Kvernsteinene i Eiker Arkiv

Tekst og foto: Rolf Arild Sørengen NE
Tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen NE
20. februar 2012

I arkivet har vi to hele kvernsteiner og noen bruddstykker av muligens en eller to til. Når en ser nærmere etter, vil en se at de ikke er hogd ut av en bergart fra Drammensdistriktet. Så spørsmålet er, hvor kommer de fra?

Hyllestad i Sogn og Fjordane
Ved søking på internett om kvernsteiner kom det opp sider om Åfjordsteinen ved Hyllestad i Sogn og Fjordane. Her viser det seg at det har vært produksjon av kvernsteiner helt tilbake til vikingtid, 700 år e.Kr. Dette området dekker 27 km2 og er et av landets største fornminner.
Størst aktivitet har det vært i middelalderen fra midten av 1000-tallet til 1300-tallet for så å avta på 1800-tallet. Her har det vært storindustri av kvernsteiner.
Jeg tok kontakt med Kvernsteinsenteret i Hyllestad og forklarte mitt ærende om kvernsteinene på Eiker Arkiv, om det er mulig å bestemme hvor de kom fra da det er flere steder i landet som har kvernsteinproduksjon. Jeg sendte fotografier av kvernsteinene, og fikk svar fra Geolog/amanuensis Øystein J. Jansen ved Universitetet i Bergen. – Det er uten tvil kvernstein fra Selbu i Sør Trøndelag, skriver han i e-posten. Hvis jeg ønsker mere opplysninger, ta kontakt med NGU i Trondheim som har mer materiale om kvernsteiner fra Selbu.

Kvernstein fra Selbu i 1500 år
På nettsidene til NGU kan en lese: «Mesteparten av brødet som ble spist her til lands på 1800-tallet var bakt med mel malt med kvernstein fra Selbu».
Dette er interessesant, nå har kvernsteinene i Eiker Arkiv fått en historie.
En leser videre: « Aktiviteten i de utallige kvernsteinbruddene i Selbu har vært betydelige større enn antatt. Her har det vært storproduksjon av kvernsteiner. 1500 års kvernsteinproduksjon i Norge har etterlatt store industrilandskap som igjen gir rike kilder til forskning og opplevelser ».
Den siste kvernsteinen ble hogget ut i 1930, og da hadde produksjonen vart i 1500 år. Allerede i vikingtiden og frem til 1930 ble det eksportert kvernstein til Danmark, Russland, videre nedover til kontinentet og til USA.
Videre kan en lese: «For at det skal bli en god kvernstein, må det være en glimmerskifer med isprengte krystaller av granater eller staurolitt».
Våre kvernsteiner fra Selbu er med staurolittkrystaller. De harde staurolittkrystallene gjør at steinen hvesser seg selv og beholder sin maleevne etter hvert som den blir slitt.

Forskningsprosjekt på kvernsteinlandskap
På kvernsteinlandskap, eller Mill Stone som det også kalles, er det fra 1. mars 2009 til 1. mars 2012 satt i gang et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd koordinert av Norges Geologiske Undersøkelse. Det er et tverrfaglig prosjekt der geologer, arkeologer, historikere, geografer og folk med kunnskap om håndverksteknikkene samarbeider om å studere en type kultur og industrilandskap som lenge har vært glemt i Norge, men som var viktig for vårt daglige brød. Det handler kort sagt om livets steiner.

Kverner på Eiker
Kvern drevet med vasskraft kom i bruk på 1200-tallet, og Krokstadelva ble et tidlig sentrum for mølleindustrien på Eiker. Det var god vanntilførsel fra mange tjern som egna seg for damanlegg, og avstanden til et voksende bysamfunn ved Bragernes var kort.
Midt på 1600-tallet var det to møllebruk i Krokstadelva, og det var et kvernhus i Mjøndalen. I begynnelsen av 1800-tallet var det en rekke møllebruk på Eiker. Vestfossen hadde grynmølle, siktemøller og sammalskverner, på Lundteigen var det siktemølle og sammalskverner og ved Hakaviken var det også sikte- og sammalskverner. Hoenselva var sentral med siktemøller og ni sammalskverner. Krokstadelva, Lysaker og Solbergelva sto også sterkt, og det var kverner i drift på Hærebro, Møllenhof, Rundtom, Eknes, Ulverud og Mjøndalen. Det var også møller av en annen type, stampe- og valkemøller som produsert vadmelstøyer. De var i drift i Krokstadelva i 1784. På samme tid var det to teglverk og to kalkbrennerier. I 1812 var det hele 5 teglverk. Bøndene på Eiker ble virkelig mangesyslere med en integrert bondeøkonomi.
Så er det kvernsteinene på arkivet, hvor har de vært i bruk? Det vet vi ikke, men vi vet i hvert fall nå hvor de kommer fra.

St. Hallvard
En maidag i 1043 var Hallvard Vebjørnson ute i båten sin på Drammensfjorden da en kvinne som var tydelig gravid kom løpende ned til vannet. Hun ropte ut til Hallvard at han måtte redde henne fra hennes forfølgere som ville drepe henne. Hallvard trodde henne og tok henne om bord i båten.
Mennene ropte ut til Hallvard at han skulle komme inn til land med kvinnen. Dette ville ikke Hallvard, og mennene ble rasende og tok en annen båt og fulgte etter. De begynte å skyte med pil og bue, en pil traff Hallvard i halsen og han døde, etterpå ble også kvinnen drept. For å skjule sin udåd ble Hallvard senket i fjorden med en kvernstein rundt halsen. Lenge etter ble han funnet med kvernsteinen, flytende på sjøen.
Allerede året etter ble Hallvard kåret til helgen for at han forsvarte en gravid kvinne mot sine mordere. I dag er St. Hallvard Oslos skytshelgen og er gjengitt i Oslo byvåpen. Der er han avbildet med en kvernstein i høyre hånd og tre piler i den venstre. En pil for hver av dem som ble drept.
Kvernsteiner ga ikke bare brød til folket, men hadde også en sterk guddommelig kraft.

Les mer om mølledrift og annen virksomhet ved elvene på Nedre Eiker!

Kilder:
Eikers historie, 1994 Elvekulturen – Bind III, side 232 -235.
Geolog/amanuensis Øystein J. Jansen, Universitetet i Bergen
http://www.kvernstein.no/
http://www.aafjordstein.no/
http://www.forskning.no/artikler/2006/november/1163610613.32