Losje «Bikuben» i Nedre Eiker
Historien om stiftelsen i 1894
Tekst: Martinius Hamarstrøm
Transskribering: Hans Jørgen Nilsen
Tilrettelegging: Frode Caspersen
28.03.2021
(Historien om losje «Bikuben» i Solbergelva er gjengitt slik den er å finne i originaldokumentet).
Etter at Peder Svendsen hadde holdt en tale i tilslutning tilden han holdt, da han var her for en ukes tid siden erklærte 17 seg villig til å være med og stifte en losje.
Med assistanse av de tilreisende godtemplars gikk så Peder Svendsen over til innvielse av følgende 17 (navnene finnes like ovenfor) som altså blir den nye losjes chartermedlemmer, Det fremkom flere forslag til navn på losjen, men da ingen av disse forslag vandt bifald foreslo Gudbrand Halmrast fra Drammen navnet «Bikuben» og dette ble vedtatt.
Valgene hadde følgende utfald: L.D. Svend Jensen, Ø.T. Oluf Olsen, F.Ø.T. Anton Martinsen, V.T. Othilie Nilsen, K. Agnes Hansen, S. Nils Larsen, F. S. Bolette Hansen, Skm. Hjalmar Sørensen, I.V. Thora Olsen og Y.V. Inga Svendsen.
Det ble vedtatt å avholde møter hver lørdag.
Aftenens inntekt kr, 9. 55.
Den antagelig eneste gjenlevende av de godtemplars som assisterte på stiftelsesmøtet er så vidt vites Gudbrand Halmrast sen.
Som det fremgår av foranstående har han foruten å ha assistert ved stiftelsen også æren av å ha skaffet vår losje sitt navn, likesom han ved en senere anledning har besøkt vår losje og vært benyttet som taler.
Vi sender vår hilsen og takk til den gamle godtemplar.
XXXXXXXXX
Så hadde da I. O. G. T. også fått en losje i Solbergelven- i Krokstadelven hadde det noen år i forveien vært en losje, men denne var allerede opphørt å eksistere på dette tidspunkt – og den har fortsatt i den hele tid til nå, altså i 50 år. Om stifterne hadde håpet at losjen skulde bli så levedyktig, det vet vi ikke. Trolig er det vel at de ikke tenkte så langt framover en gang. Hver dag hadde sikkert nok med sin plage, da som nå.
Medlemsbevegelsen.
Utenom de 17 som ble opptatt på stiftelsesmøtet 10/6. 1894 har det i de forløpne 50 år vært 854 opptagelser i losjen. Fuldt så mange personer er det imidlertid ikke som har kommet inn i losjen, idet det jo er enkelte som har blitt opptatt to eller flere ganger. Rundt regnet kan vi dog gå ut fra at det er minst 800 personer, som er blitt delaktige i godtemplarordenens lærdommer og har avlagt dens forpliktelse. Dessverre er det jo så, at ikke alle har fortsatt som medlemmer, men dette er jo noe som går igjen i alle ordenens losjer og forøvrig i andre organisasjoner også, så den sak er det jo intet å gjøre ved. Man må imidlertid være oppmerksom på at ikke alle som har sluttet i losjen dermed har opphørt å være avholdne fra berusende drikke eller avholdsinteresserte. Frareise, giftermål, endret livsinnstilling o. l. er nemlig ofte årsak til utmeldelse, uten at løftet derved brytes.
Vi er sikker på at for mange av våre forhenværende medlemmer har medlemsskapet i losjen vært av stor betydning, og at de sitter igjen med lærdomme og gode og hyggelige minder fra den tid de var hos oss. Dette skal vi ikke misunde dem, men tvert om, vi som står igjen som medlemmer av losje «Bikuben» takker alle forhenværende medlemmer for det arbeide de har utført i og for losjen i den tid de var medlemmer.
Å framkomme med en nøyaktig medlemsstatistikk for den hele tid siden stiftelsen har vi dessverre ikke materiell til, hvor ønskelig det enn kunde være.
