Print Friendly, PDF & Email

Nersetterbåtene skal gjenoppstå! 

 

Referat fra miniseminar om “prosjekt Nersetterbåter” avholdt på Temte Gård og Bygdesamling 8. november

Tekst og redigering: Frode Caspersen
Video: Arne Johansen

 15.11.2018

 

Miniseminar – oppstart prosjekt bygging av Nersetterbåter

Flere personer har siden i vinter jobbet med å sette i gang prosessen med å skape ny renessanse for Nersetterbåtene som særlig var i bruk på Steinberg hengsle under tømmerfløtingen. Det er Kjartan Fønstadlien, kulturkonsulent ved Kultur og Fritid i Nedre Eiker som skal lede an i dette arbeidet, og nå ønsker han å få med flere interesserte. 
Miniseminaret på Temte Gård og Bygdesamling bød på fire interessante foredragsholdere/informasjonsgivere. Innleder var informasjonsrådgiver Tuva Løkse fra Forbundet Kysten. Nummer to ut, var Professor emeritus Arne Emil Christensen, (tidligere direktør for Vikingskipmuseet), som fortalte om nersetterbåtene, utbredelsen i tid og rom, samt om bruk, funksjon og særlige kjennetegn. Så fulgte et foredrag om “Inuittkajakkene fra Vestfossen” ved kajakkbygger Anders Thygesen (som er en av to proffe byggere av grønlandskajakker på verdensbasis!) Til slutt holdt Nina Samuelsen fra det nystiftede Eiker Husflidlag, et foredrag med tittelen “Nersetterbåten og husflid – et rødlistet håndverk”. 

 

 

Tanken om relansering er ikke ny

Tanken om en relansering av denne spesielle og unike båten er ikke ny. Den første relanseringen fant sted i 1992 etter en idé unnfanget av Arbeidskontortet for Midtre Buskerud i Hokksund. Da ble det arrangert et 45 ukers kurs under ledelse av dansken Bjarne Elleby. I alt 10 personer skulle bygge hver sin båt for presentasjon. (Det er verdt å merke seg at det var meget stor interesse for dette kurset)!

En av kursdeltagerne her, var Fred Simensen. I 1997 registrerte han “Eiker Trebåtbyggeri” i samband med “Kulturminneåret 1997” *. Trebåtbyggeriet fikk oppgaven med å bygge en nersetterbåt for presentasjon og bruk under festivalen (Se båten her). Den ble bygget, men det ble med denne ene. Fred Simensen antok den gangen at en slik båt ville få en utsalgspris på rundt kr. 29.000. Kostnaden for bygging av samme type båt i 1992, var ca. kr.18.000. 
 
 

I filmruta til venstre kan du se TV Buskeruds reportasje fra kurset i 1992

*(Under kulturminneåret 1997 hadde man en “kulturminnestafett” der hver kommune i landet plukket ut et kulturminne de ville fremheve. Knudsensmia i Mjøndalen var Nedre Eikers valg. Kulturminneåret 1997 ble arrangert over hele landet etter initiativ fra Miljøverndepartementet og Riksantikvaren. Det ble arrangert kulturminnestafett fra nord til sør med hovedstaden som mål, og de aller fleste kommuner i hele landet kåret sitt kulturminne). 

I 2011 forsøkte Jon Mile på Portåsen å skaffe penger til bygging av to stk. nersetterbåter. En søknad om økonomisk støtte ble sendt til Norsk Kulturråd, men ble avslått (iflg. Ole Hammerborg) og prosjektet ble skrinlagt.

I seinere år har også andre aktører prøvd å få i gang tiltak der man ønsket å presentere Nersetterbåtens historie og store betydning for elvefolket (tømmerfløtere og røyerter) gjennom flere hundre år. Et pågående prosjekt ledet av kulturkonsulent Elin Kjærvik Skomsøy, ble raskt fanget opp av Kjartan Fønstadlien som ble ansatt i kommunen i februar i år. Hans glødende båtinteresse og opparbeidede bekjentskapskrets gjennom mange år, har nå gitt dette arbeidet et megaløft.  

Forbundet Kysten med unik pengegave – kr. 600 000

For å gi seg i kast med et slikt prosjekt trengs det penger. Mange penger. Tuva Løkse fra Forbundet Kysten, informerte i sitt innlegg om at de  på slutten av 2017 fikk en breddegave fra Sparebankstiftelsen på nesten åtte millioner kroner. Dette ble gitt til et prosjekt som ble kalt “Tradisjonsbåtbygging og bruk”.  Dette prosjektet skal strekke seg over fire år, og det man ønsker med disse pengene, er at de omsettes til mest mulig kunnskap om bygging og bruk av hele “artsmangfoldet” av norske tradisjonsbåter, også de på elvene. Dermed ble “prosjekt nersetterbåt” i Nedre Eiker det drømmeprosjektet de håpet på skulle komme dalende. Pengene, kr. 600 000, ble gitt fordi tanken var så god og samarbeidet så bredt at det “knapt” finnes en instans på Østlandet som ikke er representert. 
Den store pengegaven har også åpnet for muligheten til å hyre inn faglig kompetanse, så i disse dager søkes det etter snekker/tømrer med relevant bakgrunn.

“Plastbaljene vil en dag forsvinne til fordel for disse lydløse skjønnhetene fra Hokksund”!

