Krokstadelven i årene 1875 – 1900.

For et par år siden gikk jeg i følge med Krokstadelvens nulevende eldste innbygger, Aksel Stake, en tur langs Krokstad – elven eller Lysakerbekken fra torvet og helt opp til Caspersplass . Han fortalte hva han husket om de forskjellige anlegg langs elven/bekken. Da han er født i 1868, må en gå ut fr at det som er nedenfor beskrives, belyser forholdene slik som de var omkring 1875/80 og utover. En annen Krokstadelving, Martin Nilsen, som er innfødt er enig i den nedennevnte beskrivelse.

Nilsemølla lå nedrest i bekkeleiet, og eides av Nils Spirstøen. Den var beliggende bak den nuværende forretningsgård Marie Carlsen A/S, altså på selve Torvet omtrent. Driftsvannet ble ført fram i en renne som lå så høyt over veien at man kunne kjøre et høylass under den.

Svingbrettet for tømmervogner eller tømmertraller lå rett ut for daværende Live og Petter Larsens hus. Med dette svingbrettet kunne tømmervogner og traller fra elvebredden ved Sand dirigeres enten bort til Lysakersaga eller fortsette rett oppover til Spikerfabrikkens tre sager som lå på oversiden av Sagstebrua.

Lysakersaga var beliggende omtrent på det sted hvor Arnt Jensen nu bor. Jensen overtok huset etter sin far, Gustav Jensen.

Sverre Evjens handelssted lå like i nærheten av Lysakersaga. Det er flere personer som har handlet her tidligere. Først var det en mann ved navn Bødtker, som reiste vekk. Så var det Andersen & Holthe, deretter Andersen alene. Etter gamle Andersens død, overtok hans brorsønn Martinnius Andersen, som hadde vært betjent hos sin onkel. Martinius handlet imidlertid kun en ganske kort tid inntil hans svoger Olaf A. Evjen overtok i 1894. Etter hans død, overtok hans sønn Sverre handelsstedet.

Hasselgården ligger noen meter vest for Sverre Evjens butikk. Denne gården krever litt nærmere omtale enn hus flest. Til å begynne med var den bolig for sagfogden, så ble den overtatt av en herr Hassel som handlet der. Det er denne mann som altså har gitt gården navn. Navnet burde jo helst vært «Futegården». Etter herr Hassel, handlet en Kristian Krogsrud i gården inntil han reiste til Amerika. For over 60 år siden ble Hasselgården overtatt av A/S Mjøndalen Gummivarefabrik som benytter den til beboelsesleiligheter. Gården har en viss rolig fornemhet over seg, og har ikke vært utsatt for om- eller tilbygginger. Salen i 2. etasje var i sin tid benyttet til forskjellige møter, politiske og andre. Bl.a. var det møtestedet til en I.O.G.T. losje.

Dammen under Sagstebrua ble bygget for å få vannstanden i bekken så høy at det kunne bli fall nok til den straks nedenforliggende Lysaakersag.

Spikerverkets oppgangssag lå ca. 30 meter ovenfor Sagstebrua.

Mellomsaga som lå noen meter ovenfor, tilhørte også Spikerverket. Dette var også en oppgangssag.

«Spikerfabrikkens sag nr. 3», lå like ovenfor Mellomsaga omtrent i samme høyde som kontorsjef Kristian Johansens bolig. Litt nedenfor denne sag, sluttet skinnebanen eller kjerraten. Denne ble drevet av et stort vannhjul.

Peder Krokstads to møller lå rett i øst for den store Krokstadgården, omtrent der hvor Johan Christoffersen senere bygget sitt hus. Sammen med møllene var det også et stort tørkehus for havre.

Martin Krokstads mølle sto omtrent rett bort for Olaf Syvertsens eiendom, eller muligens litt høyere. Dette var en valsemølle som malte fint mel.

Hans Lysagers to møller, en valsemølle og en bondemølle, sto ved bekken omtrent rett til venstre for Lysaker Hovedgård. På den sistnevnte mølle, ble det malt til året 1906. Siden den tid har det ikke vært kornmaling i Krokstadelven.

Spikerfabrikken. Akkurat på det sted der den såkalte «Primærstasjonsbygning» nu ligger, sto den Nedre Spikerfabrikken hvor man klipte spiker i 1 1/2″ til ca. 8″. Det store vannhjul som drev denne fabrikken sto omtrent ved den øvre enden av Primærstasjonen og var 32 fot i diameter.

Primærstasjonen ble satt opp i 1897 på Spikerfabrikkens tomt av A/S Krogstad Cellulosefabrikk og A/S den norske Galoge-& Gummivarefabrik i fellesskap for å skaffe lys og kraft. Om den ikke var den første av sitt slag i distriktet, så var det i alle fall den første her i bygden.

Brisselmøllen som senere ble bygget om til hesteskosømfabrikk lå like på nedsiden av Karl Abrahamsens tidligere hus. Altså på stykket mellom veien og bekkeleiet.

Spikerfabrikkens valseverk lå der hvor det lille huset til Edvard Martinsen står. Tidligere huset til Jørn. Her valset man jernstenger ut til plater. Det var en enetasjes bygning av bindingsverk.

Spikerfabrikkens snekkerverksted og kassefabrikk lå på det smale stykket på den andre siden av bekken rett ovenfor valseverket.

Spikerfabrikkens stall hadde plass til fem hester og sto ned på «Stalltråkka». Det er denne stallen som har gitt plassen navn. Spikerfabrikken hadde store kraftige hester som ble foret godt.

Spikerfabrikkens smie sto like i nærheten av stallen. Erik Lysaker var smed der, og etter han Bernhard Andreassen.

Jens Lysakers Havremølle sto på platået rett ned for Kristoffer Evensens – nu Harald Gustavsens hus. Denne mølle hadde turbin.

Spikerfabrikkens støperi sto på snuten rett ned for Per Nilsen. Her støpte man drev og kniver og ellers alt som trengtes til bedriftfen.

Spikerfabrikkens galvaniseringshus sto ute på pynten. Her galvaniserte man spiker. Gunder Braathen arbeidet her og etter hans død Jørgen Engelien.

Den øverste spikerfabrikken sto like ved støperiet. Den var satt opp av tømmer. Spikerhammerene var i 1. etg, og klipperiet i 2. etg. Spikeren ble klipt av svenskejern.

Nils Andersens bondemølle sto et stykke ovenfor den øverste spikerfabrikken. Møllen skulle ha vært satt opp av en mann som het Hovde.

Petter Sands to etasjes mølle sto under fossen ved Casperplass. Dette var en stor mølle.

Simen Jonassens lille mølle lå ca. 100 meter høyere oppe enn Petter Sands mølle. Hverken Aksel Stake eller Martin Nilsen kan huske annet enn rester av denne mølle.

Sist oppdatert: 07.07.2010