Kap. 13: CANADA OG USA ETTER 1980
Tekst: Harald Mikkelsen
Fotos: Familien Mikkelsen (der ikke annet er oppgitt)
Tilrettelagt av: Magne Grønvold NE
Februar 2017
Sammendrag
LIFA bidro økonomisk for å hjelpe Northsport med å bygge opp en god salgsorganisasjon i USA. Salget utviklet seg i riktig retning, men ikke fort nok til at selskapet tjente penger.
Helly-Hansen US Inc hadde i mange år solgt regntøy til fiskere fra sitt kontor i Seattle. De ønsket å utvide med vanntett fritidsbekledning, som var hovedprodukt i Europa. Derfor ansatte de Gordon McFadden som ny daglig leder i USA,
Gordon og Harald møttes, og så at det kunne være fornuftig å la Helly-Hansen US også drive aktivitetene for LIFA i USA. LIFA kjøpte Northsport US fra Northsport Ltd. i mars 1981, og eide det gjennom Joh. Mikkelsen Inc. i USA. Helly-Hansen US Inc. overtok Northsport US Inc. Samtidig ble LIFA og Helly-Hansen enige om at Helly-Hansen US kunne begynne produksjon av LIFA-produkter mot royalty som ble betalt til LIFA i Norge.
I 1983 solgte Peter Kirby og Franz Barisitz Northsport Ltd. Kjøper var Fletcher Leisure Group, som var eiet og ledet av Allan Fletcher. Samarbeidet fortsatte som tidligere, men med et mye sterkere selskap i Canada. Fletcher hadde samme posisjon innen golf som Northsport hadde i skibransjen. Men golf var en større sport.
Fra 1983 var begge markeder dekket gjennom avtaler hvor det meste av LIFA-klærne ble produsert av lisenstakerne. Fra Norge kjøpte de bare spesialvarianter. Bindeleddet var produktutviklingen som LIFA drev i Norge. Eli-May Solberg hadde ansvar for produktutviklingen, og for å følge opp lisenstakerne. Jon hadde ansvar for å utvikle nye konstruksjoner for stoffene, og å lære strikkerne i USA og Canada hvordan nye konstruksjoner burde strikkes.
I 1985 fusjonerte LIFA med Helly-Hansen. Rettighetene som lå i Joh. Mikkelsen Inc. ble overført til Helly-Hansen A/S. Helly-Hansen bruker også i 2016 ”LIFA technology” i markedsføring for sitt undertøy. Fletcher produserte LIFA-produkter inntil de solgte rettighetene til Helly-Hansen.
Northsport 1980-81
Det var viktig for LIFA at Northsport USA raskt begynte å bygge videre på det markedet Scandinavia Inc. hadde etablert i USA. Derfor ga LIFA betydelig støtte til markedsføringen i USA for 1980. Salget ble mindre enn planlagt, og Northsport USA nådde ikke budsjettet. Utsiktene for 1981 var usikre.
I slutten av mars 1980 diskuterte styret i LIFA hvordan markedet i USA skulle utvikles videre. I denne sesongen hadde polypropylen-historien slått gjennom hos amerikanske sportsbutikker. Nå fantes det også lokale produsenter av polypropylen-undertøy.
LIFA var fortsatt det ledende merket. Å forsvare posisjonen ville kreve betydelig innsats. Northsport Ltd hadde ikke evne til å finansiere Northsport USA videre. De hadde hatt en svak sesong i Canada også. På den tiden var det 40% toll på import av klær til USA, og det innebar at det ville være mye å spare på å sy klærne lokalt i USA.
Northsport USA hadde en underbalanse på 350.000 kroner. I tillegg hadde selskapet en ikke bokført gjeld til Northsport Ltd på 500.000 kroner. Det amerikanske selskapet satt med en komplett organisasjon i Burlington, Vermont. De hadde et landsdekkende nett av salgsrepresentanter. Northsport USA var kjent av 4.500 detaljister i USA, og 550 kunder hadde kjøpt varer siste år. Dessuten var bedriften medlem av bransjeforeningen ”Ski Industries of America” (SIA). Det ga rett til en godt plassert stand på den årlige messen i Las Vegas. Northsport USA satt også med rett til å være eneimportør av K-way jakker og bukser i 5 år.
Et annet viktig moment var at LIFA ville miste et år i det amerikanske markedet hvis de igjen skiftet distributør i USA.