Etter stiftelsen og utover var det en tid ganske florisant, således var det hele 10 opptagelser på losjens annet møte. Men dette varte imidlertid ikke så svært lenge for allerede i 1896 møtte det en tid bare 5-6 på møtene, som da holdtes rundt om i hjemmene. Som ellers i livet så også her, alt går tilsynelatende i bølgegang. Etter en bølgedal kommer en bølgetopp og i 1899/1900 noteres det at medlemstallet var opp i noen og seksti. Fra 1899 har vi ved D. S. br. Peder Christoffersen velvillige hjelp nøyaktigere oppgaver å holde oss til og på grunnlag av disse framkommer følgende 5 årlige oppgaver:
Se bilag
Gjennomsnitlig medlemstall i disse 45 år er ca. 69 medlemmer. Våren 1914 gjorde medlemstallet et pludselig hopp fra 47 til 72 og fortsatte så med en omtrent jevn økning til 1/2. 23 da det kulminerte med 138, som er losjens høyeste hittil. Den 1/5. 1917 noteres for første gang et medlemstall på over 100 (108) og innvarslet en «stor» periode som varte til 1/8. 1925, da med et medlemstall av 110. Den 1/11. 1925 var tallet 87 og har siden, som det vil sees av medlemsstatistikken holdt seg under 100.
Medlemstallet i dag er 55, altså noe mindre enn gjennomsnitstallet.
Følgende er i årenes løp innvotert som æresmedlemmer: Theodor Olsen, Nils Andersen og Oluf Nilsen.
I forbindelse med medlemsbevegelsen må vi minnes følgende av våre medlemmer som fra tid til annen er avgått ved døden: Helga Ingebretsen født Olsen død 3/4. 1906, Gurine Andersen, død 1914, Henry Braathen, død 1918, Inger Jensen, død 1918, Simen Olsen, død 1918, Julius A. Egge, død 1922, Martine Rasmussen f. Olsen, død 7/7. 1923, Nils Andersen, død 1932, Jenny Bentsen, død 7/8. 1934, Borghild Nilsen (dato ukjent), Theodor Olsen, 21/10. 1937, Bjarne Ottesen, død 27/5. 1940,Reidar Borgersen, død 15/7. 1940.
Disse kjære, som var mennesker på de forskjelligste alderstrin fra den 16 årige yngling til oldingen på noen og åtti, takker vi for det arbeide som de i troskap utførte for losjen og for det gode eksempel de ga oss til etterfølgelse; De holdt sitt løfte livsdagen ut. Vi lyser fred og signing over deres minne.
Lokale.
Det ser ut til å være en regel at nystifte familier og nystiftede foreninger skal trekkes med husvanskeligheter i sin første tid. I almindelighet må de jo leie og derfor ta huset som det er. Desuten er man jo svert avhengig av eieren, især hvis han bor i samme hus. Slike begynnervanskeligheter har da også «Bikuben» fått føle i fult mon.
Som tidligere nevnt ble losjen stiftet i den gamle spinderisal, som også ble losjens møtested den første tid framover, inntil man fikk lokale i Borger Kristoffersens den gang nye hus. Så gikk, man som før nevnt, over til husmøter i en tid da det var dårlig med frammøtet, I 1899 flyttet losjen så inn i spinderisalen igjen hvor den hadde gratis hus et års tid, inntil den ble jaget fordi det ble lekt etter møtene. Denne ungdommens naturlige trang til litt moro var det nemlig enkelte av boligens andre leieboere som ikke tålte. Og så ble resultatet som foran nevnt.
I 1900 flyttet man så til Herman Grinnes nye hus og var her til 1904 da man flyttet inn i Ulverud hovedggård, som eiedes av herr Lorentsen. Her holdt man så tilhus i ca. 1 1/2 år inntil man måtte dra også derfra, fordi det var ungdom som likte å røre litt på seg. Losjen fikk så hus hos Klemet Andersen Aaserud inntil den kunde flytte inn i eget lokale.
Det siger seg selv at alle disse besverligheter med lokalet fikk medlemmene til å tenke på anskaffelse av et eget hus. Det første forslag herom ble framsatt av str. Andrea Olsen (Theodor Olsens hustru). Til å bygge hus kreves imidlertid noe mere enn et vedtak, da losjen ikke hadde noen midler ble det med S. T. S tillatelse sendt et bønnebrev rundt til alle landets losjer. Dette innbrakte tilsammen den beskjedne sum av ca. 400 kr. Selvom prisen på materialer og arbeidslønnen var betydelig lavere enn nå, var jo dette beløp altfor litet å begynne noen byggevirksomhet med. Med S. T. S (nå noe nølende tillatelse) gikk derfor losjen i gang med en landsutlodning bestående av 150 gjenstander hvorav den største var et plysjmøblement værdsatt til kr. 350, 00. Resultatet av denne utlodning var ca. 1700 kroner – altså som en almindelig basar nå for tiden.
