Print Friendly, PDF & Email

Nersetterbåtens reise til Temte Gård og Bygdesamling

Tekst og foto: Inger Karlberg
Oktober 2022

 

Nersetterbåten har vært en kjent farkost på Drammenselva. Den var lokalt produsert som en solid trebåt som bar godt både til frakt og fisking. På mange vis har kunnskapen om selve båtbyggingen gått ut av bruk sammen med trebåten. Drammen kommune har derfor satt fokus på elvebåten som et kulturarvprosjekt. De siste årene er det blitt til nye båter etter mal av en eksisterende. Temte Gård og bygdesamling har lånt ut en båt som var gitt stiftelsen i gave. Skoleelever har gjennom den kulturelle skolesekken fått sett og deltatt for å skape en nersetterbåt. Den gamle båten, i selskap av en ny, er på vei tilbake. Permanent skal de to båtene få plass i en utstilling på låven. Les også: Utlånt nersetterbåt kommer hjem – i selskap med en nylaget

Nersetterbåter

Denne typiske båten for Drammens vassdraget er en klinkbygget trebåt med spisse stevner. Selve navnet stammer fra tømmerfløtingen. Personen som førte tømmerflåtene ned elva var den som «satte ned» eller var en «nedsetter». Navnet kan også skrives nedsetterbåt, men på god dialekt fra drammensdalen så ville vi vel si: «ne’setterbåt».

Båttype og bruk

De vanligste nersetterbåtene har tre bordganger. Dersom det bare er to bordganger, så kalles denne typen ofte for Jagern. Slike båter ble smidigere i elveløpene og navnet kommer av den fart den fikk i vannet. Ved å øke lengden av båten til opp mot 7 meter og inntil 2,5 meter i bredden, ble den mer brukbar som lastebåt. Slike typer ble kalt Storbåt eller Røyert. Med en lasteevne opp mot 10 tonn var den anvendelig også for transport av tegl og tremasse. Det var i eldre tider mange teglfabrikker langs Drammenselva og skogene har alltid omkranset elva for fløting.

Mange har kanskje også opplevelser og minner om båten ved laksefiske. En tid var Drammenselva en av Norges beste lakseelver. Båttypen var stødig og to mann kunne trekke garn fra samme side uten fare for at båten skulle velte

Håndbåren kunnskap

Båtbyggeri er en håndbåren kunnskap. Bruk av eldre verktøy, et fast håndlag og riktig kunnskap om treets kvaliteter og tilvirkingsprosessen, gjør at gjenskaping er båttypen er mulig. Geir Røvik har gjort nettopp dette. Han har brukt sin båtbyggererfaring og benyttet båten fra Temte som mal. Å føre kunnskap videre har vært en del av prosjektet. Den kulturelle skolesekken var rammen for mange elever i 6. trinn ved Drammens skolene. Skolebarn har fått delta med saging av bord, formtilpasset bordene ved høvling, hugget spant og vært med på klinking av båten. De har vært med på båtbyggerferden i sin egen skolegård.

Alder på båttypen

Båtspesialistene mener at både byggemetoden ved klinkbygging og en del detaljer med båten, gjør at den kanskje kan føre sin historie tilbake til vikingtiden. Men en ting er sikkert at funksjonelle gjenstander og farkoster, har nok både funnet tidlig sin form, men også blitt videreutviklet med tiden.

De gode hjelperne og hjemreisen

Det er mange navn som er knyttet til prosjektet ved Temte. Her kan nevnes noen. Geir Røvik er båtbyggeren. Kjartan Fønstelien som ildsjel og tidligere kulturkonsulent i kommunen, lånte båten fra Temte som mal til ny båt og dro i gang Nersetterforum på Temte.  

Borgerfamilien drev som båtbyggere i Hokksund og var forløpere for dagens prosjekt ved kursing på 1990-tallet. Forbundet «Kysten» har gitt tradisjonsbåten en økonomisk plattform. Drammen kommune har støttet gjennom den kulturelle skolesekken og bidratt til Temte med utstilling og ny båt. Vinterdagen i 2022 kom nersetterbåtene «hjem».

 

«Hjemkomsten»

Under en flott høstsol svingte båtbygger Geir Røvik med lang tilhenger inn på Temte ved tolvtida fredag 14. oktober 2022. En komite av bærelystne personer var møtt opp, og lekende lett ble båtene løftet inn på låven. Nå gjøres utstillingen klar. Utstillingsåpning finner sted på tirsdag 18.10.2022 kl. 17 på Temte.

Nersetterbåtens videre liv

I første rekke vil den gamle og nye båten bli værende i ferdsels-utstillingen på låven på Temte. Tiden vil vise om den nye båten kan få vann under kjølen. Kanskje kan både besøkende og skoleelever få glede av rotur på elva?

Fremtiden vil kanskje også videreføre at Temte kan bli møteplass og et aktivitetssenter for ulike håndverksaktivteter med basis i bygdesamlingen på stedet. I dette vil båtbyggingen gjennom kursing, kanskje oppfylle mang en drammenser og eikværings drøm om egenbygget, stillegående fritidsbåt på «Ælva».

Pioneer i prosjektet ser også for seg en fortsettelse av Nersetterforum på Temte. Det er viktig å holde kunnskap ved like, men også gå hånd i hånd med forskere for å gi denne spesielle båttypen et levende liv framover.

Vi får se om disse tre prosjektene kan leve videre, enten alene eller sammen. Stiftelsen vil ikke love for mye, men gode ideer lar seg sjelden stoppe, og når prosjekter er liv laga så blir de ikke bare til, men blir med tiden en tradisjon. Fra Sparebanken Øst har Stiftelsen Temte Gård og Bygdesamling mottatt midler for blant annet å skape liv og attraktivitet, og for å spre kunnskap og glede i lokalsamfunnet. Nersetterbåtene på Drammenselva var en trebåt-tradisjon, kanskje kan Temte blåse liv i dette igjen.