NEDRE EIKER BRANNVESENS HISTORIE 1885 – 1996

Av Odd Andersen

Egen kommune i 1885
Vi skal her prøve å gi en oversikt over brannvesenets utvikling fra vi ble egen kommune, dvs etter at vi ble skilt fra Øvre Eiker. Etter hva vi har funnet ut skjedde dette i 1885, og kommunen ble kalt Sandstranda Bygningskommune. Jeg kan tenke meg at hvorfor delingen ble slik, var at vi ble eget prestegjeld i 1879, og at kirken ble bygd på Stenseth. En annen årsak kan være at gjennomgangstrafikken fra Drammen til Øvre Eiker vel gikk på denne siden av elva ? Dette måtte være en tungvinn måte å drive en kommune på, for den første broen over elva ble bygd og åpnet den 12. oktober 1913. Før dette måtte en bruke båt over elva, større transport skjedde over Hokksund bro.

De første brannmenn
Delingen av kommunen skjedde i 1899, og ble kalt Krokstad Bygningskommune og Mjøndalen Bygningskommune. Hvordan brannvesenet var organisert på den tiden er det mangelfull informasjon om, hvis det i det hele tatt var noe organisert brannvesen da. Hvis en bruker fantasien, kan jeg tenke meg at slukkearbeidet ble utført av de som bodde i nærheten av der det brant, sikkert med bruk av det de hadde, bøtter og spann og lignende. Jeg kan ikke finne noe i historiebøker og lignende som kan hjelpe oss i å få noe klarhet i dette bildet før vi nærmer oss 2. verdenskrig, ca. 1940. Men en del vedrørende Krokstad Bygningskommune har vi oppsporet i samråd med Svein Themte, sønn av Arne Themte, som var en av lederne i Brannvesenet og Vannverket. Dette var et arbeide han tok over etter sin far, som het Jørgen. Det var nok flere som var med i dette arbeidet uten at jeg kjenner navnene på de som var med fra starten av.

Depoter
Når det gjelder plasseringen av depot i Krokstadelva, vet en at de var plassert ved Sagstedbrua. Her var det håndkjerre for sommeren og kjelke for bruk om vinteren. Innholdet i depotet var en del hampslanger, grenrør og strålerør. Røykdykkerutstyr fantes ikke før en fikk okygenapparater. Når det gjelder Solbergmoen/Solbergelva, har det ikke lyktes å få noen opplysninger, men en antar at noe var organisert med Solberg Spinneri. Ellers foregikk det nok på samme måte som i Krokstadelva.
Angående depotet i Mjøndalen, vet vi at det var tre steder hvor det var utstyr, slanger, grenrør og strålerør. Dette ble fraktet ut i tilfelle brann med kjerre og kjelke på linje med det de brukte i Krokstadelva. Røykdykkerutstyr fantes ikke her heller på den tiden før vi fikk oksygenapparater, antagelig etter krigen i 1945.
På begge sider av elva var alle mannskaper utskrevne, slik at det var mest å betrakte som et borgervern. Slik fungerte brannvesenet antagelig fram til 1950.

Brannmester på heltid fra 1957
Krokstad Bygningskommune fikk sin første bil, en Morris, som ble ombygd til brannbil. Dette arbeidet utførte Arne Themte. I 1948 ble den første ordentlige brannbil innkjøpt i Mjøndalen, en Diamond.
5. mai 1957 ble det ansatt brannmester på heltid, Nils Johan Andersen. Han hadde tidligere vært ansatt i Kongsberg Brannvesen i ca. 10 år. Brannsjef var da Ragnvald Storsæter, som også var kommuneingeniør fra 1950. Johan Jensen var fortsatt varabrannsjef, han hadde vært med i det frivillige brannvesen i en årrekke.

Manglende dokumentasjon fra krigens dager
Når det gjelder Krokstadelva, er alt av protokoller og lignende borte, da det ble fjernet da krigen brøt ut, og Arne Themte ble arrestert i 1943 av tyskerne. Det samme er nok tilfelle for Mjøndalen. Jeg har snakket med Jens Jensen, sønn av Karl «Karlos» Jensen. Han var med i brannvesenet fram til krigsutbruddet, da ble han utkalt i krigen i flyvåpenet og var ute under hele krigen. Han mener at Johan Jensen avløste Kristian Borgersen som brannsjef, det spørs om det skjedde etter krigen, i 1945. Karl Jensen var da brannmester, men hvor lenge er noe uklart. Muligens til 1952.