Den heldig beliggende tomt, ca. 3/4 mål stor, ble kjøpt av landhandler David Moe i 1904 for en sum av kr. 250. 00.
Samme år ble det så besluttet å bygge, og følgende ble valgt som medlemmer av byggekomiteen: Nils Andersen, Martin Ingebretsen, Ric. Rasmussen, Hagb. Lund og Ingvald Stenersen.
Grunnmuren, som er av granitt, ble satt opp av br. Nils Andersen i 1905. De nødvendige tegninger ble utført av Murmester Nilsen, mens det var Murmester Simensen som satte opp huset av mursten. Malerarbeidet ble utført av Malermester Halvorsen.
Huset var nå såpass ferdig at man kunne gå til innvielse av det på losjens 12 års dag, den10. Juni 1906.
Først holdtes festlosjemøte under ledelse av Martin Ingebretsen, som da var Ø. T. I følge referatet var det frammøtt deputasjoner fra Ædruelighetens Fremme, Jacob Stirling, Lysglimt, Broderkjærlighet og Prøven og disse gratulerte med eget lokale og ønsket held og lykke. Umiddelbart etter festlosjemøtet avholdtes innvielsesfest som var besøkt av så mange at huset ble stappende fuldt. Noe referat fra denne fest foreligger dessverre ikke, men vi kan meddele at Gudbrand Halmrast fra Drammen og H. M. Hansen fra Berger var festtalere. Det var bevertning med kaffe og julekake og entreen var kr. 0, 50.
Så da var losjen kommet i eget, solid hus, som den har hatt til i dag, og man var altså ferdig med de ubehageligheter som fulgte med leieforholdet. Men alle bekymringer var ennu ikke endt for nå var det økonomiske sorger som meldte seg. Det er ofte tilfeldet med de som skal bygge at de legger i vei før de har tilstrekkelig med kontanter. Så også med «Bikuben». Den kom snart i økonomiske vanskeligheter, og medlemmer fra den tid kan fortelle hvordan de måtte stri for å holde det gående. Det ble for eks. opprettet en sparekasse hvis innskuddskapital – den var forresten ikke stor – ble utlånt til byggekomiteen. Desuten ydet de enkelte medlemmer større eller mindre lån etter evne. Det endte allikevel med at man kom i klørne på en sakfører, som selvfølgelig ønsket å tjene mest mulig penger. Da det knep som værst – ubeleilig oppsigelse av lånet – fikk man imidlertid ved daværende D. T. Br. Sigurd Krogs hjelp et pantelån i Skoger Sparebank, og man kom i ordnede økonomiske forhold. Selvom det siden da var trangt ennå i noen år, hadde man da iethvertfald ikke oppsigelse av lånet hengende over seg som et sverd.
I nittenhundreognoenogtretti ble det så foretatt en oppussing innvendig, som gjorde lokalet til det det er i dag nemlig et ualmindelig hyggelig og koselig losjelokale, som det er en fryd å ha møte i. I 1943 ble den siste rest av gjelden betalt og «Bikuben» sitter nå gjeldsfritt med et lokale, som er taksert til kr. 30. 000. 00.
Møter
I de forløpne 50 år er det avholdt ca. 2000 møter hvor I. O. G. T. S lære gjennom ritualer gjennom sang og taler har lydt til 3 generasjoner av Solbergelvens innvånere. Disse 2000 møter vidner om et ihærdig og trofast arbeide for vår sak. Et arbeide som berettiger losjen til å regne seg som en av de mange grunnstener hvorpå bygningen: Norges Storlosje hviler trygt. Det er vårt håp at «Bikuben» fortsatt må vedbli å være en sådan grunnsten.
Foruten de rituelle arbeider og det almindelige forretningsmessige som forefalder, har det også vært underholdnig av forskjellig slags,taler, innledning til diskusjoner, opplesning, sang og musikk etc. De opptredende har vært forskjellige ettersom den ene generasjon har avløst den annen.
Biposten.
Et navn er det imidlertid som går igjen år etter år og det er «Biposten» som ble startet i 1907, og som altså nå går i sin 38. Årgang. Denne avis har gitt megen underholdning, både alvorlig og munter i dikt og prosa til såvel losjens egne medlemmer som besøkende.
De som gjennom årenes løp har ofret tid og arbeide på «Biposten» fortjener losjens og medlemmenes takk.
Vi håper at avisen må komme ut med mange, mange årganger ennå.
