Krokstadspellet – et musikkspill om mennesker i konflikt
Anne Gallefos Wollertsen NE
Fotos: Frode Caspersen NE
30.10.2006
Reidar Lund, solbergelving, lærer og forfatter har i anledning fagbevegelsen i Nedre Eikers 100-års jubileum i 2006 skrevet et teaterstykke fra arbeidslivet i bygda.
Da fagbevegelsen fikk fotfeste på Eiker for 100 år siden, var det arbeiderne i treforedlingsindustrien som førte an. Men det varte ikke lenge før arbeiderne på «Kalosjen» – Den Norske Galoge- & Gummivare-fabrik – slutta seg til. De første kampsakene var motstand mot helgearbeid og masseoppsigelser som våpen i kampen mot arbeiderne. Disse sakene var årsak til mange konflikter og langvarige og innbitte streiker i fagbevegelsens barndom, spesielt i perioden 1906 – 1909. Foreningene var ferske og trengte å konsollidere seg i forhold til arbeidsgiverne. Situasjonen ved «Kalosjen» i 1906 kan vi se på som et typisk eksempel. I begynnelsen av 1906 ble arbeiderne sagt opp med beskjed om at lagrene var fulle. Dette var ingen ny praksis, men ikke desto mindre uakseptabelt for arbeiderne. I denne situasjonen sto arbeiderne sammen mot ledelsen, som måtte slå retrett: Bedriften skulle fortsette uten avbrudd, og et rimelig lønnstillegg ble det også.
Vinteren 1908-1909 ble det ny konflikt: Ledelsen, først og fremst representert ved disponent Carl August Fladmark (men med direktør Bull Kiøsterud ruvende i bakgrunnen) prøvdeigjen å fastsette lønningene uten å ta fagforeningene med i beregninga. Streik var uunngåelig. Det absolutte kravet fra foreningen var at alle arbeiderne skulle tas inn igjen etter streiken.Tidligere praksis hadde vært at personer som førte an i streiken, ikke ble att inn igjen etter at konflikten var bilagt. For en fagforening må det være et absolutt krav at lederne i en konflikt ikke ble straffa av bedriftsledelsen, derfor kunne ikke arbeiderne gi etter på dette punktet. Og situasjonen låste seg. Ikke før langt ut i juni ble det en løsning. Og en ny seier for fagforeningen og arbeiderne.
Dette var siste gangen ledelsen ved «Kalosjen» prøvde å overse fagforeningen når lønns- ogarbeidsvilkår skulle fatsettes.
Situasjonen som her beskrevet, er det Krokstadspellet går inn i. Personene i stykket er typiske for en slik konfliktsituasjon: En streikeleder som også er ektemann og familiefar, kona hans og ungene, presten og en omvandrende eventyrer, som begge representerer dem som ikke finner å kunne ta stilling.
Reidar Lund har hentet sin kunnskap om hendelsene fra lokalavisene, først og fremst Fremtiden, og fra Bent Eks beskrivelse i Kalosjen 100 år.
Krokstadspellet ble vist i Folkets Hus i Krokstadelva sist i oktober 2006, og samlet så godt som fulle hus.
Tekst fra Reidar Lunds program til Krokstadspellet.