Krokstadelvingen Jacob Stensland

«I gamle fotefar»

Tekst: Arne Temte/Erling Nustad
Tilrettelegging: Frode Caspersen

21.02.2021

Krokstadelvingen Jacob Stensland.
Personnummer 625 48

Jacob Eriksen Horgen (Kønnløkka) ble født 6, august 1898 i Krokstadelva.
Foreldrene var:
Karl Eriksen, født 7 jan 1858 i Horgenøen (sønn av Erik Olsen og Maren Clausdatter). Karl døde 5. april 1943 på Nedre Eiker Pleiehjem. Han giftet seg med
Helga Josefa Jacobsdatter, 27 mai 1882 i Nedre Eiker kirke. Hun ble født 23. februar 1861 i Vaale (datter av Jacob Jacobsen og Helle Karine Nilsdatter). Helga døde 5. mai 1934 i Krokstadelva, gravlagt 10. mai 1934 på Nedre Eiker kirkegård.

Det var sommer og året var1898.  Helga gikk «ungediger» for åttende gang. Det var slitsomt å gå sånn og vente, svær og tung, i sommervarmen oppe i Kønnløkka. 
Minstegutten Hjalmar var bare to år og ungeflokken ellers var Erik på fem, Margit på 9, Ragnhild 11, Marie 13 og eldstemann Emil var 16 år. 
Da kan en tenke seg at hun ikke var arbeidsledig og alt ble jo mere slitsomt så seint ute i svangerskapet. Kanskje fikk hun litt hjelp av de eldste barna til å passe på de yngste og kanskje var det noen som av og til bar inn vann fra brønnen og ved fra vedskjulet. Selv om det var alt for varmt ute, måtte det jo fyres i «svartommen» for å lage mat.
Livet gikk sin vante gang på den vesle plassen oppe i skaukanten. Kønnløkka var en liten plass under gården Søndre Horgen, ca. 1 km vest for sentrum i Krokstadelva. Helga gleda seg til å få fødselen overstått – og endelig den 6. august kom veene som hun hadde grua seg til, men også sett fram til for å få det overstått. Historien forteller ikke noe om hvordan fødselen forløp, men sikkert er det at den dagen ble Jacob født. Han skulle oppkalles etter sin morfar, det var allerede bestemt.

Han gråt sikkert også, slik som nyfødte pleier, men gråten stilna nok da han blei lagt til morens bryst for første gang. Jacob Eriksen Kønnløkka var født og begynte på sin spennende ferd gjennom livet. Det sies at kjært barn har mange navn og Jacob hadde flere: Jacob Eriksen Horgen, Jacob Kønnløkka, Jacob Stensland, Jacob Mallik, «Bekka-gasellen» og sikkert flere.

Jeg vet praktisk talt ingen ting om Jacobs barndom og ungdom – men Krokstadelva var et lite samfunn hvor nærmest alle kjente alle. Det bodde kanskje så mange som 600 personer i Krokstadelva på den tida.  – Nedre Eiker hadde blitt et industristed i sterk vekst.  Eter at Spikerfabrikken ble lagt ned i 1893 ble Den Norske Kalosjefabrikk som ble kalt «Kalosjen» og Krogstad Cellulosefabrikk etablert i 1890-åra og det ble Krogstad som ble Jacobs arbeidsplass.

Jacob gifter seg

5. juli 1924 giftet han seg med Signe Kirstine Bergh i Nedre Eiker kirke. Hun ble født 8. juni 1897 i Krokstadelva og var datter av Nils Gundersen Bergh og Mari Knudsdatter. Nils og Mari hadde tre døtre og de tre søstrene, Margit, Gunvor og Signe giftet seg på samme dag i Nedre Eiker kirke. Margit hadde emigrert til USA allerede i 1912. Hun dro til sin onkel Jens Grinager i Mayville i Nord Dakota. Der traff hun Paul Kristian Olsen. Hun ville gifte seg med han bare hvis han tok henne med til Krokstadelva til bryllup sammen med søstrene Gunvor og Signe.
Gunvor ble gift med Trygve Johannes Bakke og Signe ble altså gift med Jacob Stensland.

