Da Hokksund fikk ny bru

Brua som brant

Byggingen av bru over Drammenselva ved Hokksund var en viktig begivenhet i sin tid – det skjedde rett etter midten av 1800-tallet. Før den tid måtte en helt til Drammen for å komme over Drammenselva, dersom en ikke skulle buke båt. Men det var nettopp båt folk flest brukte, og Hokksund hadde i mange hundre år vært det viktigste overfartsstedet for reisende mellom Drammen og Kongsberg.

Et drøyt tiår etter brua, kom jernbanen til Hokksund. Disse to begivenhetene bidro til å flytte sentrum – først fra det gamle sundstedet ned til brua, og deretter over på sørsiden av elva. Et nytt sentrum vokste opp langs Stasjonsgata, som gikk fra bruenden ned til stasjonen.

I juni 1915 brant halvparten av den opprinnelige brua. Noen ny bru hadde i Vegvesenet råd til, og en nøyde seg med å reparere den delen som hadde brent. Men i stedenfor å lage en kopi av den gamle, ble det laget en konstruksjon i stål, som en skjøtet sammen med den gamle trebrua. Den hadde kanskje et mer tidsmessig utseende, men var like smal som den gamle. Det var ment å være en provisorisk løsning, men den ble stående i mer enn 40 år.

Alt i mellomkrigstida gikk diskusjonen om ny bru i Hokksund. Under krigen ble det lagt konkrete planer, men de ble aldri gjennomført, og i gjenreisningstiden var det mange andre oppgaver om måtte prioriteres. Men da den nye Sentralskolen på Lerberg kom, ble situasjonen helt uholdbar. Daglig skulle flere hundre skolebarn fram og tilbake over den smale og ofte svært glatte brua, samtidig som biltrafikken stadig økte. Det var helt umulig for to biler å møtes, og mange husket sogneprest Berge, som pleide å ta en tur ut av bilen og inspisere brua til fots før han våget seg utpå. Ofte var det 15-20 minutters ventetid for å komme over, og alle forsto at det ville bli enda verre den dagen salget av biler ble frigitt.