Kunstskatt fra år 1700 hjem til Eiker
Hasselovn med Frederik IV til hest
Tekst: Bent Ek
Foto: Lidia Ivanovna Myhre
02.12.2009
En av barokkens kunstskatter har nå kommet hjem til Eiker. Ovnsplaten, med kong Frederik IV til hest, ble nemlig produsert ved Hassel Jernverk i Skotselv for 309 år siden, i år 1700, året da Den store nordiske krig brøt ut. Petter Øijord, som er ekspert på slike jernovner, kaller den for «et hovedverk i norsk og europeisk jernskulptur».
Ovnsplaten måler over 1 meter i både høyde og bredde og veier rundt 130 kg. Det er et imponerende stykke arbeid jernstøperne ved Hassel utførte for mer enn 300 år siden. En nær komplett ovn fra Hassel er å se i skytningsstuen ”Dramshusen” på Bryggen i Bergen. Tremodellen til den store langsideplaten bevart i Drammens Museum.
Det hele startet med at kultursjef Lidia Myhre, som er bosatt på Gran på Hadeland, ble oppmerksom på den imponerende jernplaten, som befant seg på Granavollen Gjestgiveri. Da den viste seg å være støpt ved Hassel jernverk, ble det tatt kontakt med Skotselv grendeutvalg, som er opptatt av å knytte stedsutviklingen i Skotselv til det gamle jernverkets historie. Dermed var prosessen i gang, og en kontaktet Petter Øijord, drammenseren som er en av landets fremste eksperter på jernstøpekunst fra denne perioden. Han forhandlet seg fram til en akseptabel pris på kunstverket, og mandag 1.desember ble klenodiet fraktet tilbake til hjembygda – i første omgang til Øvre Eiker Rådhus, der den skal stå til grendeutvalget har bestemt den endelige plasseringen.
Petter Øijord kaller ovnsplaten for et hovedverk i norsk og europeisk jernskulptur, som vil bli en betydelig attraksjon for Skotselv og Øvre Eiker. Den store Rytterovnen fra Hassel tilhører en gruppe på åtte spesielle norske barokkovner fra perioden 1624-1724. Dette var produkter beregnet på de aller øverste samfunnslag, som sentrale midtpunkt i dansketidens bypaleer og slottsinteriører.
Det var bare noen ganske få jernverk som produserte denne eksklusive ovnsgruppen: Bærum, Eidsvold, Hakedal, Fossum, Laurvigen (Fritzøe) og Hassel. De tilhører alle hovedverkene i Norsk og Europeisk jernskulptur. De såkalte «rytterovnene», med kongen til hest, var nasjonale symboler, og ved å anskaffe en slik ovn viste en nasjonalt sinnelag. Det er ikke tilfeldig at ovnsplaten med kong Frederik ble støpt i år 1700, året da Den store nordiske krig brøt ut – en krig som skulle vare i mer enn 20 år.
Ovnsmodellene fra denne tiden er skåret i tre av tidens ledende billedhuggere. Det var de som også skapte høydepunktene i tidens kirkekunst. De beste tremodellene og ovnsplatene har en kulturhistorisk verdi som kan sidestilles med berømte pokaler fra de gamle glassverkene.
Jens Olufsen, som var eier av Hassel jernverk i årene fra 1690 til 1707, bestilte billedhuggeren Hans Reinholdt til å utforme sine ovner. Her ser vi den unge kong Fredrik IV, på en steilende hest. Rytteren er plassert i en kronet laurbærbladmedaljong omgitt av krigerske symboler. Under kronen, på et bånd, er kongens valgspråk: DOMINUS MIHI ADJUTOR (Herren er min hjelper).
Reinholdt har imidlertid hatt som forbilde en eldre rytterovn, utført av Kristoffer Ridder i 1886. Den viser Frederik som kronprins, og alt her er det krigerske utstyret og drueklasen på kanonens bakstykke med. Ridder var fast ornamentskjærer til norske kanonmodeller og hadde allerede i 1667 utstyrt en kanonmodell med ”en vindrue”. .
Hassels siste rytterovn er datert 1741 og skåret av senbarokkmesteren Torstein Hoff. Den viser Fredrik V som kronprins og finnes blant annet på Skredsvikhagan i Sigdal.