Jeg har hatt kontakt med Margits barnebarn Susan – og hun skriver:

 Hei Arne, 

     Yes my bestemor was Margit Nilsdatter Bergh.  Nils changed his last name from Nedberg.  Bestemore told me that he felt there were too many Nedberg’s!  Bestemor married Paul Kristian Olsen and both of bestemors sisters were married the same day.  Bestemor left Norway in 1912 and went to live with her uncle Jens Grinager in Mayville, North Dakota.  She went for more education.  This is where she met bestefar.  When he asked her to marry him she said she would only marry him if he took her home to Krokstadelva for the wedding.
     I think I do have a picture of Jacob.  I am the keeper of all family records.  I have been to Norway many times and love it there.  I would have written pa norsk but I am very tired as I write this.  Our mother (who was also born in Krokstadelva) is very ill and we have been working on her medical issues for days.  I will be heading back home in three weeks to help care for her.  

     I farm chores to do in the morning and much phone work to do regarding mother’s care.  When I am finished I will look for the picture.  I would love to read the story.  I can read Norwegian much better than I can speak it.  I am the only one that has learned.  I will write back when I find the picture.  I have trunks full of the old pictures and I just have to find the right trunk!

     Tusen takk for writing.  

Susan

Jacob og Signe bosatte seg i «Berg-gården» som ligger på nordsida av torvet i Krokstadelva som ble kalt for «Gatetråkka» eller bare «Tråkka».
På den tida drev Arne Evjen «kolonialbutikk», det vil si matbutikk i 1. etasje. I 1933 overtok Arthur Schøne lokalene og drev der sin tobakks- og godteributikk der i mange år. Senere overtok Hennie Simensen og enda senere Marit Sandengen.

Ekteskapet mellom Signe og Jacob ble dessverre ikke langvarig.
Jacob var en helt vanlig og respektert Krokstadelving og jobba på Krogstad Cellulose.
Uviss av hvilken grunn så stakk han bare plutselig av fra alt sammen, kona, familien, jobben og Krokstadelva og hele sitt nettverk. Resten av livet var han en slags kremmer, tigger og ”farende fant”.

Møte med Jacob på toget

Jeg hadde sett Jacob i Krokstadelva et par ganger så jeg visste hvem han var og hadde fått fortalt litt av historien om han.  Han var jo også av en slekt jeg kjente. Derfor kjente jeg han igjen da jeg traff han på toget i Vikersund for mange år siden, en gang i 1960-åra. Dette møtet hadde jeg fortalt om på bloggen «Eikerbygda» og historien var omtrent sånn:

«Jacob Stensland var en fargerik person som levde et spesielt liv.   
Jeg traff Jacob og snakka med han et par ganger i slutten av 1960-åra. Den ene gangen hadde jeg vært på jobb i Vikersund.

Etter endt arbeidsdag gikk jeg på toget og inn i en kupè og der satt Jacob. Jeg ga til kjenne at jeg visste hvem han var – og han fortalte at han kjente min far og hele familien.  Han var blid som ei sol. Han var møkkete og fillete og fæl og jeg satt i pen bukse og jakke og slips som var vanlig kontorhabitt den gangen. Vi var nok et rart og kontrastfylt par der vi satt og ble nok lagt merke til da kupeen ble fylt av folk da toget stoppa på neste stasjon, Geithus. De var alle fra en religiøs sekt og skulle på stevne et eller annet sted i Vestfold. Dette skjønte Jacob med en gang og som den drevne tiggeren han var, visste han hvordan han skulle takle folk.

Han tok godt tak rundt meg igjen og sa noe sånt som at ”Denna unge kjekke karen er fra hjembygda mi og han skammer seg ikke for å snakke med en møkkete lasaron som meg”. Så dro han fram munnspillet og spurte om det var i orden for dem at han spilte en religiøs melodi. Det var selvfølgelig midt i blinken for dem og de ville gjerne høre.

Han Jacob var flink til å spille og spilte en kjent salme og folka satt med tårer i øya og nynna med mens de kikka på oss og ble rørt av det rare paret. Det ble nærmest en intim og koselig stemning i kupeen. Til slutt overrasket han både meg og resten av forsamlingen med å spille de siste strofene med nesa.

Jacob hadde lagt lua si på bordet i kupeen og jeg kan fortelle at det var giverglede. Etterpå fikk jeg høre at det var vanlig at’n Jacob avslutta hver melodi med å spille med nesa. Før vi kom fram til Mjøndalen hadde han spilt enda et par salmer og det ble enda mere penger i lua. Siden den gangen hadde jeg ikke sett Jacob.