1950-tallet
Magnar Andersen, sønn av Samuel Andersen, har overlatt meg notisbok og lønnsutbetaling fra kommunen som brannmester fra 1952 – 53, med en årslønn på kr. 750,-. Om dette var en godtgjørelse som innbefattet utrykninger til branner, eller en fast godtgjørelse som brannmester, fremkommer ikke av boka.
Jeg vil anta at Samuel Andersen var brannmester fra 1955 og fram til Nils Johan Andersen begynte i 1957, da ble han underbrannmester sammen med Sverre Åsen og Reidar Hedenstad i det frivillige brannkorpset.
Jeg har snakket med Ragnvald Storsæter på telefon, nå bosatt i Bærum dit han flyttet og fikk nytt arbeide etter at han sluttet i Nedre Eiker kommune i 1965. Han mener å huske at det ble stukket ut Brannvesen i 1955 når den nye brannstasjonen ble tatt i bruk i Mjøndalen. Storsæter la ned et stort arbeide for brannvesenet i den perioden han var brannsjef, 1950 -1965. Før denne tid var Krokstad brannvesen flyttet til brannstasjonen i samme bygning som Nedre Eiker Elverk hadde trafostasjon, ved siden av Bjørn Myhre. Arne Themte var brannmester, Leonard Livrud og Hans Christoffersen underbrannmestere. Av andre støttespillere på den tiden kan nevnes Karl Svensrud, Hans Bjerknes, Rolf Themte, Hans Langås med flere, som også gjorde en god innsats for brannvernsaken.

Som før nevnt, ble Krokstad og Mjøndalen brannvesen slått sammen til ett brannvesen i 1955. Fra 1957 ble det endringer i stillingene. Ragnvald Storsæter var fortsatt brannsjef, Johan Jensen var varabrannsjef, Nils Johan Andersen var brannmester, Leonard Livrud, Samuel Andersen, Sverre Åsen og Reidar Hedenstad var underbrannmestere + 21 frivillige brannmannskaper. Se for øvrig bilde på brannstasjonen fra februar 1957. Arbeidet som ble utført den gangen var foruten utrykning til brann og ulykker utbygging av brannmeldere til Steinberg, Ytterkollen samt Åsen med flere steder som hadde dårlig dekning. Det ble lagt ut kabler samt hengt opp luftstrekk til brannmeldere og høyttalere til mannskapene på begge sider av elva.

1960-70-tallet
I 1962 ble det kjøpt inn ny brannbil, en International med 4-hjulstrekk med frontpumpe og 800 liters vanntank. Samme år ble det innkjøpt mannskapsvogn til daglig bruk og til utrykning ved brannstasjonen, en Ford Thames (?) Buss 1962-modell.
I perioden 1955 – 1983 ble melding om brann mottatt på brannstasjonen, meldingene som kom inn var på brannmeldere, telefon eller med bud. På dagtid var Alf Christoffersen ansatt, på kveldene etter endt arbeidstid var arbeidet tillagt den som hadde bolig på brannstasjonen. Fra 1955 og fram mot ca 1961 var dette Odd O. Larsen. Renholdet ved brannstasjonen ble utført av hans kone Åse Larsen. Etter 1961 overtok Georg Håre denne leilighet med samme forpliktelser fram til 1964. Da ble Odd Andersen ansatt som stasjonsvakt med vanlig brannkonstabelarbeide på dagtid med vakt på brannstasjonen etter arbeidstid. Vaskingen på brannstasjonen ble samtidig overtatt av hans kone Solveig Andersen. Dette varte fram til 1976, da de flyttet i eget hus.

Denne ordningen med vakt tillagt leiligheten på brannstasjonen ble endret da Odd Andreassen ble forfremmet til underbrannmester. Magnar Andersen begynte i brannvesenet i juni 1964 med arbeide som vakt og arbeide ved brannvesenet. Han ble senere ansatt som underbrannmester i 1980 og brannmester i 1989, en stilling han hadde fram til måtte slutte pga sykdom.

