Vikkollen

MÅNDENS KULTURMINNE (januar 2009)
Tekst: Bent Ek
Foto: Solbergelva i Bilder
02.01.2009

Slik så Vikkollen ut i sine velmaktsdager. Bildet skal være fra ett av de siste rennene, som ble holdt i 1963. Det nest siste rennet vant storhopperen Toralf Engan, mens det aller siste var et juniorrenn som ble vunnet av Trygve Ask. FOTO: OLAF KROKLI

En mandag i februar 1915 kunne avisene trykke en sensasjonell nyhet fra Mjøndalen – en verdenshistorisk begivenhet som (i hvert fall for de sportsinteresserte) vakte større oppsikt enn de siste begivenhetene fra den store verdenskrigen. I den nye hoppbakken Vikkollen var det blitt satt ny verdensrekord med hele 54 meter! Mange tvilte på at det menneskelige legeme kunne tåle en slik påkjenning, men de som var til stede tvilte aldri på at Reidar Amble Ommundsen virkelig hadde hoppet 54 meter.

Plakat fra Vikkollrennet i 1916.

Mjøndalen Idrætsforening bygger storbakke

Da Mjøndalen Idrætsforening ble stiftet i 1910, var «Futebakken» foreningens hoppbakke. Det var ei lita kneik sør for Mihle, der det gikk an å hoppe 15-20 meter. Til sammenlikning var bakkerekorden i Ullernbakken ved Hokksund 31,5 meter.

Mjøndølingene kunne selvsagt ikke være bekjent av dette, og den nye idrettsforeningens første store oppgave ble derfor å skaffe en tilfredsstillende bakke. Alt sommeren 1911 ble det inngått kontrakt med gårdbruker Ole A. Wigen om å leie en del av åsen under hans gård, Viken, rett sør for sentrum av Mjøndalen. I en høytidelig seremoni høsten 1912 ble bakken døpt «Wikkollen».

Men før bakken kunne tas i bruk, ble det nedlagt mange dugnadstimmer med hogging av trær, bryting av stubber og bygging av stillase. En lockout ved Mjøndalen Cellulosefabrik sommeren 1912 ga et ekstra oppsving i dugnadsarbeidet, og et uoffisielt renn kunne arrangeres alt vinteren 1913. Den offisielle åpningen av den nye storbakken skjedde 28.mars 1914. Med bakkerekord på 38 meter hadde foreningen alt lyktes i å utkonkurrere rivalene fra Eker Skiklub.

Amble Ommundsens rekordhopp i 1915 ble nok ikke fotografert, men seinere ble det tatt spektakulære bilder fra hoppkanten i den nye mammutbakken, med utsikt over hele Drammensdalen.

Verdensrekord i 1915

Det var i det neste rennet, søndag 7.februar 1915, at den legendariske verdensrekorden ble satt. Som alle skirenn på denne tida var det et kombinert ski- og hopprenn. Vinneren ble den unge drammenseren Thorleif Haug, mannen som nesten ti år seinere skulle bli Norges første store OL-konge.

Men denne søndagen var det noe annet som vakte langt større oppsikt enn sammenlagtseieren, nemlig det ene av hoppene til legestudenten Reidar Able Ommundsen fra Kristiania. I det siste av sine tre hopp landet han nesten nede i overgangen, men fikk satt nedslag og sto. Hoppet ble målt til 54 meter. Det var to meter lenger enn det lengste som noen gang var målt til da, og verdensrekorden i Vikkollen var et faktum.

Men mange forståsegpåere tvilte, og et vittighetsblad lanserte uttrykket «vikkollmetre». Noen sammenliknet et slikt hopp med å hoppe fra tårnet fra Vår Frelsers Kirke og påsto at menneskekroppen ikke ville tåle en slik påkjenning. Årene som fulgte viste at de tok feil og at det var fullt mulig å hoppe både 54 meter og adskillig lenger. Lengdemålerne og alle andre som var til stede i Vikkollen den 7.februar 1915 sto i hvert fall på sitt og var aldri i tvil om at Ommundsen virkelig hoppet 54 meter.

Men hvor ble det av Reidar Amble Ommundsen, som knapt nok noen har hørt om verken før eller siden? Han var en glimrende hopper, men var nok ikke like god i langrenssporet. Dermed ble han offer for Skiforbundets prinsipp om at ski skulle være en idrettsgren og ikke flere. For seniorer var det bare kombinerte «hop & længderend» som gjaldt – det som vi i våre dager kaller for kombinertrenn. Ommundsen markerte seg som en ivrig talsmann for å innføre spesielt hopprenn som egen gren, men først i 1930 gikk Skiforbundet med på dette. Da var Reidar Amble Ommundsens karriere for lengst over.

Vikkolldagen – en institusjon

Rekordhoppet gjorde at arrangørene kunne reklamere med at Vikkollen var «Norges største skibakke», og det trakk enda mer publikum til det populære rennet. «Vikkolldagene er Mjøndølens festdag, den dag alle feirer uansett partifarve og socialt skille», skrev den seinere formannen i MIFs skigruppe, Svein Sveinsson.