I Jacobs «gamle fotefar» på Tretten

 
Så en dag i løpet av 2016 fikk jeg mail fra Erling Nustad fra Tretten.  Han hadde «googla» Jacob Stensland og fant historien på bloggen min. Bakgrunnen for det var at han hadde fått i oppdrag fra Øyer og Tretten Historielag å skrive ned historien om Jacob Stensland til deres årlige hefte med det fine navnet «I Gamle Fotefar» – tilsvarende vårt «Eikerminne».
Det var hyggelig å kunne hjelpe han til å finne bilder og andre opplysninger fra Krokstadelva. Med tillatelse fra Erling Nustad kommer her en hel del, for det meste uredigert stoff fra hans artikkelen.

«JAKOP PÅ MÆHLUM»
Hvem var denne karen som vi ungene på 50 tallet på Tretten oppfattet som mystisk og spesiell? Hvor kom han fra? Hvordan var livet hans til han døde nær 80 år gammel etter det de fleste av oss vil kalle et meget hardt liv?
Jeg har gjort noen forsøk på å finne ut litt om denne munnspillende, fargerike karen, men fortsatt sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar
Siden vi her på Tretten kjente Jacob Stensland som Jakop på Mæhlum eller Jacop Mallik, har jeg valgt å bruke skrivemåten Jakop i stedet for Jacob..

Som sagt hadde Jacob opprinnelig vært en vanlig og respektert Krokstadelving og jobba på Krogstad Cellulose i sine yngre år. Alt tyder på at det absolutt ikke var noen mangel ved arbeidsevnen eller arbeidslysten hans. Det foreligger ingen opplysninger om hvorfor Jacob brøt over tvert med sitt tidligere velordnede liv og forlot kona og jobben og Krokstadelva til fordel for landeveiene på Østlandet, inkludert nærmest årlige besøk på Tretten.
Senere ble var livet hans preget av stort alkoholbruk og det er nærliggende å tro at det var et problem allerede da han tok landeveien fatt. Signe og Jacob fikk ingen barn og det har derfor ikke vært noen direkte etterkommere å spørre etter opplysninger og bilder. Han har gått fra sted til sted på hele Østlandet og vi vet at han foruten på Tretten hadde sine faste steder han var innom f.eks. både i Flå og Nes i Hallingdal.

Ved dåpen den 16. september 1898 fikk han navnet Jacob. Da han ble konfirmert den 18. mai 1913 var det under navnet Jacob Eriksen.   Han var «Vaksinert mot kopper» som det står, og fikk merknaden «GOD» av presten for kristendomskunnskapen sin. Faren er i 1900 registrert som cellulosearbeider og bygselmand. I 1900 står moren som husmor, mens under folketellingen i 1910 er hun cellulosearbeider og hustru.

Det har ikke lyktes å finne foto av Jakop, men en kilde fra Krokstadelva har skaffet bildet av broren Emil.  Dette bildet viser trekk som også var typiske familietrekk– f.eks. de buskete øyebryn.  Det er på sin plass å understreke at Emil og resten av familien ikke levde et liv som på noen måte kan sammenliknes med livet til Jakop.

Jakop var opprinnelig en respektert Krokstadelving og jobbet på Krogstad Cellulosefabrikk AS fra 1917 til 1934 da han ble oppsagt grunnet innskrenkning. Alt tyder på at det ikke var noen mangel ved arbeidsevnen eller arbeidslysten hans. Det var bare andre ting som tok overhånd etter hvert. Fra 1934 drev han med tilfeldige jobber så som gårds- og skogsarbeid. Han var f.eks. gårdsgutt på gården Dynna i Gran på Hadeland fra mars til juli 1938. I Byglandsfjord var han bygningsarbeider og senere på året grøftegraver og slåttekar hos Ola Jakobsen, Jondalen. Senhøstes samme år var det tresking og potetopptaking på en gård i Minnesund.

Både den 1.8.1968 og 8.3.1974 meldte han flytting til Solvik i Flå.  Siste flyttemelding er fra 21.10.1975 da han meldte flytting til Haugtun omsorgssenter, Storgt. Gjøvik.

Signe og Jakop fikk ingen barn. Etter hvert tok drikkinga overhånd for Jakop og han og Signe ble skilt 26. juni 1936.Fra Arkivverket: Eriksen, Jakob, cellulosearbeider, Lier, skilt 26/6 36 fra Signe Kristine f. Berg, Nedre Eiker. J.nr. 3326-36 G. Jakop brøt tvert over med sitt tidligere velordnede liv, og forlot kona og Krokstadelva til fordel for landevegene rundt om, inkludert Tretten. Han var resten av livet en slags kremmer, tigger og «farende fant». 