I 1965 ble det endringer av ledelsen i brannvesenet. Gunnar Andersen ble ansatt som kommuneingeniør og brannsjef. Samtidig ble Paul Hegård ansatt som leder av bygningsetaten og som varabrannsjef. Nils Johan Andersen var fortsatt brannmester. Paul Hegård hadde varabrannsjef-stillingen fram til 1969 da han sluttet. Øistein Torgersen tok over hans arbeide som leder av bygningsavdelingen og varabrannsjef, en stilling han hadde fram til 1976 da kommuneingeniør Andersen døde plutselig. Øistein Torgersen ble da ansatt som kommuneingeniør og brannsjef. Ingar Gjesmoe ble ansatt som leder av bygningsavdelingen og varabrannsjef i 1977.

1980-tallet og framover
I 1980 ble det endringer i bemanningen på brannstasjonene. Nils Johan Andersen døde plutselig under en brannutrykning til Mjøndalen Industriområde. Odd Andersen ble da ansatt som brannmester, og Magnar Andersen ble ansatt som underbrannmester. I 1987 sluttet Ingar Gjesmoe, han ble ansatt som varabrannsjef ved Drammen og Lier brann- og feiervesen. I perioden fra februar 1987 og fram til 1/1 1989 var det ikke noen fast varabrannsjef. Odd Andersen, som var brannmester, fungerte som brannmester og varabrannsjef. Magnar Andersen ble ansatt 1/1 1989 som brannmester. Odd Andersen ble ansatt som varabrannsjef i full stilling.

1/6 1989 sluttet teknisk sjef Torgersen som brannsjef. Som ny teknisk sjef ble ansatt Per Laustad, som tidligere var ansatt som leder ved K.T.A. i kommunen. Brannsjefstillingen ble ikke tillagt hans stilling. I denne perioden fungerte Odd Andersen som brannsjef fram til 1/10 1990, da ble Bjørn Temte ansatt. Han var leder av Oppmålingsavdelingen i kommunen. Odd Andersen gikk tilbake til stillingen som varabrannsjef, og Magnar Andersen som brannmester. Leif Skistad ble underbrannmester i 1989 og fungerte i stillingen fram til han sluttet for å overta som brannmester i Stokke kommune i Vestfold. Bjørn Arild Stensrud overtok stillingen som underbrannmester, han ble senere ansatt son brannmester i forbindelse med at Magnar Andersen var sykmeldt. Magnar Andersen sluttet i stillingen 31/6 1994 pga sykdom. Gunnar Visthus ble ansatt som underbrannmester i 1992 etter Bjørn Arild Stensrud som da var brannmester.

I 1995 ble det endringer i bemanningen på brannstasjonen. Ole Petter Christiansen ble ansatt som brannmester 1/3 1995. Bjørn Arild Stensrud gikk over til feiervesenet. Underbrannmesterstillingen ble fjernet pga innsparinger i etaten, og Gunnar Visthus gikk tilbake til vakta som formann. Angående faste mannskaper i brannvesenet har dette bygd seg opp over tid til det vi har i dag.

Direktoratet for Brann- og Eksplosjonsvern har helt siden 1975 – 1985 gjentatte ganger tatt opp at vi måtte ha faste mannskaper på døgnvakt ved brannstasjonen. I 1985 ble vakta utvidet til 2 mann på døgnvakt.

Alarmsentral fra 1983
Alarmsentralen ble tatt i bruk 1/6 1983, så all varsling gikk fra denne tid til Drammensveien 62 i Mjøndalen. Brannvakta ble da fri for all varsling, og kunne ta seg av andre oppgaver.

Bemanningen ble økt ved brannstasjonen fra 1988, da ble det tre menn på vakt døgnet rundt, oppgavene ble mange etter som tiden gikk. Brannordningen ble godkjent av kommunestyret og Direktoratet. Denne gikk ut på at det var 4 vaktlag á tre mann = 12 mannskaper horav 4 av disse var formenn. Det var 4 befal som hadde hjemmevakt 1 uke av gangen: Brannsjef, varabrannsjef, brannmester og underbrannmester. Øvrige innkallingsmannskaper ( frivillige ) var 20 mann. Det ble etablert skogbrannreserve som besto av skogeiere på ca. 40 mann. Slik fungerte bemanningen fram til 1996.

