Soluret
| | | |
| Solur som er hogd inn i fjellet. Inskripsjon: "1783 var Her Giehiemeraad von Steemand den 4 Juni" | | UTM: 32 V 541195
6623219 |
Inskripsjon
| | | |
| Inskripsjon som er hogd inn i fjellet: "Funden av ECS Kiemp 1770 den 16 Aug". Ener Caspersen Kiemp var skjerper ved Kongsberg Sølvverk. | | UTM: 32 V 541195
6623226 |
Nedre Stolls Mundlock
| | | |
| Nedre Stoll ble drevet inn i årene 1773-78 ved hjelp av fyrsetting. Den er 570 meter lang fra åpningen (mundlocken) ved Dørja og underfarer skjerp no.8 og og skjerp no.1, med forgrening til det nordre gruvefeltet ved Skara Ertzdyb. Det ble også drevet i stollen på 1890-tallet. Stollen er ikke sikret mot ras. | | UTM: 32 V 541305
6622798 |
Øvre Stolls Mundlock
| | | |
| Øvre stoll ble drevet inn omkring midten av 1770-tallet. Den er 145 meter lang og underfarer Skjerp No.9 og Nye Skjerp No.6 i det vestre gruvefeltet. Stollen er ikke sikret mot ras. | | UTM: 32 V 541003
6622829 |
Skjerp No.1
| | | |
| Det første skjerpet, som ble tatt opp høsten 1769. Det var i drift fram til 1773, og igjen i årene 1776-77 og 1781-93. Dybde 60 meter, uttatt masse 3.050 kubikkmeter. Underfares av Nedre Stoll. | | UTM: 32 V 541108
6623244 |
Skjerp No.2
| | | |
| Drevet 1770-71 og 1790-91. Skjerpet nådde en dybde på 10 meter, og det ble tatt ut 350 kubikkmeter masse. Forbindelse til Nedre stoll. | | UTM: 32 V 541138
6623247 |
Skjerp No.3
| | | |
| Ett av områdets største skjerp, og det første i Nordre gruvefelt. Det ble tatt opp i 1771, men først drevet for alvor i perioden 1786-93. Det ble tatt utt 6.820 kubikkmeter masse, og skjerpet nådde en dybde på 36 meter. Underfares av en gang til Nedre stoll. | | |
Skjerp No.4
| | | |
| Skjerp i Østre gruvefelt. Tatt opp 1771-72 og drevet igjen en kort periode i 1784. Det ble tatt ut 200 kubikkmeter masse og nådde en dybde på 41 meter. Underfares av Nedre stoll. | | UTM: 32 V 541232
6623062 |
Skjerp No.5
| | | |
| Et viktig skjerp, i Nordre gruvefelt, som ble drevet i periodene 1771-76, 1778-83 og 1786-97. Med 62 meter er dette den nest dypeste av skjerpene ved Skarra, og det ble tatt ut 2.290 kubikkmeter masse. Forbindelse til Nedre stoll. | | UTM: 32 V 541005
6623217 |
Gamle Skjerp No.6
| | | |
| Skjerp i Østre gruvefelt. Det ble kun drevet i 1771 og ble forlatt på 2 meters dybde. | | UTM: 32 V 541207
6623143 |
Nye
Skjerp No.6
| | | |
| Skjerp i Vestre gruvefelt. Det ble drevet 1787-91 og nådde en dybde på 40 meter. Underfares av Øvre stoll. | | UTM: 32 V 540975
6622957 |
Skjerp No.7
| | | |
| Skjerp i Østre gruvefelt. Drevet 1771-72 og forlatt på en dybde av 4 meter. | | |
Skjerp No.8
| | | |
| Ett av de viktigste skjerpene i Østre gruvefelt, med en dybde på 40 meter. Nedre stoll ble drevet herfra i to retninger. 4.135 kubikkmeter masse ble tatt ut. | | UTM: 32 V 541238
6623009 |
Skjerp No.9
| | | |
| Skjerp i Vestre gruvefelt, drevet 1772-76 og 1783-93. Det ble tatt ut 1.850 kubikkmeter masse og skjerpet nådde en dybde på 40 meter. Underfares av Øvre stoll. | | UTM: 32 V 540960
6622939 |
Skjerp No.10
| | | |
| Skjerp i Vestre gruvefelt, drevet 1773-74 og 1776. Nådde en dybde på 12 meter, 1165 kubikkmeter ble tatt ut. | | UTM: 32 V 540989
6622961 |