Fra «Rapport til Politimesteren i Tønsberg», avhør av Jakop datert 6. februar 1940, kommer det fram en del opplysninger om hans liv. Jakop var innbrakt på grunn av beruselse og betling (tigging). Han hadde ikke hatt skattbar inntekt de siste 6 årene.  Inntekten siste år var ca. kr. 500,-, og med tidvis understøttelse fra forsorgsvesenet på Nedre Eiker. Han ble dømt til 30 dagers fengsel med fratrekk av 9 dager i varetekt ved dom av 15.02. samme år (Tønsberg sorenskriveri). Ifølge Polititidende nr. 19, D (08.03.1940) satt han i Tønsberg fengsel i tiden 17.02.1940-07.03.1940. 
Jakop var kjent udyktig til militærtjeneste grunnet dårlig hørsel, men den 5. februar 1940 da han oppholdt seg i Tønsberg, oppsøkte han Vestfold faglige Samorganisasjons kontor og Det finske visekonsulat for å melde seg som frivillig til Finland. Det ble nok ikke noen deltagelse i den finske vinterkrigen for Jakop, men viljen var altså tilstede…
I rapporten noteres det videre at han er uten førerkort, er ilagt 7 tidligere bøtelegginger for beruselse, Oslo – Kristiansand – Drammen – Holmestrand – Sandefjord – Kongsberg – Drammen, men er ellers ustraffet.

Når Jakop første gang kom til Tretten er uklart, men en av tretlingene han tidlig har kontakt med er Olav Pålsrud (1924) som tjenestegjorde på Mæhlum i årene like etter krigen. Olav mener det var på slutten av 40 tallet. Han hadde fått i oppdrag å kjøre et lass med hest inn til Mæhlums seter på Svartsætra, men siden han var så ung ble det bestemt at Jakop skulle være med. Olav syntes dette var en underlig kar, og de vekslet ikke mange ord på turen. Dette ble likevel starten på et langvarig bekjentskap mellom de to. Olav og kona Eva hadde med jevne mellomrom besøk av Jakop hjemme i Øvregata. Han overnattet flere ganger på kjøkkenet. En gang skulle han ligge over i trykkeriet men først måtte han love å ikke «røyke på senga». Også etter at trykkeriet ble flyttet over i nåværende lokaler i Lågenveien kom Jakop innom Olav, for å låne penger. Olav husker også at Jakop noen ganger fikk overnatte på gulvet hos skomaker August Sletten som også bodde og virket i nabolaget. Olav har inntrykk av at Jakop hadde en mer og mindre fast rute han gikk, siden det som regel var ved dugurdstider han kom til dem.

Jakop fortalte en gang at han hadde overnattet på en utedo på Fåberg, og gikk derfra nordover til Tretten. Jakop var både snill og gavmild og en gang hadde han med en sjokoladebit han ga til Ena, Olav og Evas eldste datter. Sjokoladebiten var pakket inn i dopapir, så Eva gjorde sitt beste for at ikke Ena skulle spise av sjokoladen «– hun måtte ikke spise sjokolade før middag …»

Jakop oppførte seg alltid pent hjemme hos Eva og Olav. Det hendte han hadde med en helflaske øl som han spurte om han fikk lov å drikke der. Det spesielle var at han rullet ølflaska fram og tilbake på den varme ovnsplata før han åpnet den. Han hadde den oppfatningen at ølet på den måten «ruset» mer. 

Olav var i sine unge år med i avholdsforeningen «Varsko» her på Tretten, og selv om det ikke var vanlig at Jakop vanket i slike omgivelser kom han en gang til en fest som avholdsforeningen holdt i Eriksrud. Han hadde med sitt eget drikke, og selv om det slett ikke var av det slaget en kan forvente i en avholdsforening, og syntes han at det var på sin plass å skjenke sin venn Olav en dram. Olav var ukjent med alkoholholdig drikke, og attpåtil viste det seg at det var politur (løsning av skjellakk i sprit til polering av tre (møbelpolitur og metaller)  på flaska.

Som nevnt lånte Jakop flere ganger penger av Olav, og slik Olav husker fikk han til å begynne med nesten alltid pengene tilbake. Etter hvert ble tilbakebetalingene mer usikre, og Jakop framsto etter hvert mer og mer sliten og fallert. Det harde livet med mye rus på sprit av svært tvilsom kvalitet, satte tydelig preg på han.

Jakop var glad for mottagelsen han fikk hos Olav og Eva, og ville vite om også foreldrene til Eva, Kristine og Edvard Nordjordet, var like snille og omtenksomme som dattera. Han gikk derfor innom dem på en av sine turer over Ingridskogen.