Mange storhoppere besøkte Vikkollen i mellomkrigstida. Thorleif Haug er alt nevnt, men etter hvert var det først og fremst storhopperne fra Kongsberg som dominerte. Sigmund Ruud debuterte som 15-åring i 1923 med et hopp på 52 meter. Noen år seinere var det broren Birger Ruud som sprengte grensen på 60 meter, mens den siste rekorden i den gamle Vikkollbakken ble satt av storhopperen Reidar Andersen, med 67 meter. Det var i 1933, men det hjemmepublikum husket best fra dette rennet var kanskje at Mjøndalen for en gangs skyld greide å slå Kongsberg i lagkonkurransen. Arne Hovde, Sverre Nordby, Reidar Larsen, Reidar Karlsen og Harald Augustson var navnene på de lokale heltene.

Året etter, i 1934, ble bakken bygget om, med større stillas og bedre fart. I 1940 var bakkerekorden kommet opp i 72 meter, satt av nok en Kongsberghopper, Petter Hugsted.

Renn i Vikkollen i mellomkrigstida. Dette var vinterens store festdag i Mjøndalen. FOTO: BRASTAD

NM i kombinert og ny bakkerekord

Egentlig skulle Mjøndalen IF og Drafn ha samarbeidet om å arrangere NM på ski i 1941, med hopprenn i Vikkollen. Men etter den tyske okkupasjonen av Norge, ble det aldri noe NM i 1941 eller de neste fire årene. I 1946 fikk derimot de to klubbene endelig arrangere NM, men da var det Drafnkollen som ble valgt som bakke for spesielt hopprenn. Kombinert hopp ble imidlertid arrangert i Vikkollen.

En formidabel dugnadsinnsats måtte til for å sette bakken i stand etter fem år med forfall, men dermed fikk hoppsporten på Nedre Eiker en god start etter krigen. Alt i 1950 var det klart for ny ombygging, og forventningene var skyhøye. Til Vikkollrennet i 1951 ble det solgt 10.000 billetter, og NSB satte opp ekstratog fra Drammen. Og deltakerne skuffet ikke. Den lokale krafthopperen, Erling Kroken fra Sigdal, satte ny bakkerekord med 86 meter.

Vesle-Vikkollen

Storbakken i Vikkollen var ikke lenger noen bakke for nybegynnere. Like ved siden av lå imidlertid den langt mer beskjedne Såsenbakken, etter hvert bedre kjent under navnet Vesle-Vikkollen.

Den var blitt innviet alt i 1935 og hadde sin storhetstid som guttebakke på 50-og 60-tallet. Det var denne bakken som ble brukt til trening og renn for det store flertallet, på den tida da hopprenn fortsatt hadde karakter av folkesport. Bare de aller beste tok steget opp i den store Vikkollbakken.

Renn i den store guttebakken i Vesle-Vikkollen (Såsenkollen). Starteren, som vi ser midt på bildet, er Rudolf Horne. Han var i mange år en av drivkreftene bak disse rennene. FOTO: OLAF KROKLI

Den siste store konkurransen – NM i 1960

Det store ski-NM på Eiker ble arrangert i januar 1960. Denne gangen var det Mjøndalen og Birkebeineren som samarbeidet. Spesielt hopp gikk i Vikkollen og kombinertrennet i Bjørkedokken, mens langrennene hadde start og mål på Hovlajordet ovenfor Krokstadelva.

Arrangørene måtte kjempe mot regn og mildvær, og snø måtte fraktes til bakken med lastebiler. Heldigvis slo været om før den store dagen i Vikkollen, og søndag 31.januar var det hvit bakke og mange minusgrader.

Mange av landets beste hoppere stilte til start, men vinner ble den ukjente 19-åringen Ole Tom Nord fra Øysleby, med hopp på 78 og 80 meter. Det var en prestasjon som skaffet ham en plass i OL-troppen til Squaw Valley, der han ble nr.23 i normalbakken.

Kong Olav ankommer NM i Vikkollen sammen med presidenten i Norges Skiforbund, Thorbjørn Nordahl, og formann i arrangementskomiteen Erland Steenberg. FOTO: OLAF KROKLI

Unggutten Ole Tom Nord gjorde sitt livs beste renn og ble Norgesmester i Vikkollen i 1960. FOTO: FREMTIDEN

Vikkollen under NM 1960. FOTO: OLAF KROKLI

Nedleggelse og forfall

Selv om Vikkollen hadde blitt ombygd foran Norgesmesterskapet, viste det seg at dette ikke var noen bakke for fremtiden. Hoppsport på eliteplanet var i rask utvikling, og det krevdes stadig større bakker. Vikkollen var en av de mange som ikke greide å henge med. Den siste bakkerekorden, på 86,5 meter, ble satt på seinvinteren 1960.

I mars 1963 ble det siste rennet arrangert i Vikkollen, og tre år seinere raste stillaset sammen under vekten av store snømasser. I dag er det lite igjen som minner om at dette var stedet der det en gang i tiden ble hoppet lengst i verden på ski.

Vikkollen ligger like sør for sentrum av Mjøndalen

 

Kilder:
Artikkelen «Ski – den eldste gren» av Marit Høibakk i boka «75 år med MIF i Mjøndalen» (utg.1985)
Artikkelen «NM i nordiske grener» i boka «Birkebeinerens historie gjennom 100 år» (utg.2004)