Kulturminner på Øvre Eiker
Skarragruvene 

Nedre Stolls Mundlock Foto: Bent Ek

 

 

 

Lokalitet:   Skarragruvene
Kategori:  Teknisk-industrielt
Underkategori: Bergverk
Vernestatus:   Ingen
Gbnr.:   54/4; 55/1: 55/9; 56/9; 163/1
UTM: 32 V 541208 6623194
(Soluret)
Registreringer: Ingen

 

Søk i kildebasen 

Historikk:
Skarragruvene var i drift under Kongsberg Sølvverk i årene 1769-1798 og ble drevet på sølv og til dels gull. I perioder var det opptil 100 som arbeidet her, og flere av dem har antagelig bodd i selve gruveområdet. Nedlagt på grunn av store underskudd. I løpet av 1800-tallet ble det gjort flere kortvarige forsøk på å gjenoppta driften.

Beskrivelse:
Gruveommrådet består av rundt 20 skjerp (dybde fra 2 til 116 meter) og to stoller (lengde 570 og 145 meter). Tuftene etter pukkverket er godt synlige, og det 100 meter lange vannrenna av stein er restaurert. Dessuten finnes tufter etter fem hestegjøpler og fem sakkerhus, samt smie, kullhus, sjeidehus og krutthus. Et solur er hogget inn i fjellet sammen med to inskripsjoner. Området skjøttes av Sølvverkets Venner/ Skarragruvenes Venner, i samarbeid med Ormåsen skole. Kulturminneskilter ble satt opp høsten 2007.

Litteratur:
Bent Ek/Olav Homlebekk:
Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen (28 MB pdf) (utg.1997 – selges av Norsk Bergverksmuseum, skrift nr.13)

Slik finner du fram:
Avkjørsel fra E 134 ved Vestfossen, ta av mot Ormåsen (5 km). Fortsett på skogsbilvei (bompenger kr.25,-) og følg skilt mit Junger og Kolbergsetra (se kart). 10 min. gange fra P-plass til Soluret.

Alternativ: Fra Kongsberg inn Lurdalen, ta av på skogsbilvei og parker ved Svarttjern (se kart). 15 min. gange fra P-plass til Pukkverket.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Venneforeningen har merket ei rundløype, og hvis en følger den, får en med seg alle de viktigste kulturminnene ved Skarragruvene. Dessuten går Turistforeningens blå-merkede løype gjennom området. Dette er den såkalte «Siddisstien», som er merket fra Oslo til Stavanger.

Soluret
Solur som er hogd inn i fjellet. Inskripsjon: "1783 var Her Giehiemeraad von Steemand den 4 Juni"UTM: 32 V 541195
6623219
Inskripsjon
Inskripsjon som er hogd inn i fjellet: "Funden av ECS Kiemp 1770 den 16 Aug". Ener Caspersen Kiemp var skjerper ved Kongsberg Sølvverk.UTM: 32 V 541195
6623226
Nedre Stolls Mundlock
Nedre Stoll ble drevet inn i årene 1773-78 ved hjelp av fyrsetting. Den er 570 meter lang fra åpningen (mundlocken) ved Dørja og underfarer skjerp no.8 og og skjerp no.1, med forgrening til det nordre gruvefeltet ved Skara Ertzdyb. Det ble også drevet i stollen på 1890-tallet. Stollen er ikke sikret mot ras.UTM: 32 V 541305
6622798
Øvre Stolls Mundlock
Øvre stoll ble drevet inn omkring midten av 1770-tallet. Den er 145 meter lang og underfarer Skjerp No.9 og Nye Skjerp No.6 i det vestre gruvefeltet. Stollen er ikke sikret mot ras.UTM: 32 V 541003
6622829
Skjerp No.1
Det første skjerpet, som ble tatt opp høsten 1769. Det var i drift fram til 1773, og igjen i årene 1776-77 og 1781-93. Dybde 60 meter, uttatt masse 3.050 kubikkmeter. Underfares av Nedre Stoll.UTM: 32 V 541108
6623244
Skjerp No.2
Drevet 1770-71 og 1790-91. Skjerpet nådde en dybde på 10 meter, og det ble tatt ut 350 kubikkmeter masse. Forbindelse til Nedre stoll.UTM: 32 V 541138
6623247
Skjerp No.3
Ett av områdets største skjerp, og det første i Nordre gruvefelt. Det ble tatt opp i 1771, men først drevet for alvor i perioden 1786-93. Det ble tatt utt 6.820 kubikkmeter masse, og skjerpet nådde en dybde på 36 meter. Underfares av en gang til Nedre stoll.
Skjerp No.4
Skjerp i Østre gruvefelt. Tatt opp 1771-72 og drevet igjen en kort periode i 1784. Det ble tatt ut 200 kubikkmeter masse og nådde en dybde på 41 meter. Underfares av Nedre stoll.UTM: 32 V 541232
6623062
Skjerp No.5
Et viktig skjerp, i Nordre gruvefelt, som ble drevet i periodene 1771-76, 1778-83 og 1786-97. Med 62 meter er dette den nest dypeste av skjerpene ved Skarra, og det ble tatt ut 2.290 kubikkmeter masse. Forbindelse til Nedre stoll.UTM: 32 V 541005
6623217
Gamle Skjerp No.6
Skjerp i Østre gruvefelt. Det ble kun drevet i 1771 og ble forlatt på 2 meters dybde.UTM: 32 V 541207
6623143
Nye
Skjerp No.6

