Husmannsplassen Rogndalsbråtan

MÅNEDENS KULTURMINNE (mai 2009)
Tekst/foto: Bent Ek
02.05.2009

Helt fram til 1970-tallet bodde det folk på Rogndalsbråtan. Martha og Bjarne Svendsrud var ikke husmenn – de eide plassen selv. Men helt siden 1700-tallet har det bodd folk i Rogndalsbråtan, og beboerne på denne tida var husmenn under herregården Skjelbred.

Husmenn under herregården

De første husmannsplassene under herregården Skjelbred ble antagelig ryddet alt på 1600-tallet. Dette var en stor gård, som hadde eget sagbruk i Vestfossen, og det må ha vært behov for mye arbeidskraft både i forbindelse med selve gårdsdriften og til tømmerhogst. Dessuten vet vi at det ganske tidlig foregikk gruvedrift i utmarka. Derfor er det nesten litt overraskende at Skjelbred sammen med de underliggende gårdene Lundteigen og Hegstad ikke hadde mer enn til sammen 6 husmannsplasser i 1723. Rogndalsbråten kan ha vært en av disse seks plassene, men det er det vanskelig å si noe om, siden det ikke nevnes navn på noen av plassene.

I løpet av de neste tiårene økte tallet på husmenn i dette området nokså kraftig. Skattemanntallet i 1765 viser at det var 8 husmenn på Skjelbred, 2 på Hegstad og 4 på Lundteigen, altså mer enn dobbelt så mange det hadde vært 40 år tidligere. Dette var nok en periode med ganske kraftig vekst i husmannsvesenet både i Eiker og andre bygder, fordi folketallet stadig økte. I tillegg har det nok spilt en rolle at det foregikk gruvedrift i traktene rundt Skjelbred på denne tida. I 1725 skal nemlig herrene Cicignonm og Rosing ha startet gruvedrift i Skjelbreddalen, og i årene som fulgte drev «Det Jarlsbergske sølv-og kobberholdige blyverk» en ganske omfattende leting etter malm på begge sider av Dørja. Det er derfor ikke særlig merkelig at det slo seg ned mange gruvearbeidere i dette området.

Bergmannen Halvor Børgesen og hans etterkommere blir selveiere

En av bergsmennene som bodde på en plass under Skjelbred var Halvor Børgesen og konen hans, Sigri Gabrielsdatter. På 1770-tallet finner vi igjen Halvor i manntallet ved Skara Sølvgruver, og der står han oppført med Rogndalsbråtan som bosted. Foreløpig må vi derfor regne Halvor og Sigri som de første kjente beboerne av denne plassen, selv om det godt kan tenkes at den er enda eldre.

Både Halvor og Sigri var født på 1720-tallet, men det ser ikke ute til at de ble døpt på Eiker. Sannsynligvis har de flyttet hit i voksen alder, slik mange av sølvverksarbeiderne gjorde. De har antagelig giftet seg og fått barn i den perioden da kirkebøkene på Eiker mangler, fra 1750 til 1765. Men de hadde flere barna som døde unge, mens de fortsatt bodde på Skjelbredeie, nemlig Dorte, Kari, Anne Marie og Niels. I manntallet ved Skarra nevnes dessuten tre av Halvors sønner – Børre, Gabriel og Hans Halvorssønner. En fjerde sønn, Eric, ble døpt i Fiskum kirke i 1772. Det var altså en barnerik familie som holdt til i Rogndalsbråtan like etter midten av 1700-tallet.

Halvor Børgesen døde i 1796, da han var 74 år gammel – en uvanlig høy alder for en som hadde arbeidet og slitt i gruvene hele livetÅret før, i 1795, ble imidlertid den ene av sønnene, Hans Halvorsen eier av Rogndalsbråtan. Han må ha tjent godt som bergverksarbeider og spart på det han tjente, for han ble ikke bare eier av husmannsplassen, men av et ganske stort jordstykke, på over 70 mål. Hans Halvorsen var ikke lenger husmann, men en selveiende småbruker.

I 1801 bodde Hans i Rogndalsbråtan sammen med den gamle moren, Siri, som da var 76 år gammel, og ei tjenestejente som het Gunhild Larsdatter. To år seinere døde gamle Siri, og Hans ble boende igjen som gammel ungkar. Det må ha vært vanskelige år, for i 1805 la Sølvverket ned all virksomhet, og det var ikke lenger mulig å livnære seg som bergmann. Vi vet ikke noe sikkert om hvordan Hans greide seg gjennom de nødsårene som fulgte, da Danmark-Norge var i krig med Storbritannia og både utførsel av treelast ble blokkert av britiske krigsskip. Kanskje var det på denne tida at han for alvor begynte å bryte opp jorda rundt Rogndalsbråtan og dyrke den. I hvert fall er det tydelige spor av åker og eng som har vært dyrket opp rundt plassen.

Først da han var blitt 58 år gammel giftet Hans Halvorsen seg, med den nesten 20 år yngre Siri Andersdatter. Hun hadde også vokst opp på en av Skjelbredplassene, som datter av husmannsfolkene Anders Larsen og Maren Pedersdatter. Som voksen kom hun i tjeneste hos gårdbruker Peder Christoffersen på Lundebakken. Han var enkemann, og det endte med at han giftet seg med Siri, selv om aldersforskjellen var nesten 35 år. Men etter bare seks ukers ekteskap døde Peder, som da var rundt 70 år gammel. Siri har nok vært nødt til å flytte fra Lundebakken, og et par år seinere giftet hun seg altså med Hans Halvorsen. De fikk to barn sammen – Anne Syrene og Halvor.

Hans Halvorsen døde i 1828, da han var 74 år gammel. Siri Andersdatter ble boende i Rogndalsbråtan som enke i mange år. Først i 1842 solgte hun eiendommen til sønnen Halvor, som da var blitt 26 år gammel. Han giftet seg ikke, så enda en gang ble altså Rogndalsbråtan bebodd av en gammel enke og hennes ugifte sønn. Siri døde nemlig ikke før i 1862, da hun var nesten 90 år gammel.

Han står oppført som «dagarbeider» i folketellingen – det vil si at han ikke hadde fast arbeid, men tok tilfeldig arbeid der det var å finne, antagelig mest som skogsarbeider og gårdsarbeider. Thore var født på Hamre ved Eikern og hadde tidligere vært husmann på Rud, en av nabogårdene til Skjelbred. Olea var fra Gausdal i Gudbrandsdalen.

I 1891 var det Helge Halvorsen som bodde i Rogndalsbråtan, en 50 år gammel tømmerhogger fra Sigdal. Konen hans het Berthe Kirstine Thoresdatter og kom fra Sandsvær. Hos dem på plassen bodde også Berthes søstersønn, den ti år gamle Ole Nilsen Korsgaarden, som var født på Nedre Eiker.

Kilder:
Kirkebøkene for Eiker
Matrikkelforarbeidet 1723
Ekstraskattmanntallet 1765
Folketellingene 1801, 1875, 1891 og 1900
Panteregister III-5, fol.60
Panteregister V-10, side 297-298
Muntlige opplysninger fra Helbjørg Ek og John Ek