Alle landets brannvesen er pålagt å sende inn revidert brannordning til DBE innen 1/9 1997. Grunnen er at dimensjoneringsberegningene har endret seg. Før var det folketall + arbeidsplasser som ble lagt til grunn for beregningen av hvor stort brannvesen en måtte ha. I dag regnes det ut fra hvor store tettstedene er og hvor stor risiko en har i kommunen.

Nye arbeidsoppgaver
Mange nye arbeidsoppgaver er tillagt brannvesenet siden ca 1985. Postkjøring, flaggheising, trygghetsalarmer (i dag ca 230), pulverfylling, redningsvester, tyverialarmer med mer. Antall utrykninger til oppdrag som bilulykker, branntilløp og brann samt annen assistanse øker jamt og trutt.

Bilparken har blitt økt i takt med oppgavene. Man har fått utrykningsbil til befalet, snorkelbil overtatt etter el-verket, tankbil spandert av næringslivet i kommunen, redningsbil som mannskapene har bygd opp. Den gamle Diamond-brannbilen har mannskapene renovert på fritiden, og brukes til veteranbilløp.

Brannsyn
Dette ble antagelig startet etter krigen, i 1945. Jeg regner med at i tiden 1945 – 50 var det svært liten aktivitet, men 1950 -57 ble arbeidet utført av de frivillige i brannvesenet. Fra mai 1957 gikk dette arbeidet over til brannmester Nils Johan Andersen som da var ansatt i brannvesenet.

Brannsynet ble utført av Johan Karlsen som var feiermester sammen med Nils J. Andersen. Den gangen ble både industri og bolighus kontrollert i den utstrekning de rakk over. Dette pågikk til ca 1980, da brannmester Odd Andersen overtok dette sammen med feiermester Johan Karlsen.

I ca 1988 ble kommunen stilt fritt om de ville utføre branntilsyn i bolighus. Resultat ble at ordningen opphørte, og heller konsentrerte seg om industri, sykehjem og bygninger hvor det ellers oppholdt seg mange mennesker.

Brannmester og feiermester utførte oppgavene, men effektiviteten var det så som så med, da begge hadde mange andre oppgaver å ivareta. Brannmester hadde i tillegg brannteknisk byggesaksbehandling for bygningsavdelingen, i tillegg til arbeidet som leder av brannvesenet, foruten at han var daglig leder av alarmsentralen.

Fra 1/1 1989 overtok Magnar Andersen som brannmester og ansvaret for daglig drift av alarmsentralen. Odd Andersen flyttet til teknisk etat for å ta seg av byggesaksbehandling og brannsyn bedre enn før. Han fikk da eget kontor og bedre plass samtidig som oppbyggingen av arkiv for brannsyn ble bedre enn tidligere. En hadde ikke den gang dataprogram til dette.

Fra ca 1992-93 ble alle 222 bygninger lagt inn på data. Dataprogrammet ble forært av Asker brannvesen, som hadde bygd det opp selv, og fungerer bra. Brannsynet utføres i dag av varabrannsjef med assistanse av brannsjef.

Feiervesenet
En kjenner ikke til når feiingen av skorsteiner i kommunen startet, men jeg vil tro det startet før krigen i 1940. Det man er sikker på, er at feier Karlsen, far til Johan Karlsen, hadde jobben som feier. Når det gjaldt betaling den gangen, vet jeg at han hadde noe av kommunen, og at han innkrevde resten av huseierne. Når denne ordning opphørte er en ikke sikker på, men en vil tro at det skjedde ca 1960-70. Da innførte kommunen full avgift slik at feiermester ble ansatt i full stilling. Johan overtok dette etter sin far fram til 1985. John Aasen som var feiersvenn fra 1971 tok over etter Karlsen, og ble feiermester i fast stilling i 1987.

