Mjøndalen Kalkovne

Tekst: Reidar Andresen, Mjøndalen
Tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen NE
02.09.2010

Gammelt skilt fra kalkfabrikken.

 

Mjøndalen Kalkovn og Bacheovnen. Pipa var felles for de to ovnene. Ovnene lå der hvor brannstasjonen ligger i dag. Foto: Eiker Arkiv.

 

Kalkbruddet ved Saurtippen. Foto: Magnus (Bull) Ingebretsen/Eiker Arkiv.

Som navnet sier, så er dette 2 kalkovner, Mjøndalen Kalkovn og Mjøndalen Kalkmølle (Bacheovnen). De lå tett inntill hverandre, omtrent der brannstasjonen i Mjøndalen ligger i dag.

Formell oppstart var i 1897, selv om kalkbryting til produksjonen startet opp året før. Eiere av fabrikken ved oppstart og i mange år fremover var firma A/S T. Bache. Det var en familie som hadde drevet sagbruksvirksomhet i samme området helt fra 1830 årene.

Uttak av kalkstein til driften foregikk vesentlig bak Futegården, der Sagaroa Borettslag nå holder til. Den ble frakta ned til fabrikken først med hest og kjerre/slede, siden med en enskinna bane som var bygd opp på trebukker, med vogner til stein på begge sider. Rundt 1930 overtok lastebiler transporten.

Kalksteinen som ble hogd og sprenkt ut skulle være ca. 40cm lang og ca.20 cm. høy. Dette for at de lett kunne stables opp på hverandre i ovnen når de skulle brennes. Stein som var mindreverdig, eller for liten, ble dumpet og kalt for saur. (Derav navnet Saurtippen, som er et stedsnavn oppe i åsen)

Kalksteinen ble brent ved ca. 1200 grader, ved at det ble fyrt opp inne bunn av ovnen, og så etter hvert fylt på med sagflis, honved og kull. 10 kg. god kalkstein ga ca. 6 kg kalk. Mesteparten av kalken som ble fremstilt ble brukt i mørtelproduksjon og byggevirksomhet forøvrig, men også til kalking i landbruket, til spesialcementer, til å rense sprit i celluloseproduksjonen, og til mange andre mindre formål.
Steinen som ble brutt ut ble også solgt som pukk i diverse størrelser.

Kalkproduksjonen opphørte i 1959, mens stein- og pukkproduksjonen opphørte i 1976.

Forruten denne fabrikken var det 3 andre fabrikker med til sammen 4 ovner som alle stort sett produserte de samme produktene. De lå alle rundt Mjøndalen sentrum, og hadde hvert sitt steinbrudd oppe i åsen.
Vil du vite mer om disse og om Mjøndalen Kalkovne, så er det godt beskrevet i boka ” Nedre Eikers underjordiske skatter.”

Arbeidsstokken ved en av kalkovnene i Mjøndalen i 1880-åra. Foto: Eiker Arkiv.