Uttalelsen over er sakset fra et intervju Birger Borgersen gav til avisa Fremtiden i mai 1992. Borgersenfamilien drev som båtbyggere i Hokksund gjennom fem generasjoner, og Birger var ikke et øyeblikk i tvil om at denne båttypen ville få sin renessanse i Drammensvassdraget. La oss alle håpe på det!

“Prosjekt nersetterbåt” har opprettet egen facebook-gruppe. Klikk her!

 

Bildet: Birger Borgersen håpet at plastbaljene ville forsvinne til fordel for de lydløse skjønnhetene fra Hokksund. Foto fra avisa Fremtiden 1992. Foto: Tore Jan Johnsen

“Jagerbåt” gitt i gave fra Sverre Pettersen

Av denne materialhaugen skal minst fem nerstterbåter se dagens lys

Materialer til mellom fem og syv båter ligger nå til tørk

Nå er materialer til den planlagte båtbyggingen skåret og ligger til tørk på Temte Gård og Bygdesamling. Her ligger også en «Jager», gitt i gave fra Sverre Pettersen i Krokstadelva.
Den store pengegaven har også åpnet for muligheten til å hyre inn faglig kompetanse, og i disse dager søkes det etter snekker/tømrer som har relevant bakgrunn.

 

Under kan du se video av det meget interessante foredraget til Professor emeritus Arne Emil Christensen, (tidligere direktør for Vikingskipmuseet).
Dessverre fikk vi ikke med oss begynnelsen, men ved hjelp av et privat lydopptak har vi etter beste evne skrevet av hva han sa før kameraet ble satt i drift, så det er viktig å lese teksten i kursiv under før du starter videoen!

Som det er sagt, er jeg da arkeolog og pensjonist, har hatt fartstid på Vikingskipmuseet og gravet Norges kjære vikingskip Gokstadskipet i sin tid. Rent faglig har jeg da jobbet ganske mye i grenselandet mellom arkeologi og folkeminnevitenskap og folkeminnestudier når det gjelder båter, og forsøkt å følge norsk båtbyggertradisjon fra forhistorisk tid og frem. Da jeg ble bedt om å snakke her i dag, ble jeg litt skremt for det er godt og vel 40 år siden jeg gjorde noe som helst med nersetterbåter, men jeg har prøvd å lese meg opp lite granne, og i tillegg til det lille jeg gjorde for over 40 år siden, et intervju og en oppmåling av en båt, så har det jo kommet litt litteratur. Det er en veldig god dansk avhandling om nersetterbåtene som er meget lesverdig. Og så har Norsk Skogmuseum på Elverum, som tar mål av seg til å være de som tar vare på innlandsbåter musealt, hatt en registrering i Øst-Norge som så vidt rakk hit. Registratoren heter Espen Skjærbakken, og han har skrevet en utmerket rapport om dette.

Det er jo i norsk sammenheng veldig karakteristisk at vi har forskjeller fra bygd til bygd i det aller meste. Klesdrakt, dialekt, smykkebruk og båtbruk. Langs kysten har det vært mer kommunikasjon mellom bygdene enn noe annet sted. Det er litt rart, men det må bety at det en eller annen gang så har det skjedd noe i norsk båtbyggertradisjon fra det vi ser i vikingtid. Vi har ikke så mye materiale, men det vi har, tyder på at hele Norden har vært et felles kulturområde med veldig like resultater når de bygget båt. Og når vi nå kommer frem på 1800- tallet og har en masse bevarte båter, så ser vi jo da at det er en enorm forskjell fra distrikt til distrikt. Hvorfor er jo veldig vanskelig å forklare, men en mulighet er jo da at etterhvert så har det vi kan kalle de kongelige hoffleverandører blitt borte. Kanskje de døde i svartedauen, kanskje de fleste bestillerne døde i svartedauen, og så er det fritt fram for bygdegeniet å omskape den båttradisjonen man har til noe som passer for farvann, bruk og materialtilgang. Det store skillet er mellom Vest-Norge og Nord-Norge som har holdt mere på tradisjonen fra forhistorisk tid, og Sørlandet, Østlandet og Bohuslän med en grense mellom Rogaland og Vest-Agder. Åna-Sira er en viktig grense for mange ting også når det gjelder båt.

Dagens tema nersetter’n, er helt klart en østlandsk båttype. Der har jeg lite grann å pirke på vår ellers så fortreffelige danske venn som mener at nersetterbåten har vært her helt siden vikingtiden praktisk talt helt uforandret. Det vi kan si er at byggemåte, og en hel del detaljer, er de samme som vi finner i vikingetiden. Så båtbyggerne har brukt en del teknikker, og holdt på det, selv om formen eventuelt har forandret seg. Så det at nersetter’n er en båtform som vi har hatt i Drammenselva fra vikingtida og frem til i dag, det må vi sette et lite spørsmåltegn ved. Men at typen er gammel, det tror jeg ikke at det er noen tvil om. En ting som veldig klart kan fortelle at dette er en gammel båttype, det er at frem til godt innenfor manns minne, så har de fasonghugget første bord mot stevnen, det som heter halsen i nasjonale dialekter, eller «hæsjen» på våre kanter, og det er da at man hugger en «vindhæsj», en bordgang som står mot stevnen. Den er litt innhol, så den legger seg mot midten av båten.