I perioden fra 1971 og fram til i dag har bemanningen i feiervesenet økt for å oppfylle den lovpålagte feiingen av hver husstand to ganger i året. Vesenet besto på det meste av 1 feiermester, 2 svenner og 1 lærling. Aasen sluttet som mester i 1995 pga sykdom.
Jarle Bråthen etterfulgte ham fram til 1/3 1995, da denne stillingen ble lagt til brannmester Ole-Petter Christiansen ved den administrative siden, Jarle Bråthen fungerer på den praktiske delen av jobben.

Feiervesenet har hatt problemer med å gjennomføre feiingene pga at de har måttet gå inn på brannvakt pga sykdom. I dag har brannvesenet stilt opp som mannskap for feiervesenet for å ta igjen det forsømte slik at de kommer i rute igjen, en jobb det står all respekt av.

Alarmsentral fra 1983
Denne ble opprette og tatt i bruk 1/6 1983, utstyrt for varsling av brann og radiosamband for bilene i hele kommunen. Følgende etater benytter sambandet : K.T.A., ingeniørvesenet, parkvesenet, kulturetaten, brannvesenet, feiervesenet og el-verket helt til det siste kjøpte inn sin egen basestasjon til el-verkets bygning på Hatten i 1990-91. Sambandet for kommunen plasserte sin sender på høydebassenget i Åsen for at rekkevidden skulle bli så god som mulig i forbindelse med skogbrann.

Ved opprettelsen ble ansatt 5 personer til betjening av helkontinuerlig drift etter fastlagt turnusplan. Etter innkjøringsperioden har dette fungert som ønsket.

Nedre Eiker kommunes legevakt flyttes fra Nedre Eiker legesenter til alarmsentralen i tiden kl. 16.00 – 08.00. Ansvarlig for drift av legevakta er helsesjefen, i dag Espen Folmo, som tok over etter Anna Støylen Hølland som har permisjon. Sambandet for legene ble montert på alarmsentralen, samkjørt med vakthavende lege på legesenteret på dagtid. Hjemmesykepleien er også tilknyttet. Betjeningen på sentralen ble etter hvert tillagt flere og flere oppgaver som mottak og henvendelser til legene på vakt, og hjelpe legene med skader. Tar også imot alle henvendelser etter stengetid som normalt kommer inn til kommunen, samt alle helge- og høytidsdager, som henvendelse om flom, tett kloakk, vannlekkasje, brøyting, strøing.

AMK-sentral fra 1994
I 1994 ble daværende samband byttet ut i forbindelse med den nye nødmeldingssentralen i Buskerud fylkeskommune. Anlegget som ble valgt var Ascom Autophon A/S. AMK-sentralen er plassert på Buskerud sentralsykehus med lokale sentraler i kommunene. Sambandet er samkjørt med ambulansene ei hele fylket samtidig som legene fra sine radioer kan snakke direkte med AMK-sentralen, ambulanse og alarmsentralen. Anlegget har hatt mange barnesykdommer, men har bedret seg over tid.

Betjeningen er oppdatert i henhold til krav til utdannelse for å ta i mot henvendelser fra pasienter til legevakten, slik at alle i dag er hjelpepleiere.

I forbindelse med byggingen av teknisk sentral og brannstasjon, har alarmsentralen fått nye lokaler plassert midt på bygningen, slik at de blir formidlere til legevakt på den ene siden og brannstasjonen på den andre. Etter mitt syn vil dette bli en god ordning for å opprettholde en sentral plass i bygningen.

Kommunen ved kommunelegen har legepraksis på dagtid, dette blir antagelig utvidet med flere leger når helsehuset er ferdig ominnredet. Kommunelegen har egen kontorsøster, men henvendelsene til betjeningen ved alarmsentralen vil fungerer som ved legevakta. Helsesatsjonen for mor og barn får lokaler i 2. etasje i helsehuset.

Betjeningen ved alarmsentralen vil i fremtiden få flere oppgaver. Kontorarbeide for brannvesenet som avlastning for brannmester ved skriving av regninger på tyverialarmer, abonnement på alle typer alarmer som tilknyttes sentralen som trygghetsalarmer, tyverialarmer og brannalarmer. Foruten all skriving vedr. pulverfylling, redningsvester og lignende

Selv om sentralen er enmannsbetjent og det store ansvaret, har det vært en stabil arbeidsplass fra 1983 og frem til i dag. I perioder har man ønsket å gå over til ½ stilling, men i dag er sentralen betjent med 4 hele stillinger og 2 halve stillinger.