Northsport Ltd foreslo at LIFA skulle investere kr 250.000 (USD 50.000). Da ville Northsport Ltd konvertere lån på USD 100.000 til egenkapital. Det ville utløse lånefinansiering i USA på samlet USD 115.000. Samlet ville dette være nok til å bringe selskapet gjennom sesongen 1980/81 forutsatt at driften gikk i balanse.
For at dette skulle kunne bli en langsiktig løsning, ville det bli nødvendig å sette opp strikking i USA i løpet av det kommende året. Samtalene med Northsport fortsatte.
Alternativene til å gå videre med Northsport USA, ville være enten å overta distribusjonen selv, eller å ta kontakt med en større distributør.
Beslutningen i neste styremøte ble å selge varer til Northsport USA med rabatt for sesongen 1981, mot at varene som ble sendt var forhåndsbetalt. Det ble ikke krevet at Northsport USA skulle betale gammel gjeld på kr 150.000.
Samtidig besluttet styret i LIFA at Northsport Ltd i Canada skulle få begynne å strikke Super-metervare mot lisensbetaling. LIFA ville bidra med teknologioverføring, og kontinuerlig utvikling av metervare og plagg.
Harald reiste umiddelbart til Canada for å presentere dette og forhandle fram løsning.
I august 1980 solgte Pete og Frank sin andel av underleverandøren Dumosport til Bluebell (USA). Dumosport ville fortsette å konfeksjonere Superundertøy for Northsport med gjensidig 6 måneders oppsigelseskontrakt. Roger Bruneau sluttet som daglig leder i Northsport og fortsatte som daglig leder i Dumosport.
Pete og Frank forhandlet også med Bluebell om salg av Northsport USA, med de produksjons- og markedsføringsrettighetene dette ville innebære. Men for USA hadde Northsport bare en midlertidig avtale med LIFA, og den kunne ikke selges. Derfor ble det ikke noe salg.
Ny daglig leder i Northsport ble Greg Francis.
Helly-Hansen US Inc.
I 1980 rekrutterte Helly-Hansen ny daglig leder i Helly-Hansen US Inc. Salgsdirektør Odd Gustad var med på ansettelsesintervjuene. Han fortalte at alle kandidatene var solide, men Gordon McFadden imponerte.
Kandidatene ble plassert på den ene siden av bordet, intervjuerne satt på den andre. Gordon satte seg, og begynte å intervjue dem om selskapet. Spørsmålene viste at han hadde satt seg godt inn i Helly-Hansen. Deretter begynte han å skissere hvordan de sammen kunne utvikle HH US. Samtidig flyttet han seg naturlig rundt bordet, slik at de på slutten satt sammen på en side og diskuterte felles utvikling av selskapet. Han var den strategen og selgeren de var på jakt etter.
På den tiden solgte Helly-Hansen bare regntøy i USA, i hovedsak til fiskere. Det var derfor de var plassert i Seattle. Ledelsen ønsket også å skape et marked i USA for vanntett fritids-bekledning. Det var blitt hovedproduktet i Europa. Gordon hadde klare planer for hvordan han skulle utvikle markedet for fritidsklær fra Helly-Hansen. Da Gordon var i Norge kort tid etter, møttes han og Harald i Moss. Da var det naturlig også å snakke om LIFAs planer i USA
LIFA A/S kjøper Northsport US – og overdrar selskapet til HH US
Den 18. desember 1980 behandlet styret i LIFA et notat om USA. Hovedpunktene var at Northsport måtte bruke så store ressurser i Canada, at de ikke hadde kapasitet til å støtte utviklingen av Northsport USA. Kontrakten for USA, mellom Northsport og LIFA, var brutt fra Northsports side. De klarte ikke å betale alle fakturaene.
LIFA Superundertøy ble fortsatt sett på som pioneren, selv om det var dukket opp 10 konkurrenter. Northsport planla å selge 100.000 enheter Superundertøy i USA i 1981. Northsport USA satt med en god salgsorganisasjon med åpning inn til storavtakere. Markedet var der, men LIFA måtte være i full fart før Las Vegas i mars.
Styret diskuterte ulike muligheter. Deriblant at Helly-Hansen var i ferd med å starte produksjon i Seattle. De ville begynne med fritids-regntøy. Den nye ledelsen i USA ønsket snarest mulig å begynne med salg og produksjon av fiberpels.
