Løpene

Tekst: Randi Mari Stensmyren
Tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen NE
08.07.2010

Bildet er tatt fra Løpene på slutten av 1920-tallet. Huset i bakgrunnen tilhørte Petter Portås. Nabohuset, som ikke kom med på bildet, tilhørte Laurits Dammen, far til dikteren Tore Tollefsen. (Fotoet kommer fra Magny Opdahl, Mjøndalen).

Løpene, ei gate i Mjøndalen

Løpene er ei gate i Mjøndalen. Den går fra Sauertippen og ned til Mjøndalen sentrum. Veien ble brukt til å kjøre kalkstein fra Solløsbrøttet og ned til kalkfabrikkene. Navnet har den fått fordi den hadde store planker (løpere) på begge sider av veien. I midten var det sviller. Dette fordi langkjerrene, som var tungt lasta, måtte ha fast underlag så ikke hjula sank i grunnen.
Om vinteren ble det brukt langsleder. Da alle kalkfabrikkene gikk, var det stor trafikk på veiene ned fra kalkbruddene.
Emil Olsen har fortalt at rundt 1920 kunne han fra hjemmet sitt i Hagatjernsåsen telle 30 – 40 hester, som alle var på vei til eller fra kalkovnene.

Andre stedsnavn som henspeiler på kalkproduksjonen, er Saurtippen hvor man, som navnet sier, tippa saur (vrakstein), og Kalkveien som går fra Korvaldbruddet og til Midtåsveien i Åsen.

Litt om kalkfabrikkene i Nedre Eiker
Kalk har vært brukt til bygningsformål i hundrevis av år i Norge. Til å begynne med ble det brent kalk i private ovner på gårdene som eide forekomsten.
Produksjon av kalk her i kommunen kom for fullt i gang på slutten av 1800-tallet, da kalkfabrikkene i Mjøndalen ble bygd. Først ute var Mjøndalen Kalkfabrik som ble etablert i 1875. Så kom de andre fabrikkene på rekke og rad; Mjøndalen Kalkovne (Backeovnen) i 1897, Eker Kalkfabrik i 1897 og Åsen Kalkfabrik (Korvaldovnen) i 1898.

Mjøndalen Kalkfabrik lå der Torget Vest ligger i dag. Den bestod av to ovner. Det var ringovner med kamre hvor kalken ble brent ved ca 1200 grader. Ovnene kunne være ca 30 meter lange, 2 meter høye og 4 meter breie. De stod inne i hus, og på grunn av den store heten, var det mange branner. De fleste ble fort slokt, men dessverre hendte det at husene brant ned.
De ble alltid bygd opp igjen, bortsett fra ovnen som lå nærmest Brubakken da den brant i 1954. Den ble ikke bygd opp igjen.
Da den andre ovnen brant i 1965, ble fabrikken gjenreist i Åsen hvor den stod til den ble nedlagt i 1993. Kalken ble mest brukt til bygningsformål, jordbruk, stabilisering av veier og byggegrunn og til nøytralisering av sure fiskevann.

Eker Kalkfabrik lå i Strandveien omtrent der Akershus Traktor nå ligger. Åsen Kalkfabrik lå også i Strandveien, men der Eian Bygg ligger i dag. Mjøndalen Kalkovne lå der brannstasjonen i Mjøndalen nå er.
Mjøndalen Kalkovne gikk til 1959, Eker Kalkfabrik til 1934 og Åsen Kalkfabrik til 1962.

For mer informasjon, se boka Nedre Eikers underjordiske skatter utgitt i 2004.