Jeg synes de bør få ros for den måten de har løst sine oppgaver på når det gjelder brann og legevakta. En må være klar over at de situasjonene de arbeider med er det store belastninger som følger med.

Til slutt vil jeg gi full ros for den måten de opptrådte på når det gjaldt flyttting av alarmsentralen og forarbeidet. En tar vel ikke feil når en sier at godt planlagt arbeide i forkant gir et godt resultat. Ingen nevnt og ingen glemt. Takk skal dere ha, og lykke til videre med arbeidet.

Oppsett over de branner som en vil karakterisere som store med store skader i tidsrommet 1955 –1995 :

Mandag 17. januar 1955 kl. 18.44 :
Enebolig tilhørende Frank Gunnerud, Solbergelva, totalskade.
Lørdag 16. april 1955 kl. 10.25 :
Enebolig tilhørende Sigurd Bråthen, Krok, Mjøndalen, totalskade.
Mandag 25. juli 1955 kl. 01.15 :
Fem boliger i Solbergelva ble totalskadet. Brannen ble varslet en halv time etter at brannen brøt ut. Det ble lagt ut 800 meter slanger.
Lørdag 16. juni 1956 kl. 15.39 :
Brann i sidebygning Stenseth Gård. Denne brannen var så stor at den truet den andre bebyggelsen, men alt gikk bra.
Lørdag 10. november 1956 kl. 22.54 :
Brann i Valther Kristiansens møbelforretning i Mjøndalen. Stor skade. Én person som bodde i annen etasje døde på vei til sykehus.
Onsdag 20. mars 1956 kl. 02.20 :
Brann i Vegos Trevarefabrikk i Mjøndalen. Brannen startet i Tørka, men spredde seg til fabrikken, stor skade.
1. mai 1958 kl. 21.06 :
Brann i lager ved Eiker Papirfabrikk i Mjøndalen. Drammen og Øvre Eiker var med på slukkearbeidet. Total skade.
10. mai 1958 kl. 08.40 :
Brann i lager hos Arbor Fabrikker, Stenberg. Drammen og Øvre Eiker var med på arbeidet, stor skade.
10. januar 1959 kl. 09.57 :
Brann ved Herstrøm Gård, sidebygg og låve sterkt truet, men alt gikk bra tross minus 17 grader.
11. august 1959 kl. 14.25 :
Brann ved Mjøndalen Lærfabrikk, Mjøndalen. Taket fikk stor skade. Skadetakst den gang var 86000,-.
5. desember 1959 kl. 02.37 :
Brann i Vikengården, Mjøndalen. To personer døde etter noen dager av skadene. Bygningen fikk store skader.
7. juni 1961 kl. 24.00 :
Brann i låvebygning med fjøs hos Leif Bodahl, Nedbergkollen, Mjøndalen. Bygningen totalskadet. En del griser brant inne.
21. oktober 1961 kl. 14.48 :
Brann i bygning tilhørende Nils Lundteigen, Ytterkollen. Total skade.
6. mars 1965 kl. 05.15 :
Brann i sagbygningen ved Vikstrand Bruk. Total skade i minus 17 grader.
27. mai 1965 kl. 09.40 :
Brann i kalkovn tilhørende Mjøndalen Kalkfabrikk. Total skade , en person skadet i det han forlot stedet.
10. august 1969 kl. 18.25 :

