Månedens dag: 3. februar – Blåsmesse

Tilrettelagt av: Anne Gallefos Wollertsen.
26.01.2006

Blasius fra Kappadokia var biskop og døde som martyr i 316. Blåsmesse var katolsk messedag for ham. Blasius ble forfulgt av keiser Licinius, og gjemte seg derfor i en hule i syv år. Mens han oppholdt seg der, sies det at han helbredet syke dyr som til gjenytelse skaffet ham mat.
Blasius ble til slutt funnet, og han blei kasta i en dam for å druknes. Men han gjorde korsets tegn, og dermed kunne han gå tørrskodd i land.

Legenden sier også at han reddet en gutt som hadde satt et bein i halsen fra å bli kvalt, og derfor ble St. Blasius i middelalderen tilkalt ved halssykdommer.
St. Blasius var dårlig kjent i Norden, og fordi han hadde et fremmedartet navn, trodde man at navnet hadde sammenheng med blæst. Folk sa om Blåsmesse:»Blæser det paa denne Dag, bliver det Blæst hele Aaret igjennom». Derfor var primstavtegnet noe som hadde med vind å gjøre; et horn, et skip for fulle segl, – eller en bispestav.

En skulle ikke bruke redskaper som ble dreiet rundt på denne dagen, slik som rokk, slipestein eller mølle. Det kunne nemlig føre til sykdom («svivo») på folk og fe.

Hvis noe levende skulle ut under åpen himmel denne dagen, måtte det først svis med et lys som hadde brent Helligtrekongers aften.
Noen steder trodde man Blåsmesse var den første vårdagen, og da kunne vinden blåse liv i naturen, insekter og dyr som lå i dvale.
Sønnavind på Blåsmesse ville gi et godt fiskeår, mente man langs kysten.

Kilde: «Merkedager og gamle skikker» av Per Holck.