Møtedager
Fra stiftelsesdagen og helt fram til nittenhundrenoenogtretti var losjens møtedag lørdag. Siden har møtedagen vært tirsdag. Man fant nemlig at det var uheldig fortsatt å ha møte på lørdag, da det den dag i de senere år var så mange slags tilstelninger annensteds.
En stund i losjens første tid holdtes det møter 2 lørdager i trekk og så søndag for å gi noen, som ikke kunde møte lørdag høve til å komme på losjemøtene iethvertfald en gang i blandt.
Losjebesøk.
I den forgangne tid har vi hatt gleden av å motta besøk fra og avlegge besøk i følgende losjer:
Ædruelighetens Fremme, Broderkjærlighet, Prøven, Lysglimt, Folkeværn, Haugsunds Haap, Krokstad, Eikværingen, Stenberg, Jacob Stirling, Rødskog Værn, Værn, Bergmannen og Strandlyset og muligens flere. Sådanne besøk virker belærende og oppmuntrende likesom de bidrar til at medlemmer fra de forskjellige losjer kan bli kjendt med hverandre til gjensidig hygge og oppmuntring.
Losje «Bikubens» medlemmer bevarer minnet om disse besøk i takknemlig og kjær erindring.
Distriktslosjens møter.
I samme forbindelse kan vi nevne som de større begivenheter Distriktslosjens møter, når disse har vært henlagt til vårt sted.
Da har det vært liv og virksomhet blandt våre medlemmer for å gjøre alt så bra og festlig som mulig til gjestenes ankomst, likesom selve møtene har virket oppmuntrende og selvsagt belærende. Når representanter fra distriktets forskjellige losjer og fra andre distrikter også møtte opp, så fikk vår losjes medlemmer og stedets folk forøvrig øynene opp for at det var mange med oss – vi var dog ikke så alene som det til dagligdags kunde synes.
1898 avholdtes D. Møte til meddelelse av graden
1903 avholdtes kvartalsmøte
2/9. 1906 avholdtes kvartalsmøte
3/9. 1911 avholdtes kvartalsmøte
3/6. 1917 avholdtes årsmøte
28/5. 1922 avholdtes årsmøte
27/2. 1927 avholdtes kvartalsmøte
27/11. 32 avholdtes kvartalsmøte
De to førstnevnte møter holdtes i Kretslosjens lokale, de senere i vårt eget lokale.
Basarer
Til støtte for de økonomiske stilling i sin almindelighet og til betaling av lokalet i særdeleshet har losjen avholdt mange basarer, som har gitt større og mindre utbytte alt ettersom tidene har artet seg. Den siste avholdte basar – høsten 1942 – var den som ga størst utbytte og som ga oss anledning til å innfri gjelden på vårt hus.
Losjens talerstol.
Talerstolen er Ø. T. S plass og fra dette sted leder han møtene og styrer medlemmene. Det faller i hans lodd både ved ritualene og ellers å tale til medlemmene. Det er mangt et vektig ord som i tidens løp har lydt fra vår talerstol.
Ved større anledninger som åpne møter, jubileumsfester og andre fester, agitasjonsmøter o. l. Blir som regel plassen inntatt av personer som blir sendt oss fra Distrikts- eller Storlosje eller noen som losjen selv har utpekt.
Gjennom disse mange år har «Bikuben» hatt gleden av å ha flere av mest kjendte menn på sin talerstol. Menn som med stor veltalenhet har forkyndt vår sak for stedets folk. Vi nevner bl.a. Peder Svendsen, flere ganger, Johan Hvidsten, Herman Midtun, Stoltenberg, Johan Kirksæther, Pastor C. W. Ducert,
T. Davidson, Gudbrand Halmrast, Broder Hartvig, Advokat Solnørdal, Edv. Stange fra Holmestrand, Prost Aksel Sønderall, Anders Helgesen, H. M. Hansen, en tidligere D. T. I Oslo br. Eriksen og sikkert flere som vi i farten ikke erindrer navnet på.
At ikke alt det som disse herrer ved sine taler har sådd av åndens frø er faldt på stengrund er vi sikker på. Meget er ganske vist falt i dyp jord og har båret frukt.
Underavdelinger.
Barnelosje «Ungbien» ble stiftet av br. H. M. Hansen den 1906, altså straks etter at losjen fikk eget hus.
Den første forstander var Mathilde Moen. Senere har følgende innehatt stillingen som F. B.:
Nils Andersen, Andrea Olsen, Anna Hansen, Andrea Braathen, Ingeborg Gimse, Stener Stenersen, Harriet Andersen, Edvard Lund og Harda Åhlander som er den nåværende Forstander.