29. mars 1976 :
Brann i forretningsgård tilhørende slakter Larsen ( Tvetergården ) og snackbar. Stor skade. Brann igjen 10. mai, resten revet.
12. august 1976 :
Brann på saga, Vikstrand Bruk. Totalt.
22. august 1976 :
Brann på lager, Vikstrand Bruk, stor skade på nabohus, totalskade på lager.23. mai 1977 kl. 16.10 :
Brann i bilverksted på Mjøndalen Cellulose. Totalskade.
31. januar 1980 kl. 15.02 :
Brann i enebolig tilhørende Jan Erik Karlsen, Fjellveien, Solbergelva. Total skade på enebolig.
16. april kl. 09.35 :
Brann på taket til Caise Norge A/S etter takarbeide. Brannen gikk greit, men vår daværende brannmester fikk et illebefinnende og døde.
30. mai 1981 kl. 20.52 :
Brann i Korvald-saga ved Bøndenes Hus. Total skade.
4. august 1982 kl. 07.01 :
Brann i den gamle kontorbygningen ( Portvakta ) ved Mjøndalen Cellulose. Bygningen totalskadet.
21. oktober 1983 kl. 00.05 :
Brann i Ungdomssenteret, Temtemoveien, Steinberg. Total skade.
28. februar 1984 kl. 21.10 :
Brann i låven tilhørende Simen Bråthen, Bråtaveien, Krok, Mjøndalen. Bygningen overtent ved fremkomst. Total skade.
7. november 1984 kl. 22.01 :
Brann ved Eker Fabrikker, Steinberg. Stor brann som gikk greit med middels skade.
10. juli 1985 kl. 12.45 :
Brann i enebolig tilhørende Erik Syvertsen, Brudeberget, Krokstadelva. Store innvendige skader, hund brant inne.
22. juni 1986 kl. 08.33 :
Brann i rekkehus tilhørende Kristoffer Loe, Steinberg. En leilighet nedbrent, men de andre var intakte.
11. april 1987 kl. 01.54 :
Brann i enebolig tilhørende Asbjørn Edvartsen, Furubakken 40, Solbergelva. Total skade. Eier omkom i brannen.
18. juli 1987 kl. 05.39 :
Brann i lagerbygning, Mjøndalen Cellulose. Eier Harald Munkhaugen. Total skade på lager, men tidligere pappsal intakt.

Oversikt over utrykninger 1955 – 1993 :

1985 trygghetsalarm 43 stk.
1986 trygghetsalarm 87 stk.
1987 trygghetsalarm 116 stk.

Litt historie av Svein Jørgen Temte
Jeg ble jo nesten født inn i brannvesenet, og husker en del ting. Bestefar Jørgen hadde et eller annet å gjøre med dette, seinere far. Jeg har hørt at brann en tid ble varslet med trompet. Brannstasjonen ( depotet ) er merket på kartet over Krokstadelven Bygn.kom. fra 1925, og benevnt Slangestasjon. Ved Sagstedbrua der Johnny Nilsen har bygget. Her hadde kommunen også lager av andre ting. Rør og verktøy. I alle fall inn i tredveåra hadde de ei pumpe på vogn beregnet til hest. De hadde avtaler med hesteeiere. Seinere hadde de avtaler med lastebileiere. Jeg husker Paul Pettersen. Etter krigen kjøpte kommunen en militærbil, Morris. Far bygde om denne til brannbil i siste halvdel av 40-tallet.
Det skal ha vært ei klokke til brannvarsling på Spikerfabrikken. Det er sagt at denne er stjålet og solgt som skrap. Jeg har hørt at den likevel skal være sett seinere. Det fantes en del arkivmateriell fra Sandstranden bygningskommune og Krokstadelven bygningskommune på brannstasjonen da krigen brøt ut.
Da Nasjonal Samlings kommuneavdeling overtok lokalene til systue, tok far hånd om dette og satte det på «hjellen» i uthuset til Tilla Somdahl i Bedehushgata.
Etter at far ble arrestert i 1943, ble det stjålet protokoller fra dette. Seinere ble resten hentet av Olaus Hansen (Trongen).
Brannlaget i Krokstadelva i årene etter krigen var en artig og interessert gjeng. De fleste bodde i nærheten og tilhørte alle sosiale lag:

Karl Svendrud
Leonard Lund
Hans Kristoffersen (far til Ole Fjelbo)
Hans Bjertnæs
Hans Langaas
Oskar Eknes

Eiker Arkiv har fått en hyggelig hilsen fra Knut Vidar Storsæter, sønn av tidigere brannsjef Ragnvald Storsæter. Han har med stor interesse lest brannvesenets historie, og bidrar med noen erindringer fra barndommen. Som barn av brannmesteren hadde også han og søsknene sine spesielle oppgaver…