Kulturminner på Hagaøya
Bent Ek
26/5-2006
I flere år har Loesmoen Vel arbeidet for å få bru over til Hagaøya, med en tursti rundt på øya, lsik det lenge har vært på naboøya Nedre Sandøra, også kalt Tjuvøya. I denne forbindelse fikk Øvre Eiker kommune i 2003-2004 foretatt en kartlegging av øya, båd enår det gjaldt dyreliv og vegatasjon og kulturminner. Registreringen av kulturminner ble utført av Eiker Arkiv. I samarbeid med kjentmennene Tore Strøm, Erik Østerud og Thore Borgersen ble det registrert mange kulturminner på øya. De fleste skrev seg fra tømmerfløtingen. Hagaøya spilte nemlig en vesentlig rolle i forbindels emed virksomheten ved Stenberg hengsle. På vestspissen av øya finnes fortsatt rester etter det såkalte «Spellet», som regulerte den store skrålensa over Drammenselva. Ved hjelp av den ble tømmeret enten ført inn opplagsplassen i Tensjø, mellom Hagaøya og Loesmoen, eller ført direkte ned til hengslet. Langs hele nordsiden av øya finnes det rester etter festeanordninger for lensene. Dessuten har det dannet seg mange kunstige «småøyer» rundt dopper og steinkar som ble brukt av fløterne.
Både gamle kart (for løytnant Rynnings kart fra 1826) og materiale fra folketellingene viser at det også har vært fastboen på øya. En plass er påvist på vestspissen, en annen omtrent midt på øya. Fjøset på den siste plassen har vært i bruk i forbindelse med sommerbeite helt fram til andre verdenskrig, og Thore Borgersen kjente til et maleri av det gamle fjøset på denne plassen. Også flere andre steder på øya er det rester etter sommerfjøs, som ble brukt av kyr fra gårdene Horgen, Haga og Klommestein. Tore Strøm fortalte at mens han var gutt rodde folk over elva hver morgen og kveld for å melke kyrne på øya.
På Hagaøya er det mange minner etter tømmerfløtingen på Drammenselva. Her ser vi det såkalte «Spellet»,
Midt på øya lå en husmannsplass, som var bebod rundt midten av 1800-tallet. I 1865 finner vi tømmermann og båtbygger Nils Hansen med familie her. Fjøset på plassen ble brukt som sommersfjøs helt fram til krigen, og i 1944 ble det malt av B.Berntsen.
Under krigen skal det også ha blitt arrangert dansemoro på øya. Det var egentlig forbudt, men ute på øya følte folk seg noenlunde trygge for tyskere og nazister. Den kjente trekkspilleren Kåre Korneliussen skal ha vært blant dem som spilte opp til dans ute på øya.
I nyere tid har øya vært tilholdssted for barn som har bygd hytter av forskjellig slag. Nå ønsker Velforeningen å gjøre denne naturperlen lettere tilgjengelig for folk flest, ved å bygge bru over elva, og arbeidet med dette skal starte alt i august 2006. Deretter kan det være aktuelt å skilte noen av de mange kulturminnene som finnes på øya, som i høyeste grad er en del av «elvekulturen» på Eiker.
Klikk her for å lese hele rapporten om kulturminner på Hagaøya
På Hagaøya er det mange minner etter tømmerfløtingen på Drammenselva. her ser vi det de kraftige strekkfiskene som holdt den store skrålensa på plass.
I tillegg til mange spennende kulturminner, har Hagaøya et rikt dyreliv, som en må forsøke å ta vare på, selv om det nå blir bruforbindelse med øya og dermed sikkert økt ferdsel.