Print Friendly, PDF & Email

Krokstadspellet – et musikkspill om mennesker i konflikt

Anne Gallefos Wollertsen NE
Fotos: Frode Caspersen NE
30.10.2006

Her ser vi Ola, sønnen i huset, spilt av Joakim Bakken Kjenner, sammen med eventyreren “Sanger Frans” alias Rolf Ødegaard, som også har komponert melodiene til stykket.

Streikelederen Hallgrim Thoresen (Svein Joar Gustavsen) diskuterer med arbeidskollegaene sine.

Dattera i huset, Hannah, spilt av Siw Hansen, forteller mora Aslaug (Vigdis Margrethe Løver) at hun kan få arbeid på anlegg på Rjukan.

Familien Thoresen og “Sanger-Frans” i samtale rundt kjøkkenbordet.

Streikeleder Hallgrim var mer interessert i å diskutere streiken enn å bli med sønnen sin på fisketur…

Reidar Lund, solbergelving, lærer og forfatter har i anledning fagbevegelsen i Nedre Eikers 100-års jubileum i 2006 skrevet et teaterstykke fra arbeidslivet i bygda.
Da fagbevegelsen fikk fotfeste på Eiker for 100 år siden, var det arbeiderne i treforedlingsindustrien som førte an. Men det varte ikke lenge før arbeiderne på “Kalosjen” – Den Norske Galoge- & Gummivare-fabrik – slutta seg til. De første kampsakene var motstand mot helgearbeid og masseoppsigelser som våpen i kampen mot arbeiderne. Disse sakene var årsak til mange konflikter og langvarige og innbitte streiker i fagbevegelsens barndom, spesielt i perioden 1906 – 1909. Foreningene var ferske og trengte å konsollidere seg i forhold til arbeidsgiverne. Situasjonen ved “Kalosjen” i 1906 kan vi se på som et typisk eksempel. I begynnelsen av 1906 ble arbeiderne sagt opp med beskjed om at lagrene var fulle. Dette var ingen ny praksis, men ikke desto mindre uakseptabelt for arbeiderne. I denne situasjonen sto arbeiderne sammen mot ledelsen, som måtte slå retrett: Bedriften skulle fortsette uten avbrudd, og et rimelig lønnstillegg ble det også.

Vinteren 1908-1909 ble det ny konflikt: Ledelsen, først og fremst representert ved disponent Carl August Fladmark (men med direktør Bull Kiøsterud ruvende i bakgrunnen) prøvdeigjen å fastsette lønningene uten å ta fagforeningene med i beregninga. Streik var uunngåelig. Det absolutte kravet fra foreningen var at alle arbeiderne skulle tas inn igjen etter streiken.Tidligere praksis hadde vært at personer som førte an i streiken, ikke ble att inn igjen etter at konflikten var bilagt. For en fagforening må det være et absolutt krav at lederne i en konflikt ikke ble straffa av bedriftsledelsen, derfor kunne ikke arbeiderne gi etter på dette punktet. Og situasjonen låste seg. Ikke før langt ut i juni ble det en løsning. Og en ny seier for fagforeningen og arbeiderne.
Dette var siste gangen ledelsen ved “Kalosjen” prøvde å overse fagforeningen når lønns- ogarbeidsvilkår skulle fatsettes.

Situasjonen som her beskrevet, er det Krokstadspellet går inn i. Personene i stykket er typiske for en slik konfliktsituasjon: En streikeleder som også er ektemann og familiefar, kona hans og ungene, presten og en omvandrende eventyrer, som begge representerer dem som ikke finner å kunne ta stilling.

Reidar Lund har hentet sin kunnskap om hendelsene fra lokalavisene, først og fremst Fremtiden, og fra Bent Eks beskrivelse i Kalosjen 100 år.

Krokstadspellet ble vist i Folkets Hus i Krokstadelva sist i oktober 2006, og samlet så godt som fulle hus.

Tekst fra Reidar Lunds program til Krokstadspellet.

Dansere fra Celtic Inspiration imponerte stort. De danset til minne om “Maggiene” – skottejentene som ble hyra inn til arbeid på “Kalosjen”.

Sluttscenen med sangerne fra koret Omnibus og pianist Erik Eriksen.