Den «nye» motorveien

Tekst: Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen.
Tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen NE
Fotomontasje: Frode Caspersen NE
24.11.2008
Oppdatert 23.12.2008

Fotografiet er tatt i 1969 og viser byggingen av den da nye motorveien gjennom Solbergelva og Krokstadelva.

Fotografen har stått der veien går fra Gamle riksvei ned mot Åserud industriområde i Solbergelva, og i bakgrunnen ser vi Killingrudalleen.

Planene om en ny riksvei ble fastlagt midt på 1960-tallet. Den nye veien, kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner. Veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre etter elva, før den svingte inn mot Bjørkelunden i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved Steinberghaugen. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri.
Det ble noen protester mot den nye veien, følgende kan leses i DT&BB:
I Solbergelva er man uenig i veiens beliggenhet på ett punkt, nemlig ved Vinneskrysset. Solbergelva Vel tenker i første rekke på alle barna som skal krysse veien. Riksvei 10 bør forenes med en over- eller undergang. Alternativ med overgang ble vedtatt.

DT&BB følger saken opp gjennom en lang periode. Den 25/5 1970 har de også med månedens bilde av den nye veien som eter seg gjennom Killingrudalleen. Grunnforholda var en stor utfordring, da store deler bestod av kvikkleire. Dette ble løst ved at det ble tilkjørt bark fra Krokstad cellulose. Det ble lagt ca. 8 m2 bark pr. 10. meter. I dag er «motorveien» den største gjennomfartsåra på nordsida av elva. På sydsida kom en ny Europavei i 2000, denne ble lagt i åsen og berører heller ikke bebyggelsen.

Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i Teglverksveien. Den gamle brua ned til Åserud industriområde ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. Fargebildet er tatt fra Knabben på Solbergfjellet og viser anleggingen av den nye rundkjøringa. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til DT da åpningen var et faktum noe slikt som at ”dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!”
Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det er Isachsen Entreprenør som har stått for arbeidet.

Den observante fører vil se at det i rundkjøringa er anlagt fire store runde steiner; dette er Hollendersteiner brukt i celluloseindustrien i Nedre Eiker, og dermed gamle industriminner. Disse steinene var i Nedre Eiker Industri- og kulturhistoriske senters eie, men ble besluttet plassert i rundkjøringen for å forskjønne veien og komme almenheten tll skue.