Skjerp i Vestre gruvefelt. Det ble drevet 1787-91 og nådde en dybde på 40 meter. Underfares av Øvre stoll.UTM: 32 V 540975
6622957
Skjerp No.7
Skjerp i Østre gruvefelt. Drevet 1771-72 og forlatt på en dybde av 4 meter.
Skjerp No.8
Ett av de viktigste skjerpene i Østre gruvefelt, med en dybde på 40 meter. Nedre stoll ble drevet herfra i to retninger. 4.135 kubikkmeter masse ble tatt ut.UTM: 32 V 541238
6623009
Skjerp No.9
Skjerp i Vestre gruvefelt, drevet 1772-76 og 1783-93. Det ble tatt ut 1.850 kubikkmeter masse og skjerpet nådde en dybde på 40 meter. Underfares av Øvre stoll.UTM: 32 V 540960
6622939
Skjerp No.10
Skjerp i Vestre gruvefelt, drevet 1773-74 og 1776. Nådde en dybde på 12 meter, 1165 kubikkmeter ble tatt ut.UTM: 32 V 540989
6622961
Skjerp No.11
Skjerp i Nordre gruvefelt, drevet 1773, 1775-77 og 1785-87. Skjerpet er 18 meter dypt, men det ble bare tatt ut 40 kubikkmeter masse.
Skjerp No.12
Dette var det ene av "de gyldiske skjerp", der det ble funnet i perioden 1778-80 og i 1784. Det ble tatt ut 475 kubikkmeter, og skjerpet nådde en dybde på 32 meter.
Skjerp No.13
Dette var det andre "gyldiske skjerpet", som ble drevet på gull 1779-84. Dybde 32 meter, 625 kubikkmeter masse ble tatt ut.
Skjerp No.14 (Skara Ertzdyb)
Tatt opp i 1779 og drevet fram til 1798. Dette ble etter hvert hovedgruven, som fikk navnet "Skara Ertzdyb Grube". De siste fem årene var det kun ved dette skjerpet at det var drift. Det nådde en dybde av 116 meter, og 1.3096 kubikkmeter ble tatt ut.
Skjerp No.15
Skjerp i Nordre gruvefelt, opptatt i 1779. Det ble forlatt på 8 meter, og 20 kubikkmeter ble tatt ut.
Skjerp No.16
Drevet 1779-80. Det nådde en dybde på 8 meter, og 290 kubikkmeter masse ble tatt ut.
Skjerp No.17
UTM: 32 V 540953
6623296
Skjerp No.18
Skjerp No.19
UTM: 32 V 540954
6623305
Sørgangen
Gruvegang i Nordre gruvefelt. Det var drift her i perioden 1777-79 og i 1782.
Skjelbreddalen
Gruver som skal ha vært drevet alt under lensherre Hartvig Huitfeldt på 1600-tallet. Det var igjen drift ved skjerpene som en del av Skarragruvene i perioden 1774-78, 1782-83 og 1796-1800.
Pukkverket
Anlagt 1776 for å pukke malm fra Skarragruvene og Holtefjellgruvene. Ett av de første pukkverkene ved Sølvverket som ble bygd etter "ungarsk system". Driften fortsatte et par år etter at gruvedriften ved Skarra ble innstilt, men pukkverket ble nedlagt i år 1800.UTM: 32 V 540838
6622748
Hjulhus
Bygning der det 12 meter høye vannhjulet sto som ble brukt for å drive Pukkverket.UTM: 32 V 540826
6622759
Vannrenne
Snaut 100 meter lang steinsetting som førte vannet fram til Pukkverket. Vannet rant i ei trerenne som var lagt i rosentorv. Den steinmuren som er synlig i dag, var bygd for å holde rosentorven på plass.UTM: 32 V 540819
6622773
Skara Saug
Oppgangssag som ble anlagt i 1776 samtidig med pukkverket. Brukt til å skjære materialer til bygningene i gruveområdet. Seinere var bruket eid av trelasthandlerne M.L.Madsen, Carl Seeberg og Nilsen&Hurum. Siste kjente eier er landhandler B.C.Helgesen, som kjøpte sagbruket i 1857.UTM: 32 V 540776
6622801
Demning
Rester av demningen som regulerte inntaket til vannrenna. Demningen var sannsynligvis også i bruk i forbindelse med brøtningen i Dørja på begynnelsen av 1900-tallet.UTM: 32 V 540755
6622818
Gjøpel ved Skjerp No.1