Med denne bakgrunnen besluttet styret i LIFA en struktur for distribusjon av LIFA skiklær og undertøy i USA:
Mikkelsen, Jon og Harald stiftet et selskap i USA: Joh. Mikkelsen Inc.
Dette selskapet skulle overta rettighetene til varemerket ”LIFA” og produksjonsrett for LIFA-produktene i USA og Canada. Joh. Mikkelsen Inc. kjøpte know-how fra LIFA i Norge og skulle selge den videre til partnerne i USA og Canada mot en royalty-avgift. Forslag til royalty-sats var 4% av salgsinntekt på LIFA-produkter produsert lokalt.
Videre var planen at Helly-Hansen US Inc. og LIFA A/S skulle kjøpe Northsport USA for å kunne bruke selskapet som salgsorganisasjon på sportssiden. Dette ville gi umiddelbar adgang til messer, et etablert salgsnett og mulighet til fortsatt å bruke Rob Stern til å lede salg og logistikk.
Produksjon i USA måtte være i gang 15. mai 1981. Otto Kazil i Schoeller Hard hadde tilbudt å legge 5 tonn garn på lager i USA, ufortollet. Det ville bli som fakturert ved uttak.
Dette ble modellen styret i LIFA sluttet seg til, og som var grunnlag for forhandlinger vinteren 1981.
Tidlig i februar 1981 fortsatte arbeidet. LIFA formidlet informasjon om Northsport USA Ltd til Gordon slik at HH US fikk beslutningsunderlag. Gordon måtte vurdere hvordan Helly-Hansen US eventuelt kunne overta og drive på vegne av LIFA i en overgangsperiode. Et nøkkelpunkt var at medlemskapet i SIA fulgte med. Medlemskapet kostet US$ 7.500 pr år, og ga rett til utstillingsplass i skimessen i Las Vegas.
Greg Francis i Northsport ble orientert i telefonsamtale om hovedpunktene. Tilbudet til dem var at Northsport ville få tillatelse til å strikke Super hos underleverandør i Canada. Det var en forutsetning at de sikret tilstrekkelig kontroll over strikkingen. Da ville LIFA styrke avtalen Northsport hadde for LIFA-produktene. Fordi Northsport var hemmet av ansvaret de hadde for virksomheten i USA, vil LIFA overta den virksomheten. Dette ville være temaer under det forestående møtet i Montreal 16. februar.
Advokat William P. Larsen III, hos D’Amato & Lynch i New York gikk gjennom den fremtidige modellen. Han mente det var riktig å etablere Joh. Mikkelsen Inc. og gi dette rettighetene for USA og Canada. Selskapet ble etablert i New York. Fordi lovene i delstaten Delaware lignet mer på det norske systemet, ble selskapet underlagt Delaware lovgivning. Joh. Mikkelsen Inc. ville gi rettigheter til lisenstakerne.
Det ble aldri ført penger gjennom Joh. Mikkelsen Inc. Det kommersielle gikk direkte mellom LIFA A/S – Joh. Mikkelsen og lisenstakerne HH USA Inc. og Northsport Ltd.
Den 16. februar ble modellen diskutert med Greg Francis i Montreal. Northsport fikk klarlagt en del detaljer rundt mulig overtakelse av Northsport USA. Det ble ikke laget noen avtale under møtet. Samtalene skulle fortsette når partene møttes under SIA-messen i Las Vegas 13. mars.
Samarbeid med Helly-Hansen US starter
Gordon McFadden i Seattle ba Harald om å ta med brosjyrer for HH fiberpels, Superundertøy, og LIFA skidresser til messen i Las Vegas. For å forberede produksjon ba han om at LIFA sendte 2 tonn marineblått Super-stoff med båt som skulle seile fra Norge 21. februar, og ankomme Seattle 5. april (via Panama-kanalen).
Helly-Hansen US ønsket å kjøpe metervare fra Krokstadelva våren 1981, og sette opp egen systue i april. Strikking ønsker de å starte i Seattle vinteren 81/82.
LIFAs styre diskuterte dette uformelt. De mente at det ville ligge større inntektspotensial ved å drive Northsport US alene. Men de vurderte at risikoen var for stor i LIFAs situasjon.
