Mjøndalitt PRESSEN
Julen 1945
Tilrettelegging: Arne Temte
og Magne Grønvold NE
Juli 2023
På fottøylageret mellom de store fottøyesker treffer jeg på Julius Skogly. Han er en av dem som har vært med helt fra fabrikkens begynnelse.
Han er født 25/10 1877.
Datoen jeg begynte husker jeg ikke, sier’n Julius, men det var våren 1897. Det første jeg gjorde var å grave for grunnmuren til kontorbygningen. Siden ble jeg med som «håndtlanger» for murerne på den store fabrikkbygning.
Etter hvert som han blir tødd opp, kommer likesom minnene tydelig for ham. Han sier videre:
Den første gang jeg kan huske at kalosjefabrikken ble nevnt var da jeg rodde til Drammen med de karene som skulle til Mustad.
(Arbeiderne ved det gamle spikerverket i Krogstadelva ble overflyttet til Mustads Fabrikker, Lysaker, da spikerverket ble nedlagt).
Hadde De inntrykk av at karene var begeistret for tanken om at Kalosjefabrikken skulle bygges?
Ja, alle gleder seg over det, og håpet at de snart skulle komme tilbake igjen. De hadde jo sine hus og hjem her
Julius
Fra Kalosjen
I 1898 kom skottepikene.
Jeg husker så godt, sier Julius og smiler ved tanken, jeg skulle enda ro dem over far stasjonen. Da de kom opp i båten, satte de seg like godt på tofta, hvor jeg skulle sitte, som skulle ro. Jeg kunne ikke få dem til å flytte seg, da de ikke forsto meg. Jeg skjøv bare båten ut og holdt i lenken. Men da skulle De hørt for leven. Med hyl og skrik dumpet de ned i bonn i båten. Ja, det var leven med de skottepikene».
Noe nærmere kommer vi ikke inn på det.
Var De med på murerarbeidet under hele anlegget? Ja, inntil jeg begynte på lageret. Harald Hagen var lagersjef den gangen.
Det var likesom ikke så mye å snakke om, den lagertiden. Det var anlegget som var det interessante. Da vi holdt på med fyrhuset, hadde vi en murer som kaltes Hvittekalle. Han var som de fleste andre som kom under anlegget, temmelig dårlig kledd. Det var bare bukse og skjorte på den kroppen. Da han hadde tjent noen penger reiste han til byen for å dresse seg opp. Samtidig hadde han lovet å kjøpe med 2 flasker brennevin til kara på bygget. Utpå neste formiddag kom Hvittekalle igjen, men da temmelig påseilet. Over evja lå det den gang en liten klopp, hvor en måtte balansere på noen stokker.
Men Hvittekalle bega seg i vei over kloppa, runget hurraene fra bygget. Plump, der gikk’n Hvittekalle uti med et plask. Han ble stående i Evja med vann til halsen, mens stivhatten fløt.
«Åssen gikk det med brennevinspaketen?», ropte svensken på bygget. Over vannskorpa vinket 2 klare brennevinsflasker.
«Vass i lang, Kalle.
Ansatte på Kalosjen