Mekanikk Mek. Verksted i Solbergelva
Fremtiden 12. juni 1959
Tilrettelegging: Arne Temte
og Magne Grønvold NE
Mars 2023
Før 1956 hadde Mekanikk Mek. Verksted sitt tilholdssted i Drammen, men så måtte det flytte da tomten skulle brukes til noe annet. Oppe i Solbergelva fant innehaveren, ingeniør Hans Schmidt Hansen, en brukbar tomt, og i dag vil han ikke bytte for enhver pris.
– Vi kunne ikke funnet noen bedre plass. Ønsker vi å utvide er det ingen mangel på plass, 8 mål har vi sikret oss, sier han til «Fremtiden».
– Og det er nok å gjøre?
Det går jevnt hele året. I enkelte perioder har vi endog så mye at vi ikke kan ta på oss alt. Vi lager hovedsakelig maskiner etter tegninger, men vi er også ute på bedriftene og foretar maskinoverhalinger og montasjeforandringer. For tiden er halve styrken, 3 mann, i slike jobber, og det hender at bare en er igjen ved verkstedet, som en slags vaktmann på en måte.
– Eksport av maskiner?
Vi har litt, men det meste går til innenlandske, og da fortrinnsvis bedrifter her på Østlandet. Finland har fått noen laboratoriemaskiner som skal brukes i treforedlingsindustrien.
- Er det lett å få brukbar arbeidskraft i denne bransjen?
Det har ikke vært så bra, men det er bedring å spore. En god yrkesskole burde alle ha. Husk på at vi skal konkurrere med utlandet. Et slikt arbeid som vi har, krever nøyaktighet. Alt må gjøres prikkfritt. Selv har jeg vært heldig med mine folk. For noen år siden hadde jeg et riktig «stjerneskudd». Jeg forsto at gutten hadde usedvanlige anlegg for dette yrket, og han var så iherdig at det var en fryd. Det er for galt at en slik kar skal «kaste bort» tiden på et verksted slik, og jeg ba ham innstendig om å utdanne seg videre. Han gikk tre år ved Horten-teknikeren og fikk fine karakterer. Like etterpå ble han driftsassistent. Mens han gikk på skolen bruker han alle sine ferier i jobb hos meg, så iherdig var han.