Mjøndalen bru 1912 – 2012_Side 5

18. juni. Riktignok har brua vært pyntet med flagg og blitt marsjert over ved
ulike anledninger gjennom åra. Men å benytte den som en kunstnerisk arena, har vel skjedd bare en gang. Det var ved åpningen av Mjøndalen nye torg, Orkidétorget, at brua ble tatt i bruk som arena for et spektakulært lydlandskap. Lange pianostrenger var spent opp på vestsiden, og ved bruk av div. «hjelpemidler», skapte komponisten Jan Martin Smørdal, et slags lydunivers som publikum kunne gå å stå inne i. I tillegg ble dette lyduniverset fyllt med spennende dans som hadde som tema «å symbolisere et fellesskap og et møtepunkt mellom tida som som har vært og tida som kommer, ei bru fra det kjente til det ukjente og et bilde på hvordan vi også i framtida kan møtes på halvveien i de utfordringene som ligger foran oss». Temaet er utformet av Inger-Reidun Olsen og kultursjef Jorunn Larsen i forbindelse med søknad om støtte til prosjektet.

Etter julegrantenningen på orkidétorget 27. november dette året, skjedde noe interessant. Kultursjef Jorunn Larsen annonserte med kunstnerisk lyssetting av brua, og flere ble med for å se denne bitende kalde novemberkvelden. Elever ved lysdesignlinja ved høyskolen i Buskerud var blitt utfordret til å «lyse opp brua», og i noen minutter kunne den nå iaktas med stilig lyssetting. Den forholdsvis korte seansen gjorde inntrykk. Brua fikk nytt liv,- identiteten ble forsterket.

2011. Rehabiliteringen igangsettes

I midten av april ble brua stengt for oppussing. Nå ble all gammel maling og rust fjernet, og de nødvendige utbedringsarbeider utført. (Konf.tilstandsrapporten fra 2007). Men det foregikk ikke helt uten problemer. Sommeren 2011 ble nemlig historisk våt. Særlig juni mnd, som iflg. yr.no, var den nest våteste på 100 år. Dette ga følger for den planlagte datoen for ferdigstillingen av oppussings- arbeidene (1.september). Sandblåsing og varmebehandling gikk greit når det regnet, men malerarbeidene måtte utsettes. Således ble det til at brua ikke kunne åpnes for trafikk før i midten av oktober.

På spørsmål om hva de samlede kostnader for rehabiliteringen til slutt endte opp i, opplyser fagsjef Svein-Magne Krøvel-Velle at det dreier seg om ca. 6,3 millioner kroner. Det ble noe større kostnader i forhold til anbudet pga økte utgifter i forbindelse med sandblåsingen. Rustdannelsene var nemlig mer alvorlige enn antatt. (Låter vel kjent)?
Det var m.a.o. ca. 1,5 mill. igjen av de 8 mill. som var bevilget for rehabiliteringen. Dette kom kultursjefen for øre gjennom driftsansvarlig for vei, trafikk og gatelys, Arnfinn Fredriksen. Han kjente godt til kultursjefens interesse for brua. En interesse som var blitt født da brua ble tatt i bruk som kunstnerisk arena i 2010. Et forslag til utsmykking ved hjelp av lyssetting ble nå utarbeidet og forelagt politikerne. De likte idéen, å ga grønt lys for videre arbeid med forslaget.

2012. Prøvelyssetting – ideer utprøves

Allerede 10. januar startet den første av i alt tre planlagte tester med montering av speil og lyskastere i stålkonstruksjonene på brua. Nå jobber arkitekt Frank Kristiansen fra Snøhetta, Bernt Baanrud fra ingeniørfirmaet Cowi og landskapsarkitekt Jenny Osuldsen fra Snøhetta sammen for å teste ut vinnerideen. «Det er viktig å teste ut på stedet der belysningen skal monteres. Da får vi et annet inntrykk av hva som skjer med lyset i ulike vinkler enn om bare tegninger og modeller blir lagt til grunn», forklarer Frank Kristiansen til DT.
Lyspuls går i korthet ut på at dersom biler eller fotgjengere passerer, vil sensorer aktiviseres og lyskastere sender lys opp til speil i stålkonstruksjonen som igjen reflekterer lyset i ulik hasighet alt etter hvor fort personer, biler etc. beveger seg forbi. Hele anlegget var ment å stå ferdig 1. mai.

Brubelysningen blir dyrere enn antatt

Dessverre viser det seg snart at «Lyspuls» blir dyrere enn de bevilgede 1,5 mill. kroner. Anbudene på elektroentreprisen som i vinnerutkastet var beregnet til 1.437.500 kroner, ble nå tilbudt for over to millioner kroner. Årsaken var at styringssystemene for anlegget ble mer krevende og kostbare enn antatt. Skulle prosjektet gjennomføres som planlagt, måtte det bevilges mer penger. Nyheten om millionoverskridelsen kom i begynnelsen av april og reaksjoner både fra politikere og «mannen i gata» uteblir ikke. «Tragisk, alt for dyrt, gi heller pengene til de gamle, riv hele brua, kjøp flere lærebøker til skolen» osv. er uttalelser som går igjen. Det var tydelig at det var «in» å være mot.

(Holdningene har en klar paralell til hva som skjedde i Drammen i 2005 da det oppsto heftige (og langvarige) diskusjoner rundt kostnadene ved rivingen av de 40 firkantede søylene på den gamle motorveibrua. Den nye brua , som nå ble bygget ved siden av den gamle, hadde nemlig fått moderne runde søyler, og Veivesenet ville bruke ca. 35 mill. kroner på å rive de gamle firkantede til fordel for de nye og runde. Dette fordi de ønsket at det totale bildet av de to motorveibruene skulle framstå likt).