Musdalsbakkene hadde han passert flere ganger på vegen til eller fra Gausdal og Svatsum hvor han også hadde sporadiske opphold.                            

I Svatsum oppholdt han seg på garden Bækken – og fikk tilnavnet «Bækkagesellen». Også i Svatsum etterlot han seg rykte som ærlig, snill og relativt arbeidsom, men også med de spor alkoholmisbruket satte.

Det fortelles at han hadde et godt øye til ei jente på en av gårdene ikke så langt fra Bækken, men at jentas far ikke var glad for denne forbindelsen. Jakop møtte opp hos jentas far og lurte på om en måtte være prest for å kunne være sammen med dattera?  «Nei, itte akkorat prest – sa faren– men kanskje någgå millom slek du æ og en prest.»
Jakop deltok i gardsarbeidene på Bækken.  En dag han satte poteter på et bratt jorde ned mot vegen   passerte en svatsing som lurte på om det kanskje var uvant for han å sette poteter på så bratte jorder? «Å nei du – jeg har satt poteter på jorder som har vært så bratte at vi måtte binde fast potetene i forrene jeg.»

Jakop var musikalsk, og besøkte noen ganger den felespillende snekker Klophus i Svingvoll for å spille sammen med ham.

Flå i Hallingdal var også et av stedene jeg har funnet ut at Jakop oppholdt seg i kortere eller lengre perioder. Oppholdene hans der har jeg dessverre ikke funnet mer ut av.

Jakop var ikke lenge på Tretten om gangen. De første og hyppigste oppholdene hadde han nok på Mæhlum på Sør-Tretten. Der fikk han husrom i drengestua og mat, arbeid og nok også noen klesplagg.

Jakop var på denne tiden det vi kaller en lasaron, en omstreifer som brukte alt han kom over av penger til alkohol. Når han hadde tjent såpass at han kunne kjøpe seg noe som inneholdt alkohol var det ikke lenger aktuelt å arbeide – da dro han videre etter først å ha kjøpt rødsprit, hårvann eller annet som inneholdt alkohol. Arbeidslysta ble etter hvert styrt av trangen til alkohol. Oppholdene på Mæhlum var tydeligvis såpass hyppige og langvarige at det ga ham det lokale navnet «Jakop på Mæhlum». Han ble også kalt «Jakop Mallik» – og hva klengenavnet Mallik kom fra har jeg ikke funnet ut av. Kilder i Krokstadelva er ukjente med dette klengenavnet, mens det i Svatsum ble brukt i tillegg til Bækkagasellen..

Jeg husker godt ryktene som nå og da gikk blant oss guttunger om at «-nå var Jakop kommet til Mæhlum-», og vi gjorde vårt beste for å oppspore han og høre han spille på munnspillet sitt – ikke minst lot vi oss imponere av at han kunne spille munnspill på nesa. Fargen på nesa kom nok helst av andre årsaker enn spillinga på «trynorgelet». Vi guttunger prøvde oss også som munnspillere med nesen, men uten hell.

Vi var aldri redd Jakop, selv om han jo var en spesiell fremtoning i slitte og uvaskede klær, en meget spesiell kar i lokalmiljøet de gangene han oppholdt seg her. Han fikk nok hjelp med klesvask og reparering av klærne der han jobbet, men interessen og hans behov for personlig hygiene var kanskje ikke stor.
En vinterdag Jakop og de andre arbeidsfolkene på Mæhlum var inne til mat, og de tok av seg skoene eller støvlene for å tørke dem, viste det seg at Jacob arbeidet i vedaskogen uten å ha sokker på beina i gummistøvlene, han gikk «kippskodd» som vi sier. Ikke rart han ble glad over å få raggsokker av Jenny Mæhlum. Folk på gardene i bygda stelte tydeligvis godt med Jakop. Ut fra sin skjebne levde han da også et liv stort sett uten å gjøre andre enn seg selv fortred.

Bygdafolket syntes at Jakop var snill og relativt ærlig. Det går historier om at flere av de som lånte ham penger før, eller helst senere, fikk dem tilbake. Det kunne sikkert drøye noe før pengene kom. Noen ble vel også glemt, slikt kan skje med så mange kreditorer å huske og holde rede på.

