Print Friendly, PDF & Email

Lissie Tollefsen 1899 – 1995

Minneord i Fremtiden 12.12.1995 
       

Lissie – slik vi alle husker henne.

Lissie Tollefsen i Solbergelva ville fylt 97 år i desember. Hun brukte å si at hun «var fra forrige århundre». Dermed er en kulturpersonlighet i lokalmiljøet borte. Hun var gartner av yrke og drev sammen med sin far, Johann Tollefsen, både Falaksøy gård og Vinnes gård, inntil de trappet ned og kjøpte den 25 mål store eiendommen i Killingrudaléen. Der drev Lissie med blomster, grønnsaker, poteter og jordbær, i tillegg til frukttrær og bærbusker helt til de siste par årene.
Alle solbergelvinger kjente Lissie, til og med skolebarna. Ofte ble hun benyttet av lærerne i skoletimene for å fortelle barna om gamle dager i bygda.
Spesielt er hun knyttet til bedehuset «Håpet». Her drev hun sammen med sine medarbeidere møtevirksomhet i tilknytning til De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge, og spesielt barne- og misjonsforeningen. Tallet på barn som gikk på søndagsskole for Lissie er firesifret. Det krydde med barn i alle aldre på søndagsskolen og i pikeforeningene Lissie drev sammen med sine medarbeidere.

For noen år siden mottok hun kongens fortjenestemedalje etter 60 års søndagsskolearbeid, og fikk foretrede hos kong Olav.

Det fortelles at vår folkekjære konge tok seg ekstra god tid med Lissie Tollefsen, og da kongen uttrykte bekymring for barn og ungdom i det norske folk, sa Lissie noen trøstende ord til kongen.
Lissie Tollefsen rakk langt utover virksomheten i ”Håpet” med sin kreativitet.
Møtevirksomheten i Den Norske Kirkes virksomhet i kapellet «Fredtun» var henne like kjær. Spesielt i de senere årene var hun med der på omtrent alt som skjedde av gudstjenester og møter. Så rakk hun å delta i møtevirksomheten i bedehuset «EIim» på Solbergmoen, og ikke sjelden talte og sang hun på bedehuset i Krokstadelva. Misjonsvennene Lissie Tollefsen samlet rundt seg var navngjetne langt utover Norges grenser. Antagelig handler det om millionbeløp gjennom mange år til bekjempelse av fattigdom og nød i ulike deler av verden Tredje påskedag var det tradisjonelt innsamling til Lukasstiftelsen i Norge i Lissies misjonsgruppe. Lukasstiftelsen er en tverrkristen diakonal institusjon i Norge med moderne somatiske og psykiatriske avdelinger i Trøndelag og Sør-Norge, delvis drevet på innsamlede midler. En del av norsk helsevesen som nyter stor respekt.
Lissie Tollefsen rakk overalt, og hadde en egen evne til å samle mennesker rundt seg som var preget av hjertelag og omsorg for de svake i samfunnet.

Lissie greide det meste selv! Her svinger hun malerkosten på forsamlingslokalet “Håpet” der hun i mange år var søndagsskolelærer. Foto: Fremtiden

Den store forsamlingen i Nedre Eiker kirke og blomsterhilsener fra ulike institusjoner ga da også tydelig bekjed om Lissie Tol!efsens liv og travle virke.
Lissie Tollefsen var ikke stor av vekst, men hun var et stort menneske, også sterk i sine meninger og sine holdninger. Hun var et festlig menneske, og ble fort sentrum i en krets av venner når hun grep gitaren og sang sjeldne sanger og salmer hun hadde lært fra unge år. Eller hun tok fiolinen og spilte friskt når det var bruk for det.

Å beskrive Lissie Tollefsens lange og spennende liv, ville sprenge all spalteplass. Hun skrev forresten dagbok helt til det siste. Det burde være et viktig dokument for granskere, ikke minst av lokalhistorie. Lissie har venner langt utover landets grenser, og mange takker Gud for henne og vil savne hennes myndige personlighet. Fred med Lissie Tollefsens minne.

Fra dine mange venner
i Eikerbygda

I vårt arkiv har vi et opptak av Lissie der hun forteller om barneårene på Fallaksøya, og om juleforberedelsene i gamle dager.. Intervjuer er Reidar Lund.

Trykk på pilen for en smakebit!