgens areal blir betraktelig redusert.

Folketellingen for 1865 viser at familien bor på Søndre Horgen.

I Folketellingen for 1875 kan jeg heller ikke se at det bor noen på Korshorgen, for familien bor fremdeles på Søndre Horgen. Moren Kirsti Borgersdatter Spirstøen, Morten, Borger, Margrethe, Mari og Marte Kirstine, samt hennes sønn Peder Hansen. Matrikkel 1886 viser at Morten Pedersen Horgen eier Korshorgen. Matrikkelskyld 1 daler og 9 skilling eller revidert 2 mark og 39 øre.

Ved Folketellingen 1891 bor Morten Pedersen Horgen på Korshorgen sammen med sine søsken Borger, Mari og Marte Kirstine. I tillegg bor Martes sønn Peder Hansen Steenberg (født 1870) sammen med dem. Denne Peder Hansen kalte seg Per Steenberg og han ble en kjent komponist og kirkemusiker. Bilde av ham og omtale finnes i Korshorgen-huset på Temte. Det står også en byste av ham i Nedre Eiker kirke. Her er det også forbindelse til Stenberg gård. Min oldefar (Anne Marie Steenbergs oldefar) Hans Olsen Stenberg var far til komponisten Per Steenberg. Marte Kirstine var i tillegg hans kusine!

Det kan da virke som Horgen søndre er ubebodd, men det kan jo tenkes at noen i familien bodde der.

OVERDRAGELSE 1920

Morten Pedersen Horgen og søsknene var ugifte, bortsett fra Anne Pedersdatter Horgen (1831-1922). Hun ble gift med Peder Christensen Stryken, Ytterkollen (1832-1911). Det var deres sønn Kristen Pedersen Stryken (1867-1958) som overtok Horgen og Korshorgen. Han og kona Maren Sofie flyttet til Horgen i 1920. Gården kjøpte de for kr.45.000,-. Men de forble barnløse og derfor fikk Harald Stryken tilbud om å overta gårdene. Harald var sønn av Kristens bror Peder Pedersen Stryken.

Skjøte fra Morten Pedersen til Christen Stryken ble tinglyst 30. april 1920. 2,39 mark.

OVERDRAGELSE 5. FEBRUAR 1941.

Skjøte fra Christen Stryken til Harald Stryken datert 5. februar 1941. Harald (Pedersen) Stryken (1905-1996) og kona Anna født Bergan drev gården fram til 1956 da Korshorgen ble kjøpt av Drammen Museum, se neste avsnitt.  Overdragelsen ble tinglyst 26. februar 1941.

Når man ser på hvem som har vært eiere av Korshorgen (gnr. 33 bnr. 10) så har nesten ingen av dem bodd på denne gården. Peder Trulsen Horgen som ble eier i 1796, bodde der fram til kona Mari døde i 1831. Etter det bodde han hos sin svigersønn i Vestfossen. Morten Pedersen Horgen som ble eier i 1873, bodde der muligens fra 1891 til 1900.

Opp gjennom årene ble det skilt ut mange eiendommer fra den «opprinnelige» Korshorgen, «halve» Steinberg har gnr. 33 (etter sammenslåing med Drammen kommune, fikk alle gårdsnummer et 2-tall foran seg).

HISTORIEN OM GÅRDEN KORSHORGEN SOM BLE FLYTTET TIL TEMTE GÅRD.

Bygningen som sto på Korshorgen, er satt opp på Temte gård. Historien er som følger: I 1956 ble Korshorgen-bygningen solgt til Drammen Museum. Planen var å sette den opp i Drammen. Men det ble det aldri noe av. Bygningen ble revet nesten 20 år etter at kontrakten ble inngått. Siste lagringsplass var Friluftsmuseet i Drammen. Undertegnede ringte Museet flere ganger for å høre hva som skulle skje med bygningen, men fikk hver gang til svar at de ikke hadde midler til å sette den opp. Av en eller annen grunn ringte en journalist meg fra Drammens Tidende og spurte om jeg var klar over at Korshorgen skulle selges på auksjon, noe jeg ikke visste. Jeg kontaktet umiddelbart Bent Ek. Hva som skjedde videre, forteller Gjermund Glittfjell om. Bygningen kom til Temte i 2007 og ble satt opp der i 2014.  

Det siste nummer av Eikerposten kom ut 4. desember 1985. Der er det et intervju med Harald Stryken. Noe av teksten i artikkelen er nok feil, bl.a. var ikke «vår» Korshorgen krongods. Bildet på toppen av denne artikkelen, er hentet fra denne utgivelsen. Tegningen ble laget av Bjarne Stufsrud i 1932. I et annet intervju med Harald Stryken i 1989 (foretatt av Kari Grethe Svensøy ved Drammens Museum) forteller han bl.a. at Korshorgen ble brukt som lagerbygning og verksted. Den siste som bodde i Korshorgen var Morten Horgen. Harald brukte også huset som verksted, første etasje var snekkerverksted og annen etasje var skomakerverksted. I tidligere år hadde det vært juletrefest der.

Dagliglivet slik det fortonte seg på Eiker og Korshorgen

Korshorgen hadde skatteklasse C og det betydde at gården ikke var stor. Antagelig hadde de 1 hest (muligens 2), 4-5 kuer, noen sauer og også noen griser. De var selvforsynt med grønnsaker og poteter og hadde sikkert noe korn (havre, bygg og rug).