Den 23. februar besluttet styret i LIFA å arbeide for en løsning hvor Northsport Ltd avgir aksjene i Northsport USA til Joh. Mikkelsen Inc. Gjenytelsen ville være at Northsport Ltd får bli 50% medeier i varemerket LIFA i Canada.
Den 4. mars inviterte Helly-Hansen til møte i Moss, hvor Adm. direktør Emil Martens, Markedsdirektør Anton Zeiner, Mikkelsen og Harald skulle delta. Temaet var ”Avtale mellom HH USA og Joh. Mikkelsen Inc.”. Hovedelementer var teknologi og varemerker. Innspillet fra dem var 4% royalty med mulighet for nedtrapping ved store volumer. Avtalen skulle være varig, men kunne sies opp ved kontraktsbrudd eller konkurs. Dette ble fulgt opp i telefonmøte samme dag mellom Zeiner og Harald. Der gikk de gjennom talleksempler på hvordan en avtale for USA kunne se ut.
Den 10. mars møtte Harald advokaten i New York. Der gikk de gjennom de ulike kontraktene som måtte settes opp, og hva LIFA ønsket de skulle inneholde. Det ville gi HH US og Northsport noenlunde like kontrakter. De ville få rett til å distribuere LIFA-produkter fra Norge, og til å produsere avtalte produkter etter LIFA-spesifikasjoner for hvert sitt marked.
Den 11. og 12. mars var Harald i forhandlinger med Gordon McFadden i Seattle, før de sammen reiste til Las Vegas den 13. mars. De ble enige om å få signert avtalen med Northsport den 14. mars på kvelden, slik at Gordon overtok ansvaret for Northsport USA om morgenen den 15. mars, den andre dagen av messen.
Den 14. mars 1981 åpnet SIA-messen i Las Vegas. Samtaler gjennom dagen fikk fram den informasjonen de tre partene trengte for å treffe endelig beslutning. Utpå kvelden den 14. mars 1981 satt Gordon, Greg, Pete, Frank og Harald i Haralds lille hotellrom. Harald skrev med hånd en avtale med blåpapir, slik at det ble to eksemplarer. I avtalen slettet LIFA noe gjeld Northsport hadde til LIFA, og Northsport fikk rett til 50% eierskap i LIFA-varemerket i Canada. Motytelsen var at Joh. Mikkelsen Inc. overtok alle aksjene i Northsport USA Ltd. Avtalen ble signert av begge parter. Det forelå bare muntlig avtale mellom Joh. Mikkelsen Inc. og Helly-Hansen US om lisensavtale. Gordon og Harald ble enige om at Gordon overtok som leder for Northsport US.
Den 15. mars, var messens andre dag. Dagen begynte med samling av alle salgsrepresentantene på standen litt før åpningstid. Greg åpnet med at Harald hadde noe å si. Harald fortalte at LIFA gjennom Joh. Mikkelsen Inc. hadde overtatt alle aksjene i Northsport USA Ltd, og at Gordon ville lede virksomheten på vegne av Joh. Mikkelsen Inc. Det ble stor jubel. Ingen ville trekke seg som følge av endringen, de følte at dette ga dem større trygghet når de møtte kundene. På kvelden arrangerte Gordon et møte med selgerne. Han økte entusiasmen for å følge LIFA videre.
I løpet av messen ble det etablert avtaler med flere skileverandører for å få fabrikkløpere og servicefolk til å bruke LIFA. Det ble også muntlig inngått 5-årig avtale med US SkiTeam om levering av gratis Superundertøy og $ 1.000 pr år for rett til å være offisiell leverandør til US SkiTeam.
Kundene i USA var godt fornøyd med at Helly-Hansen i praksis overtok distribusjonen av LIFA.
Forhandlinger om avtale for USA
Deretter fulgte en lang periode med forhandlinger i Norge om den endelige avtalen mellom Joh. Mikkelsen Inc. og Helly-Hansen US.
Først den 13. november 1981 ble endelig avtale inngått mellom Joh. Mikkelsen Inc. og Helly-Hansen (US) Inc. om lisens, distribusjon og produksjon i USA. Forhandlingene som begynte i desember 1980, og den forretningsmessige avtalen inngått 14. mars, ble gjenstand for forhandlinger i Norge gjennom 8 måneder, med bistand fra advokatene Sven Olav Larsen på LIFAs side og C. J. Hambro på Helly-Hansens side.
