Masterenna i Vestfossen

«Månedens kulturminne» (Juni 2008)
Tekst og foto: Bent Ek
01.06.2008

Utenfor inngangen til Vestfos Bruget i gamle Vestfos Cellulosefabrik står restene av den store «Masterenna» som en gang strakte seg langs hele fossen. En liten bit er bevart som et teknisk-industrielt kulturminne. Renna var i bruk fram til midten av 1950-åra, men har en historie som går tilbake til vannsagenes epoke på 1700-tallet.

Ved sagbruk, møller og annen industri som ble drevet med vannhjul, ble vannet ført fram til bruket ved hjelp av en eller annen form for vannrenne. Renner av tre var det vanligste.

En spesiell form for vannrenne var «masterennene». De ble brukt til å transportere tømmeret forbi fossen, slik at trevirket ikke skulle bli skadet. Trolig har det vært ei masterenne ved Vestfossen langt tilbake i tiden, og den er kjent fra skriftlige kilder fra 1700-tallet. Sageierne lagret tømmeret nedenfor fossen, og det som kom fra skogene rundt Eikern, måtte altså fløtes i masterenna for å komme helskinnet forbi fossen. Fra tømmertomtene ble så stokkene trukket opp til sagene på en «kjerrat».

Navnet kommer antagelig av at de største stokkene ble kalt «mastetømmer». De var lange og kraftige nok til at de kunne brukes som skipsmaster, og masterenna måtte være stor nok og rett nok til at også dette mastetømmeret kunne fløtes ned uten problemer.

På dette bildet fra omkring 1900 ser vi Masterenna midt på bildet. Renna passerer her en av de gamle Fossesholmsagene. I bakgrunnen ser vi bebyggelsen rundt «Jacobsen-hjørnet» i Vestfossen.

Flyfoto av Vestfos Cellulosefabrik på begynnelsen 1950-tallet. Vi ser masterenna midt på bildet. På dette tidspunktet var renna stadig intakt, men økt bruk av jernbane og tømmerbiler gjorde at fløtingen ikke var like viktig som før. Da fabrikken bygde nytt plateverksted og kantine, ble det derfor besluttet å fjerne den nedeste delen av masterenna, som lå i veien for nybygget. Dermed var det slutt på en århundrelang tradisjon i Vestfossen

Masterenna ble lenge brukt og eid av sagbrukseierne i fellesskap. En egen «rennfogd» hadde oppsyn med masterenna og de andre vannrennene. Han var en viktig funksjonær, og bare sagfogden sto over ham i rang.

Også etter at den nye industrien kom, var masterenna i mange år en viktig innretning. Vestfos Cellulosefabrik, anlagt i 1886, kjøpte etter hvert opp de øvrige bedriftene ved fossen og ble dermed eier av hele masterenna.

Etter hvert som jernbane og bil overtok stadig mer
av tømmertransporten, ble masterenna mindre viktig, og da Vestfos bygde nytt verksted og kantine på midten av 1950-tallet, ble den nederste delen av renna fjernet, slik at den ikke lenger kunne brukes.

Den øvre delen av renna ble derimot stående i 50
år til. Den ble fjernet først i 2003, i forbindelse med at Øvre Eiker Energi bygde ny rørgate til kraftstasjonen. Det ble imidlertid bestemt at en liten del av renna skulle bevares som et kulturminne og settes opp utenfor Vestfos Bruget.

I dag står den siste resten av Masterenna som et kulturminne utenfor inngangen av Vestfos Bruget. Det er satt opp et kulturminneskilt som forteller historien om dette viktige teknisk-industrielle kulturminnet.

Utsnitt av flyfoto fra begynnelsen av 1950-tallet. Vi ser slutten på masterenna, der den munner ut i den såkalte «Hoppærkulpen».