Fra butikken hjemme husker jeg det kom rekvisisjoner fra Nedre Eiker kommune på klær og mat til Jakop. Han gjorde da sitt ytterste for å «veksle» inn verdien av dette til alkoholholdig hårvann, skjellakk eller enda bedre- rødsprit. På rekvisisjonene var det tydelig uthevet at utlevering kun måtte være i henhold til det spesifiserte. Jakop argumenterte bl.a. med at han fikk både klær og mat der han da arbeidet og bodde, enten på Mæhlum eller Holmen, så mat eller klær trengte han ikke, men derimot alt som kunne inneholde alkohol på en eller annen måte. Han la ikke skjul på sin alkoholisme.

Han avholdt gjerne en kort munnspillkonsert for betjeningen og kundene på butikken siden han likevel var et sted det var samlet en del folk. De fleste numrene ble avsluttet med noen strofer spilt på nesen, og påfølgende «kollekt» for å få noen småpenger i lua han la fram..

Holmen var også en av de gårdene han oppholdt seg og søkte mat og kortvarig arbeid.

Ole Holmen (1930) husker Jakob godt.  Siden Holmen jo ligger strategisk til for alle som den gang kjørte eller helst gikk langs riksveg 50 var det naturlig at også Jakop til tider oppholdt seg der. Ole forteller at Jakop kunne dukke opp til ulike årstider og spørre etter arbeid. Han la aldri skjul på at arbeidet var en nødvendighet for å skaffe penger til alkohol. Jakop fortalte villig om familien og hvorfor han hadde blitt skilt og hadde valgt et liv som farende fant uten fast arbeid. På Holmen visste de godt at Jakop ikke ble lenge. Så snart han hadde tjent noen kroner og kunne kjøpe seg drikke dro han videre. Hvis det ikke var mulig å tjene noen kroner brukte han uttrykket «Vel vel – blir det ikke annen råd med drikke til helga får jeg gå til alters om søndan…»

Jacob var også sosial, og Ole forteller at flere ganger var Jacob med på fest, vanligvis på Stavsplassen.  Og det var ikke noe problem å ha med seg Jacob, han stelte ikke i stand ubehageligheter. Men det var ikke lurt å sende medbrakt dramflaske først til han – da ble det lite igjen til eieren og andre som kanskje var tiltenkt en skjenk, forteller Ole.

Slik Jakop etter hvert innrettet livet sitt ble det naturlig nok ikke akseptert av familien hans.

Å bli nesten 80 år etter det svært tøffe livet Jacob hadde levd må tilskrives en svært sterk helse.

Mye fra hans liv forblir nok fortsatt ukjent selv om mange han traff på vandre-rundene sine sikkert opplevde ulike sider ved Jakop. Det er grunn til å tro at han oppførte seg på samme måte flere steder, med korte arbeidsforhold og hyppige avbrekk med alkohol.

Jakop endte sine dager på Haugtun Omsorgshjem, Gjøvik, den 2. mars 1978.

Gravstedet ble slettet i 2000, og med det ble også et interessant og spesielt livsløp slettet.

Det skulle vært interessant å vite mer om livet hans, men Jakop ønsket det kanskje slik det ble – slettet, akkurat som gravstedet ….?

Erling Nustad takker for god hjelp, kilder og opplysninger fra: 

Arne Temte, Krokstadelva – informajon og fotografier.
Jonn H. Eriksen, Hokksund – info, bl.a. om slekt
Bjørn Mellemberg, Tretten/Oslo
Ole Holmen, Tretten
Olav Pålsrud,Tretten
Tordis Trønnes, Tretten
Martinus Bækken, Svatsum

 
 Erling Nustad
 

— og jeg må takke Erling Nustad for at han så raust har delt sin del av historien med meg og oss.
Så fint og rart at Tretten og Krokstadelva har Jacob Stensland som felles lokalhistorie!

 Det kan kanskje være riktig at det var fylla som hadde skylda til problemene som førte til skilsmissen, men det vet jeg ikke noe om. Han var en merkelig mann, men ikke farlig, verken i fylla eller ellers etter det jeg har hørt. Han var mye rart. Kanskje var han en stakkar, men er det så sikkert da? Kanskje var han heller en «levemann» som hadde det bra på mange måter – uten ansvar for andre enn seg selv.  I alle fall var han en personlighet og en gåtefull person. Var han feig som dro fra alt eller var han modig som tok et valg som kanskje var best for både han og kona? Det er fint at historien er skrevet ned – som bare kan bli en del av historien om Jacob Stensland. Den mest interessante delen av livet levde han mange andre steder enn i Krokstadelva – blant annet på Tretten.

Arne Temte