Den 9. desember 1981 var Harald hos HH (US) i Seattle for å planlegge videre drift. Et konkursbo i Oregon skulle selge 14 computerstyrte strikkemaskiner. Disse maskinene kunne produsere et stort spekter av ulike konstruksjoner, og hadde stor produksjonskapasitet. Maskinene møtte LIFAs ønske om strikkemaskiner med mange systemer og 30” i diameter. Det fantes ca 50 slike Rockwell-maskiner. Disse 14 maskinene hadde stått stille i ca et år. Kunne dette være noe å satse på? Jon ble satt inn i saken. Maskinene ble kjøpt og gradvis satt i drift i de nye lokalene til Helly-Hansen US i Seattle.
Fletcher overtar Northsport Ltd
Den 6. januar 1983 overtok Allan Fletcher aksjene i Northsport Ltd. Pete Kirby skulle fortsette en stund, mens Franz Barisitz ville begynne å gjøre andre ting, med mer tilstedeværelse i Østerrike. Dermed var det ikke lenger mulig for Helly-Hansen å få til en avtale med Northsport, ut over det som allerede forelå. Fletcher Leisure Group hadde en stor omsetning av utstyr for golf, og var representant i Canada flere av de store internasjonale leverandørene. Nå kunne de utvide sortimentet med skisport. Dermed ville de få jevnere belegg for organisasjonen sin gjennom året.
Harald møtte Allan Fletcher i Montreal 20. januar 1983. LIFA var sentral i vintersports-sortimentet, og med lokal produksjon ble det en viktig del av inntjeningen. Fletcher hadde allerede en omsetning av tekstiler, de kjøpte inn golfskjorter fra Kina, og hadde broderimaskiner som broderte på klubb-emblemer. Dette ga en god margin.
For å bygge dette markedet hadde han også en leder for tekstil-sortimentet. Hun bygget ny kolleksjon for hver sesong. Etter litt vurdering av hvem som skulle gjøre hva, samarbeidet hun godt med Eli-May.
Fletcher fortsatte med LIFA-produksjon inntil Helly-Hansen presset fram en løsning hvor de kjøpte ut LIFA-rettighetene. Allan Fletcher og Harald fortsatte å holde kontakten gjennom mange år.
Koordinering av lisenstakerne
Jon kom til Fletcher i Montreal den 10. september 1983. Han skulle gå gjennom leiestrikkerens drift for å sikre kvaliteten, og for å lære dem nye konstruksjoner fra Norge. Det var også et poeng å lære av dem det de gjorde bedre.
To dager senere kom Harald til Fletcher for å summere opp sesongen så langt, og begynne forberedelse for neste år. Han møtte Claudette som var Fletchers produktsjef for LIFA, og ansvarlig for marketing. I samtale mellom Jon, Claudette, Allan og Harald ble konklusjonen at ansvarsforholdet mot leiestrikkeren burde deles opp, og at kommunikasjonen med strikkeren måtte styrkes for å unngå problemer.
Harald var i Seattle hos HH (US) fra 15. til 16. september 1983. Fra Teknisk direktør Johnsen i Helly-Hansen AS i Moss bragte han dokumenter vedrørende planer for nybygget i Seattle. I møte med Gordon, designer Kathlyn Klyne og økonomisjef Howard Tuttle informerte de Harald om utviklingen i HH (US). Det var oppstått en avtalemessig utfordring ved at mange artikler som tilhørte LIFA-gruppen hadde HH-merke. Dette var imot avtalen om varemerking, og kunne få følger for royalty-beregningen. Siden dette var blitt til gjennom press fra Moss, ble konklusjonen at LIFA skulle sende er formelt brev til Gordon om temaet.
Den 14. desember mottok LIFA en gruppe amerikanske journalister som Helly-Hansen US hadde sendt til Norge. De kom for å noe å skrive om produktene Helly-Hansen solgte. Super-ideen ble presentert hos LIFA, mens Helly-Hansens personell tok seg av resten av besøket. Det ga senere god presse i de magasinene HH (US) var avhengige av.