Den første hestegjøpelen ved Skarragruvene, som ble tatt i bruk sommeren 1771. Brukt til å heise opp stein og pumpe opp vann fra Skjerp No.1 og Nedre stoll. Ingen fundamenter, men omkretsen er tydelig markert.UTM: 32 V 541093
6623236
Gjøpel ved Skjerp No.8
Oppført sommeren 1773 og brukt for å heise opp stein og lense vann fra Skjerp No.8 og arbeidet med Nedre stoll. Fundmentene er godt synlig i terrenget.UTM: 32 V 541233
6622988
Gjøpel ved Vestre Gruvefelt
Oppført våren 1774 og brukt for å heise opp stein fra skjerpene i Vestre gruvefelt - Nye No.6, No. 9 og No.10. Fundmentene er godt synlig i terrenget.UTM: 32 V 540961
6622982
Gjøpel ved Skara Ertzdyb
Bygd sommeren 1772 i forbindelse med skjerp No.5. Seinere brukt i forbindelse med Skjerp No.14 - Schara Ertzdyb Grube. Ingen fundamenter, men omkretsen er tydelig markert.UTM: 32 V 540964
6623233
Gjøpel ved Skjerp No.3
Brukt i forbindelse med heising av stein og lensing av vann fra Skjerp No.3 og muligens andre skjerp i Nordre gruvefelt. Ingen fundamenter, men omkretsen er tydelig markert.UTM: 32 V 540979
6623263
Sakkerhus ved Smietjern
Det første sakkerhuset ved Skarragruvene, oppført våren 1771 av tømmermennene Johannes Hove og Ingebret Joensen. Synlige rester av grunnmurene.UTM: 32 V 541122
6623249
Sakkerhus ved Soluret
Oppført høsten 1772 like ved Soluret. Når tjernet like ved kalles Stigertjern, kan det tyde på at dette sakkerhuset var bolig for oberstigeren. Bebodd så seint som i 1865. Synlige rester av grunnmurene.UTM: 32 V 541199
6623229
Sakkerhus ved Øvre Stoll
Trolig brukt som overnattingssted for mannskapene som arbeidet med Nedre stoll og Øvre stoll omkring midten av 1770-tallet. Synlige rester av grunnmurene.UTM: 32 V 541031
6622826
Sakkerhus ved Pukkverket
Trolig brukt som overnattingssted for mannskapene ved Pukkverket. Bebodd som husmannsplass så seint som i 1875. Synlige rester av grunnmurene.
Sakkerhus ved Vestre Gruvefelt
Trolig brukt som overnattingssted for mannskapene i Vestre gruvefelt. Ingen synlige rester.UTM: 32 V 540961
6622982
Smie
Skarragruvene fikk sin egen mestersmed våren 1771, og det ble bygd ei smie rett ved Skjerp No.1. Tjernet like ved fikk seinere navnet Smietjern. Smia hadde en viktig funksjon når det gjaldt å vedlikeholde jernredskapene som ble brukt av gruvearbeiderne.UTM: 32 V 541092
6623265
Kullhus
Et av de best synlige kulturminnene ved Skarragruvene er murene etter det som trolig har vært kullhuset. Det var behov for store mengder kull for å holde smia i drift.UTM: 32 V 541068
6623264
Sjeidehus
Grovsortering av søvholdig stein (malm) og gråstein (subbus) ble gjort manuelt i sjeidehuset, der arbeidsstokken besto av ungdommer. Murene etter sjeidehuset er fortsatt svært tydelige.UTM: 32 V 540977
6623232
Krutthus
Krutt ble brukt ved vertikal sprening i skjerpene. Kruttet ble oppbevart i et hus med solide murer, som sto et stykke unna de øvrige bygningene og installasjonene i gruveområdet.UTM: 32 V 541231
6623099
Stall
Hester ble brukt som trekkraft ved gjøplene, som ble brukt til å drive heiseanordninger og pumpeinnretninger.UTM: 32 V 541165
6623247
Fôrhus
Fôrhuset må ha blitt brukt for å oppbevare for til hestene.UTM: 32 V 541173
6623225
Kjørevei
Arbeidet med en kjørevei fra Skarragruvene til Kongsberg ble påbegynt høsten 1771. Veitraseen er fortsatt tydelig mange steder.

 

Registrert av: be
Dato: 04.11.2007