Norges matrikel – Nedre Eiker herred 1904
Fra Norges matrikel – matrikulerede eiendomme og deres skyld
den 1 juli 1904 i Nedre Eker herred
Portåsen Østre, g.nr.16 b.nr.35
Denne gården er nok mest kjent som Herman Wildenveys barndomshjem.
I 1578 ble Portåsen samt to andre eiendommer byttet bort med Stoppen Nedre i Lier.
Portåsen er enda nevnt som Burta aas, altså «borti åsen». Vi lar en tekst fra Herman Wildenveys biografi En lykkelig tid stå som eksempel på hva han syntes om sin fars salg av deler av eiendommen Portåsen:
Jeg gikk også innom min far, men han var inne i en sterk nedtrykthet den sommeren. Han var svartsynt med hensyn til verdens skjebne, en forferdelig trengselens tid ville snart hjemsøke jorden, det visste han bestemt, det kunne komme fort, det kunne bli utsatt en 25-30 år, sa han, men i hans tid ville det forferdelige skje, ondskapens åndelige hær under hiommelen ville vise seg for ham, og da et menneskes alder er 80 år, og han nu var over femti, så var det noenlunde nær forekommende. Som følge herav hadde han solgt Nesthornebråtan på 200 mål skoggrunn med den fineste veksterlige skog til en kristelig tømmerspekulant uten å få noenting for det. Det var nokså trist. Jeg hadde lyst til å røre på Shakespeares vis ved den mannen som med bibelen i lomma hadde lurt ham slik.
Ulverud, g.nr.46, br.nr.1
Gården er nevnt som Olofuerud fra omkring 1394. Noe som tyder på at gården kan være ryddet av en kvinne. (Olofu var et kvinnenavn = Olaug).
En av personene som har preget Ulverud, er Hovel helseth som bosatte seg der i 1822. Helseth ble også kjent for sin delaktighet da Nedre Eiker kirke skulle bygges. Han hadde store eierinteresser i Solberg Spinneri og i mølledrifta i Solbergvassdraget.
Krokstad, g.nr. 38
Gårdsnavnet Krokstad/Krogstad kommer av mannsnavnet Krokr. Navnet ble skrevet Krokstad allerede i 1335.
I 1395 er nevnt en Kjell Krokstad som var med å meglet i en sak mellom brødrene Sølve og Eyvind Olafssønner.
I 1801 bodde det 28 familier under Krokstad. Tre av dem var gårdbrukere, fem husmenn med jord, og tre uten. Verdt å merke seg er at det også var seks spikersmeder og en møller under gården.
I 1875 er det 31 bosteder under Krokstad. Av de som hørte hjemme under gården, nevnes de som mølleeiere, møllere, snekkere, smed, lærer, formann, syerske, røyert og sytten arbeidere.
Gamle navn under Krokstad er Dalsbråten, Ingersløkken, Eriksbråten og Sandungen.
Vøllo, G. nr. 47, br.nr 15.
Gården har fra 1902 og fram til 1970-tallet vært prget av søsknene Haakon, Lorentz, Inger og Dagny Moes arbeid.
Det var deres far David Moe som kom fra Sogn rundt 1900 og bosatte seg på gården. Det var en stor Sogneinvasjon til distriktet rundt 1900, og mange sogninger gjorde det bra innen jordbruk og handel. Fire av Davids barn vokste opp på gården, og levde hele livet sitt der. Disse forble ugifte.
Haakon drev jordbruk, Lorentz drev Solbergelvens poståpneri, Dagny drev landhandelen, mens Inger stelte hus og var medhjelper i butikken. Gården og handelshuset blir omtalt som «Moe i Solbergelva».
Tegningene av gårdene er utført av Willy E. Haugen.
Reidar Andresen tegnet i juni 2010 et lite portrett av ham:
Willy E. Haugen. En mjøndøling som har lært mange å tegne
Willy Egil Haugen er født i Mjøndalen den 20. mars 1929. Som yngstemann av 4 søsken, så hadde han en trygg og god oppvekst.
Allerede som ung likte han å tegne, og da særlig motiver fra bygda . Noen formell utdannelse tok han ikke i ungdommen, den kom først senere som godt voksen.
Som malersvenn under malermester Kirkerud i Mjøndalen tok han først kontakt med det som senere skulle bli yrket hans, gjennom brevkurset ABC- tegnekurs.
I 1959 fikk Willy tilbud om jobb på Stein skole i Bamble, der han ble i 3 år. Så dro han til Svelvik der han både giftet seg og underviste i noen år. Først da, som godt voksen, tok han sin formelle utdannelse gjennom tegne- og sløydlinja på Notodden lærerskole, i fra 1969-1972. Ferdig med læreskolen, så gikk han rett i jobb på Solberg skole i Solbergelva, der han var helt til han gikk av med pensjon i 1998.
På Solberg skole har Willy i nesten en generasjon trives og undervist i sitt fag med stort hell. Samtidig har han også hatt faget sitt som hobby, og det har det blitt resultater av. Det er vel ikke den veistump og husklynge i Nedre Eiker som Willy ikke har festet på sitt tegnebrett eller lærret. Motiver fra gamle bilder er også tegnet ned, noe som kommende generasjoner vil ha glede av.
Det må også nevnes at Willy helt siden 1943 har vært medlem av Betania pinsemenighet
I dag bor han i Hokksund sammen med sin kone, da begge sønnene har etablert seg andre steder i bygda.