Skjerp No.11
| | | |
| Skjerp i Nordre gruvefelt, drevet 1773, 1775-77 og 1785-87. Skjerpet er 18 meter dypt, men det ble bare tatt ut 40 kubikkmeter masse. | | |
Skjerp No.12
| | | |
| Dette var det ene av "de gyldiske skjerp", der det ble funnet i perioden 1778-80 og i 1784. Det ble tatt ut 475 kubikkmeter, og skjerpet nådde en dybde på 32 meter. | | |
Skjerp No.13
| | | |
| Dette var det andre "gyldiske skjerpet", som ble drevet på gull 1779-84. Dybde 32 meter, 625 kubikkmeter masse ble tatt ut. | | |
Skjerp No.14 (Skara Ertzdyb)
| | | |
| Tatt opp i 1779 og drevet fram til 1798. Dette ble etter hvert hovedgruven, som fikk navnet "Skara Ertzdyb Grube". De siste fem årene var det kun ved dette skjerpet at det var drift. Det nådde en dybde av 116 meter, og 1.3096 kubikkmeter ble tatt ut. | | |
Skjerp No.15
| | | |
| Skjerp i Nordre gruvefelt, opptatt i 1779. Det ble forlatt på 8 meter, og 20 kubikkmeter ble tatt ut. | | |
Skjerp No.16
| | | |
| Drevet 1779-80. Det nådde en dybde på 8 meter, og 290 kubikkmeter masse ble tatt ut. | | |
Skjerp No.17
| | | |
| | | UTM: 32 V 540953
6623296 |
Skjerp No.18
| | | |
| | | |
Skjerp No.19
| | | |
| | | UTM: 32 V 540954
6623305 |
Sørgangen
| | | |
| Gruvegang i Nordre gruvefelt. Det var drift her i perioden 1777-79 og i 1782. | | |
Skjelbreddalen
| | | |
| Gruver som skal ha vært drevet alt under lensherre Hartvig Huitfeldt på 1600-tallet. Det var igjen drift ved skjerpene som en del av Skarragruvene i perioden 1774-78, 1782-83 og 1796-1800. | | |
Pukkverket
| | | |
| Anlagt 1776 for å pukke malm fra Skarragruvene og Holtefjellgruvene. Ett av de første pukkverkene ved Sølvverket som ble bygd etter "ungarsk system". Driften fortsatte et par år etter at gruvedriften ved Skarra ble innstilt, men pukkverket ble nedlagt i år 1800. | | UTM: 32 V 540838
6622748 |
Hjulhus
| | | |
| Bygning der det 12 meter høye vannhjulet sto som ble brukt for å drive Pukkverket. | | UTM: 32 V 540826
6622759 |
Vannrenne
| | | |
| Snaut 100 meter lang steinsetting som førte vannet fram til Pukkverket. Vannet rant i ei trerenne som var lagt i rosentorv. Den steinmuren som er synlig i dag, var bygd for å holde rosentorven på plass. | | UTM: 32 V 540819
6622773 |
Skara Saug
| | | |
| Oppgangssag som ble anlagt i 1776 samtidig med pukkverket. Brukt til å skjære materialer til bygningene i gruveområdet. Seinere var bruket eid av trelasthandlerne M.L.Madsen, Carl Seeberg og Nilsen&Hurum. Siste kjente eier er landhandler B.C.Helgesen, som kjøpte sagbruket i 1857. | | UTM: 32 V 540776
6622801 |
Demning
| | | |
| Rester av demningen som regulerte inntaket til vannrenna. Demningen var sannsynligvis også i bruk i forbindelse med brøtningen i Dørja på begynnelsen av 1900-tallet. | | UTM: 32 V 540755
6622818 |
Gjøpel ved Skjerp No.1
| | | |
| Den første hestegjøpelen ved Skarragruvene, som ble tatt i bruk sommeren 1771. Brukt til å heise opp stein og pumpe opp vann fra Skjerp No.1 og Nedre stoll. Ingen fundamenter, men omkretsen er tydelig markert. | | UTM: 32 V 541093
6623236 |
Gjøpel ved Skjerp No.8
| | | |
| Oppført sommeren 1773 og brukt for å heise opp stein og lense vann fra Skjerp No.8 og arbeidet med Nedre stoll. Fundmentene er godt synlig i terrenget. | | UTM: 32 V 541233
