Olaf Korsgaard
Tekst : Anne G. Wollertsen
2001/2002

Fra ukemagasinet «For alle» 13. februar 1932.
Dessverre vet man ikke med sikkerhet noe om bakgrunnen til denne unge dikteren som bosatte seg i Mjøndalen først på 1900-tallet, – hvor han var født og hvem hans foreldre var. Men trolig kom han fra Kristiania som ung mann, og han fikk husrom hos Borghild Klausen på gården Korsgaarden i Korvaldveien. Han var født 8. oktober 1893 og døde i 1932, bare 38 år gammel. Gravstøtten hans på Nedre Eiker kirkegård sto til omlag 4 – 5 år siden.
I løpet av sitt korte liv utga han en rekke dikt og bøker. Diktsamlingen «Strengespill – alvorlige og humoristiske digte» kom ut i 1922, debutboka «Luringer» i 1921 med nytt opplag i 1923, og «Glade gubber» i 1924. De tre første bøkene hans ble utgitt av Walter Øverland i Kristiania. Hans siste verk «Brødrene Grunkestads bytur, Folkespøk i 1 akt» utkom i 1932, utgitt av Arbeidermagasinet i serien «Lette skuespill for amatørteatre».
«In memoriam», skrevet av Korsgaards venn Brand Langelo etter dikterens bortgang, gir et fint bilde av den unge poeten.
Kilder : «In memoriam» av Brand Langelo, Bjarne Klausen, Magny Oppdahl, Anne Hervik, Per Otto Borgen
I 2017/2018 har Olav Humelbekk og Arne Temte samlet opplysninger om Olaf Korsgaard, som tidligere ikke har vært kjent. Dette har nå Arne Temte nedskrevet på sin blogg Eikerbygda. Du kan lese mer om Olaf Korsgaard her.
Mellom tro og tvil
Fra «Strengespil» 1922.
Natten har senket sit slør over fjorden,
travelhet stilner, dagen er endt.
Andagtsfuld vender jeg blikket fra jorden,
opad mot høiden, hvor stjerner er tændt.
Undres om engang jeg ditop skal naa –
med tvættede føtter paa lysbuer gaa ?
Spørgende sjæl, du kan slet ikke bringe
livsgaatens løsning saa gjerne du vil.
Mon om jeg engang skal frigjort mig svinge
opad mot lyset – ad stjernene til ?
Mon skal jeg fatte og fuldt ut forstaa –
alt hvad som skjult bak det ukjendte laa ?
Tindrende stjerner i taushetens kirke,
vækkende røster i taushetens nat:
Tak, for det store og straalende virke
hvortil I alle paa hvælvet er sat.
– Vende fra jordlivets trældom og møie
menneskets blik mot det funklende høie.
Eiker-regle
Fra «Strengespil» 1922.
Jo, her på Eiker, her hender mye,
Og har du lyst til det, kan du lye:
For noen mandfolk er rent som valne
Og noen kvindfolk er giftegalne,
Og noen kjærringer er saa gromme,
Og noen gaar som en sprukken tromme,
Og noen jenter er ganske fagre.
Og noen sliter til de er magre,
Og noen driver i smug og brænder,
Og noen drikker saa sikle´renner,
Og noen slaas saa at busta fyker,
Og noen vinder og noen ryker,
Og noen regner og dividerer,
Og noen melker og separerer,
Og noen bærer seg ad som griser,
Og noen sælger til overpriser,
Og noen bryter med folkeskikken,
og noen slaar sig paa politikken,
og noen ynder aa holde taler,
og noen stjæler sin nestes daler,
og noen elsker jo kristensaken,
og noen vasker sin ven paa baken,
og noen regner sig til de fromme,
og noen er uhelbredlig domme,
og noen fødes der og dessværre,
og noen vandrer jo til vorherre,
men er det sandt det at fanden steiker
saa faar han sikkert en slump paa Eiker !