Print Friendly, PDF & Email

Kulturminnevandring fra Hassel til Murfjellkollen

Søndag 3.oktober 2010

Turleder Birthe Haugerud fra Bakke Bygdekvinnelag konstaterer at tåke og regn dessverre begrenset utsikten fra toppen av Murfjellkollen.

Langs gårdsveien oppover mot Rakkestad-gårdene.

 

Den årlige kulturminnevandringen i samarbeid mellom Eiker Historielag og Drammens og Opplands Turistforening har blitt et fast innslag hver høst. I år var turen lagt til Skotselv-området, og Bakke Bygdekvinnelag var invitert med som medarrangør.

Vi møttes på Düvelgården 10.00. Her spanderte Bygdekvinnelaget kaffe og kringle på alle de frammøtte – et hyggelig og populært initiativ! Bent Ek fra Historielaget fortalte om Hassel Jernverks historie, fra starten i 1649 til nedleggelsen på 1870-tallet, samt om Düvelgården, som opprinnelig var skolebygning ved jernverket, men som seinere ble et skjenkested, og som nå har blitt et trivelig samlingssted for alle i Skotselv.

Første del av turen var også viet jernverkets historie. Vi stoppet ved restene av masovnen, som nå er sikret et lenger liv etter at Skotselv grendeutvalg har satt opp et tak som beskyttelse mot vær og vind. Vi passerte også administrasjonsbygningen på Daler gård, gamle arbeiderløkker med navn som “Formerplassen” og “Opgiverplassen” og Hærebru, der verket hadde stangjernshammer.

Neste stopp var Bakke kirke, der det ble litt historikk både om den eldste kirken fra 1804 og den nåværende fra 1883. Av de rundt 25 frammøtte valgte en del å avslutte turen her, men 17 stykker trosset regn og tåke og fortsatte over Tollemoen, forbi Rakkestadgårdene og oppover mot Murfjellkollen. Bakke Bygdekvinnelag, som har tatt initiativ til å få merket flere gamle veier og stier i Skotselv-området, hadde funnet en ny og enklere trasé opp til den gamle bygdeborgen. Her blir det forhåpentligvis blåmerking etter hvert, slik at flere kan finne veien til toppen og nyte den flotte utsikten over Bingen og Drammensdalen.

Været fristet ikke til noe langt opphold på toppen, men det ble tid til kaffe og niste, samt en kort orientering om bygdeborgene på Eiker, som skriver seg fra jernalderen og mest sannsynlig fra den perioden som kalles romertid.

Deretter gikk turen samme vei tilbake til bygda, og vi var tilbake ved Düvelgården igjen etter snaue fire timer.