Den 18. mars 1984 reiste Eli-May og LIFAs innleide designer Reidunn Heyerdahl til Montreal. Harald kom etter til Montreal, og møtte Eli-May der. De fortsatte til Seattle, og den 20. til Las Vegas. Det viktigste var å støtte opp om HH (US) salgsarbeid, og ta imot innspill for vurdering av neste sesong. Kolleksjonsutviklingen måtte koordineres med designansvarlig hos HH (US). Den 24. reiste de hjem fra messen.
Den 7. mai 1984 sendte LIFA brev til HH (US) hvor LIFA varslet at HH (US) hadde brutt avtalen ved å holde produkter utenfor lisensberegningen, som etter avtalens ordlyd skulle vært del av grunnlaget for lisensavgift. Dersom dette ikke ble rettet opp innen 30 dager, kunne LIFA heve avtalen, og ta tilbake rettighetene i USA. Brevet ble avsluttet med at Harald så fram til å møte Gordon McFadden i Norge to uker senere.
Helly-Hansen US fulgte ikke opp som forutsatt i avtalen. Likevel ble royaltygrunnlaget utvidet slik som LIFA krevet. Dette var den første prøven på at avtalene mellom LIFA og Helly-Hansen ble overholdt etter klage. Det viste også, som senere ble bekreftet, at ingen i Helly-Hansen, utenom Zeiner og Martens, kjente til innholdet i avtalene med LIFA. De to hadde selv forhandlet avtalene. Men de var ikke involvert i daglig drift.
Produksjonen i USA vokser kraftig
Den 20. september 1984 var Harald i Seattle hos Helly-Hansen US. Møtet var avtalt for å diskutere valg av leverandører for garnproduksjonen. Dette omfattet både spesialgarn og garn for hoved-produksjonen. Shoeller ble presset på service og pris, men ble fortsatt prioritert der de kunne levere.
Shoeller leverte ikke garn av kontinuerlige filamenter, der ble andre leverandører valgt. Det var også en mye enklere produksjonsprosess, hvor spinneriet ikke hadde så stor betydning.
Siden det meste av strikkingen av metervare for Super i USA nå foregikk på computerstyrte strikkemaskiner, ble det enighet om at både HH US og LIFA ville forsøke å etablere kompetanse og utstyr for selv å kunne programmere styre-taper for strikkemaskinene. Dette for å bli uavhengig av eksterne konsulentfirmaer.
Mens Harald var i Seattle var det planlagt at han skulle møte en del av de ansatte for å gratulere dem med innsatsen og gode resultater.
I talen sa han blant annet: ”HH (US) er blitt en enestående suksess-historie. Vi hos LIFA er stolte av å være del av røttene for produktene deres. Gode produkter som blir kontinuerlig utviklet videre er grunnlag for resultatene. Men enda viktigere er den målrettede innsatsen overfor kundene, og at dere er ivrige for å tilfredsstille forbrukerne. Gordon McFadden har satt sammen og inspirerer en imponerende gruppe kolleger. Det er menneskene i HH US som får ting til å skje. Vi er glade for å se at dere fortsatt utvikler dere videre. Vi ser fram til fortsatt å være del av laget.”
Lønnsom vekst i Canada
Den 23. september 1984 dro Harald videre til Montreal i møter hos Fletcher. Sammen med Claudette, Jayne og Howard diskuterte han hva som skulle gjøres for sesongen 1985/86. Hva skulle være LIFA-produkter, hva kunne være Fletcher-produkter som støttet opp. Hva skulle hver av partene bidra med. De diskuterte felles produksjon i Fjerne Østen, og de langsiktige utviklingsplanene. Harald ga en kort oppsummering av situasjonen i forhold til Helly-Hansen US. Selv om Helly-Hansen A/S i Norge hadde gjort mange fremstøt for å snike seg inn i det canadiske markedet, hadde Gordon og Allan en god dialog.
Garn-situasjonen ble diskutert. LIFA og HH benyttet Schoeller for spunnet garn og Amoco for filamentgarn. Det var en forutsetning at Fletcher brukte de samme. Siden garnet ble farget tidlig i prosessen var det nødvendig å koordinere fargene for alle som skulle produsere LIFA–produkter.
Ved fusjonen mellom Helly-Hansen A/S og LIFA A/S Joh. Mikkelsen ble rettighetene som lå i Joh. Mikkelsen Inc. overført til Helly-Hansen A/S. Fletcher fortsatte å produsere LIFA-produkter etter våren 1985, men ikke lenger med bistand fra teamet i Krokstadelva.