Stillingen som F. B. Er nok ofte besværlig og gir meget arbeide, men saken er velsignelsesrik for vår orden og vårt folk. Alle er sikkert enige om at det er lettere – og bedre å bevare enn å redde fra rusdrikkens innflytelse.
Barnelosjens medlemstall i jubileumsåret er___________,
Sitt største medlemstall hadde Barnelosjen i året ___________ med _________.
Studiesirkel.
Bikubens studiesirkel ble stiftet i 1908, altså i sirkelens første tid. Riktignok har den ikke vært i kontinuerlig drift den hele tid, men det er dog avholdt ikke så få møter i årenes løp og det er blitt holdt like mange foredrag med påfølgende diskusjoner til utvikling for innlederne og deltagerne og derved til nytte for hele losjen.
Søstrenes syklubb.
En søstrenes syklubb som losjen har hatt i de senere år har skaffet losjen såvel inventar som basargjenstander. Herfor skal den ha losjens takk og ønske om fortsatt virksomhet – til hygge for dem selv og til nytte for losjen.
Sangkor
Allerede i året 1900 hadde losjen et sangkor under ledelse av Erik Eggen. Det optrådte i Killingrudlunden på en 17. Mai fest, men var i virksomhet kun et års tid.
I 1907 ble det stiftet et nytt kor, dennegang under ledelse av Skredder Peter Petersen fra Drammen. Også dette holdt det gående kun et års tid.
Det blandede kor «Samklang» ble stiftet i 1913 av medlemmer fra Losje «Bikuben» og Ungdomslaget «April».
Da «April» gikk inn en kort tid etterpå, er koret blitt en selvstendig forening som altså ikke er avhengig. Det er dog mange av losjens medlemmer som er medlemmer av «Samklang» og koret har i alle år hatt gratis lokale av «Bikuben».
Ett og annet.
Losjen har også støttet kunsten, idet den i august 1900 avholdt en konkuranse om det beste dikt om losjen. Premien, en sølvskje med innskrift, ble vunnet av en daværende losjesøster og oppbevares den dag idag, sikkert som et hyggelig minde. Ved en noe senere konkuranse av samme slag vant en losjebror – en nuværende veteran – premien som bestod av et maleri.
Turer
Losjen har hatt mange turer til skogen. Eikseteren og Solbergseteren har gjerne vært samlingsstedet. Desuten lorgetur til Svelvik, biltur til Sundvolden og Krokkleven og sykkeltur til Sundhaugen. Fra disse turer og utflukter har medlemmene mange lyse og gode minder.
Ric. Rasmussen var Distriktslosjens representant på storlosjemøtet i Arendal 1918.
Følgende har vært ombudsmenn i Distriktslosjen:
Ric. Rasmussen D. Skm. Lorentz Aslesen D. R. Edvard Lund D. Skm. og D. V. T. Harda Åhlander D. M. og
D. K.
Medlemmer av losje «Bikuben» var med og stiftet Kretslosjen «Eiker» den 1926 og følgende ble medlemmer av Kretslosjens råd;
Senere har Lorenz Aslesen innehatt stillingen som K. T. I år.
Br. Gudbrand Halmrast forteller at br. Peder Svendsen foreslog at losjen skulde hete «Embla». Dette vant imidlertid ikke medlemmenes bifald, og da et forslag som framkom fra et medlem ikke vandt Peder Svendsens bifald var det at Halmrast fore-
«Bikuben» som altså ble vedtatt. Ideen til dette navn fikk han da han kom til å huske på at Solberg Spinderi brukte en bikube som varemerke for sitt den gang navngjetne garn.
Halmrast forteller videre at såvidt han kan erindre var også faktor Carl Nilsen som ble kalt Godtemplarnilsen – og en bror Larsen som ble kalt Godtemplarlarsen og skreddermester Daniel Olsen med på stiftelsesmøtet.
Det var flere losjer som br. Svendsen stiftet dengang, sier bror Halmrast, men det var altså kun «Bikuben» som ble levedyktig. Han regnet losjen som en kjær datter av «Ædruelighetens Fremme», og han hørte aldri annet enn godt om det. Det var beundringsværdig hvordan ordenen kunde slå rot i Solbergelven og etter br. Halmrasts mening hadde losjen hatt stor innflytelse på de sosiale forhold i Solbergelven.
KIlder:
Originaldokumenter og fotografier fra Eiker Arkivs samlinger