Primærstasjonen i Krokstadelva –
Nedre Eikers første kraftstasjon

Tekst: Bent Ek
28.03.2009

 

I boka «Lys over hjembygdens bakker», som handler om elektrisitetens historie på Nedre Eiker, finnes det ikke noe bilde av den såkalte «Primærstasjonen» i Krokstadelva, som ble bygd i 1897. Det er fordi verken forfatteren eller Nedre Eiker Energi visste om noe slikt bilde da boka ble gitt ut i 2004. Men nå kan vi presentere et interessant foto som viser hvordan Eikers aller første kraftstasjon så ut. Det dukket opp på Vevstua, der elektrisitetshistorie var kveldens tema den 19.mars. Det var tidligere e-verksbestyrer Thor Hellberg som hadde fått tak i bildet og som har sendt det over til Eiker Arkiv.

Slik så «Primærstasjonen» på Stalltråkka ved Krokstadbekken ut. Da Nedre Eiker Energi utga bok i forbindelse med 75-årsjubileet i 2004, var det ikke mulig å finne noe foto av den, bare en tegning av fasadene. Nå har imidlertid Thor Hellberg kommet over et bilde som han har sendt oss. Primærstasjonen ble bygget i fellesskap av Krokstad Cellulosefabrik og Den norske Galoge-og Gummivarefabrik. Produksjonskapasiteten var rundt 150 hk, som ble fordelt likt mellom de to bedriftene..

«Primærstasjonen» var en milepæl i elektrisitetshistorien på Eiker da den ble bygd i 1897, som et samarbeidsprosjekt mellom to nystartede industribedrifter – Krokstad Cellulosefabrik og Den norske Galoge- og Gummivarefabrik. Riktignok hadde de største fabrikkene på Eiker hatt elektrisk lys i mer enn ti år på dette tidspunktet, men det ble produsert av små «blokkstasjoner» som ble drevet av dampturbiner. Så seint som i 1894 bestilte Mjøndalen Cellulosefabrik en slik blokkstasjon «med tilhørende dampmaskin fra Vulkan».

Primærstasjonen ved Krokstadbekken var den første egentlige kraftstasjonen på Eiker, som brukte vannkraft til å produsere elektrisk strøm. Den ble bygd ved Stalltråkka i den øvre delen av Krokstadelva, mens de to fabrikkene lå nede på Sandstranda og Eknesstranda like ved Drammenselva. Det var noe som virkelig imponerte folk i 1897. At vann kunne brukes til å drive fabrikker var noe alle visste – det hadde skjedd i hundrevis av år. Men at denne vannkraften kunne sendes flere hundre meter gjennom tynne kobbertråder, det var det visst mange som tvilte på at var mulig.

Primærstasjonen var i drift fram til 1916. Da overtok Krokstad Cellulosefabrik alle vannrettighetene i Krokstadbekken og bygde en ny kraftstasjon ned ved fabrikken, mens Galogefabrikken baserte seg på å kjøpe kraft fra Drammens elektricitetsverk. Få år seinere ble den lille primærstasjonen revet.