Hans Olsen Stenberg var mye benyttet i styre og stell i bygda. I 1929 skrev han et foredrag om gamle dager. Skriften er utrolig stødig og forståelig, til tross for at han da var 91 år (manuset har jeg arvet etter min far). Så her tar jeg med en del av det han fortalte.

I begynnelsen av mai tok våronna til. Det var en travel tid for hest og mann. I juli var det slåttonn og sen høst sto treskingen for tur. Dette var mannsarbeid i aller høyeste grad. Men kornskuren tok kvinnene seg av.

Veving av striegarn til strielerret var også kvinnenes jobb. Det ble bukser, jakker etc. Dette plagget klødde noe aldeles forferdelig. Det ble også vevd lin som ble til bl.a. laken og skjorter. Konene måtte også veve tepper og filleryer. Nå hadde ikke Peder og Mari Horgen mer enn ei datter, så det var sikkert lettere å være husmor da. Men det var verre på Søndre Horgen, der hadde de 8 barn. Litt av en gjeng å brødfø og kle opp. Klesvasken måtte være formidabel.

De lagde det meste de trengte selv, men noe måtte kjøpes. Kornet måtte males på en av møllene som lå i Krokstadelva. Den første mølle som leverte finsiktet hvetemel i Norge, var mølla på Borge (Møllenhof).

Barna på en gård måtte hjelpe til helt fra de var små, men de måtte også lære seg å lese. I 1739 ble konfirmasjonen innført i Norge og de viktigste fagene var lesing og kristendomskunnskap. En viktig lærebok var «Sandhed og Gudfryktighed». Mari begynte nok på skole da hun var rundt 7 år, men da var det flere fag hun måtte forholde seg til.

Arbeidsdagen på gården var lang. De sto opp i 5-tiden om morgenen og i seng rund klokka 9. Antagelig sto tjenestejenta først opp om vinteren for å fyre i ovnen. Livet måtte være spesielt hardt vinterstid. Mørke kom tidlig, de hadde ikke innlagt vann, utedo, uisolerte tømmervegger. Lyskilden var talglys før stearinlyset kom på midten av 1800-tallet. Talg var fremstilt av dyrefett (mest fra sau).

Dagens måltider

Frokost: Kaffe og brød, eller flatbrød med smør og ost
Dugurd: Grøt og sur melk
Middag: Spekemat og melkevilling om sommeren, kokt salt kjøtt og ertesuppe høst og vinter.
Ettermiddagsmåltid: Dette ble inntatt ved 4-5-tiden og besto av kaffe og brød, eller havrebrød og smør.
Kveldsmåltid: Grøt om høsten eller sild og poteter.

Når gårdsfolket skulle legge seg, var det ikke snakk om å ha eget rom nei. Ofte lå mann og kone og små barn sammen. De større barna lå på et annet rom. De lå tett i tett for å holde varmen, men også fordi de var redd for overnaturlige vesener (tusser, troll).

Så fortalte Hans Stenberg om noe som hente i årene 1809-1812. Danmark Norge var i krig med Sverige og engelskmennene blokkerte havner i Norge. I 1809 kom frosten tidlig og alt korn frøs. Det ble hungersnød i hele Norge og på Korshorgen var nøden stor. Der måtte de, som så mange andre bake brød av barkmel iblandet det lille melet de hadde. Morter Trulsen Horgen prøvde å få tak i korn hos en han kjente på Horne. Etter mye om og menn fikk han litt korn. Det var sikkert ikke hyggelig å måtte be på sine knær. Jeg går ut fra at den samme nøden var på Korshorgen.  

I 1812 var det like ille. Frosten ødela kornavlingen og sjøveien var stengt av engelskmennene. Ett skip klarte likevel å komme igjennom og la til kai i Drammen. For at Peder skulle få korn, måtte han bevise at han hadde barn ved å bringe barnet med seg.

Den siste som bodde på Korshorgen var Morten Pedersen Horgen. Han var en nevenyttig mann og var både snekker og geværmaker. Morten bygde også ei sag i skogen i nærheten av Vrangla. Der sagde han tømmer til gården. Morten ble blind rundt 1900 og etter det ble det så som så med vedlikeholdet av Korshorgen.

Gårder og befolkning

I 1723 var det rundt 60 gårder på (Nedre) Eiker. I 1801 rundt 80 gårder og 2000 mennesker. Bøndene på Nedre Eiker, var bedre stilt enn bøndene på Øvre Eiker da disse hadde mange plikter som de førstnevnte ikke hadde.

Skattematrikkelen fra 1838 viser at Korshorgen hadde gammel skyld 9 ½ lispund, ny skyld 2 skylddaler og 23 skilling. Matrikkelnummer 232, løpenummer 748b ( i dag gnr. 233 bnr. 10).

Skattematrikkelen fra 1886 viser at Korshorgen har matrikkelskyld urevidert 1 daler og 9 skilling, revidert 2 mark og 39 øre.

1 Skippund vekt = 20 lispund á 36 merker = 720 merker

Måleenheten i 1824: 1 skippund er 159.396 kg.

I 1874 gikk Norge over fra Specidaler til kroner og øre