6622988 |
Gjøpel ved Vestre Gruvefelt
| | | |
| Oppført våren 1774 og brukt for å heise opp stein fra skjerpene i Vestre gruvefelt - Nye No.6, No. 9 og No.10. Fundmentene er godt synlig i terrenget. | | UTM: 32 V 540961
6622982 |
Gjøpel ved Skara Ertzdyb
| | | |
| Bygd sommeren 1772 i forbindelse med skjerp No.5. Seinere brukt i forbindelse med Skjerp No.14 - Schara Ertzdyb Grube. Ingen fundamenter, men omkretsen er tydelig markert. | | UTM: 32 V 540964
6623233 |
Gjøpel ved Skjerp No.3
| | | |
| Brukt i forbindelse med heising av stein og lensing av vann fra Skjerp No.3 og muligens andre skjerp i Nordre gruvefelt. Ingen fundamenter, men omkretsen er tydelig markert. | | UTM: 32 V 540979
6623263 |
Sakkerhus ved Smietjern
| | | |
| Det første sakkerhuset ved Skarragruvene, oppført våren 1771 av tømmermennene Johannes Hove og Ingebret Joensen. Synlige rester av grunnmurene. | | UTM: 32 V 541122
6623249 |
Sakkerhus ved Soluret
| | | |
| Oppført høsten 1772 like ved Soluret. Når tjernet like ved kalles Stigertjern, kan det tyde på at dette sakkerhuset var bolig for oberstigeren. Bebodd så seint som i 1865. Synlige rester av grunnmurene. | | UTM: 32 V 541199
6623229 |
Sakkerhus ved Øvre Stoll
| | | |
| Trolig brukt som overnattingssted for mannskapene som arbeidet med Nedre stoll og Øvre stoll omkring midten av 1770-tallet. Synlige rester av grunnmurene. | | UTM: 32 V 541031
6622826 |
Sakkerhus ved Pukkverket
| | | |
| Trolig brukt som overnattingssted for mannskapene ved Pukkverket. Bebodd som husmannsplass så seint som i 1875. Synlige rester av grunnmurene. | | |
Sakkerhus ved Vestre Gruvefelt
| | | |
| Trolig brukt som overnattingssted for mannskapene i Vestre gruvefelt. Ingen synlige rester. | | UTM: 32 V 540961
6622982 |
Smie
| | | |
| Skarragruvene fikk sin egen mestersmed våren 1771, og det ble bygd ei smie rett ved Skjerp No.1. Tjernet like ved fikk seinere navnet Smietjern. Smia hadde en viktig funksjon når det gjaldt å vedlikeholde jernredskapene som ble brukt av gruvearbeiderne. | | UTM: 32 V 541092
6623265 |
Kullhus
| | | |
| Et av de best synlige kulturminnene ved Skarragruvene er murene etter det som trolig har vært kullhuset. Det var behov for store mengder kull for å holde smia i drift. | | UTM: 32 V 541068
6623264 |
Sjeidehus
| | | |
| Grovsortering av søvholdig stein (malm) og gråstein (subbus) ble gjort manuelt i sjeidehuset, der arbeidsstokken besto av ungdommer. Murene etter sjeidehuset er fortsatt svært tydelige. | | UTM: 32 V 540977
6623232 |
Krutthus
| | | |
| Krutt ble brukt ved vertikal sprening i skjerpene. Kruttet ble oppbevart i et hus med solide murer, som sto et stykke unna de øvrige bygningene og installasjonene i gruveområdet. | | UTM: 32 V 541231
6623099 |
Stall
| | | |
| Hester ble brukt som trekkraft ved gjøplene, som ble brukt til å drive heiseanordninger og pumpeinnretninger. | | UTM: 32 V 541165
6623247 |
Fôrhus
| | | |
| Fôrhuset må ha blitt brukt for å oppbevare for til hestene. | | UTM: 32 V 541173
6623225 |
Kjørevei
| | | |
| Arbeidet med en kjørevei fra Skarragruvene til Kongsberg ble påbegynt høsten 1771. Veitraseen er fortsatt tydelig mange steder. | | |