Pilespiss fra yngre steinalder

«Månedens kulturminne» (Januar 2008)
Tekst: Bent Ek
01.01.2008

 

Steinalderen er en spennende epoke i Eikers historie. Flere hundre gjenstander er registrert fra denne perioden, og antallet øker stadig, blant annet takket være observante gårdbrukere som Nils Petter Hobbelstad. Så å si hvert eneste år finner han steiner på åkeren som ved nærmere ettersyn viser seg å være bearbeidet av mennesker. Årets funn er en liten, men svært forseggjort pilespiss. Nils Petter selv mener at det må være ett av de fineste steinalderfunnene som er gjort i bygda siden den berømte «Fiskumøksa».

Det er en ganske liten stein, ikke mer enn to centimeter lang, men fint bearbeidet. De aller fleste ville nok ha oversett den ute på et stort jorde, men Nils Petter Hobbelstad har lært seg til å bruke øynene godt når han er ute på åkeren – spesielt når han arbeider på den delen av eiendommen som ligger nærmest Falkbanen og Hokksund Barneskole. Der dukker det nemlig stadig opp rester av redskap og våpen som har vært i bruk for 4-5000 år siden. Så å si hver eneste vår dukker det opp hakker, økser eller små skrapere av flint. Ofte er det bare små fragmenter igjen, men i år dukket det opp en usedvanlig velbevart pilespiss. Selv mener Nils Petter at vi kanskje må tilbake til begynnelsen av 1800-tallet, da den legendariske Fiskumøksa ble hentet opp fra Fiskumvannet, for å finne et like interessant steinalderfunn på Eiker.

 

Både i størrelse og form er pilespissen fra Hobbelstad så å si identisk med Oldsakssamlingens tegning av en «typisk» pilespiss fra sein-neolithicum, det vil si sluttfasen av yngre steinalder.

 

Nils Petter Hobbelstad viser fram den lille pilespissen, som er omtrent på størrelse med et kronestykke.

 

Yngre steinalder var den perioden da folk på Eiker begynte å bli bofaste. Den såkalte «bondesteinalderen» startet for omkring 6000 år siden, da en regner med at folk her i landet begynte å holde husdyr. Åkerbruk startet eikværingene med for rundt 4800 år siden, men pilespissen fra Midtre Hobbelstad er antagelig nesten tusen år yngre enn dette. Den ble antagelig hogget til i sluttfasen av steinalderen, sein-neolithicum, da jordbrukssamfunnet var veletablert.

Nyere funn fra Vestfold tyder på at folk i denne perioden var langt mer bofaste enn det arkeologene hittil har antatt. Derfor er det ikke usannsynlig at jordet på Midtre Hobbelstad har vært bebodd av steinalderfolk over en ganske lang periode. Derfor er det ingen grunn til å regne med at den lille pilespissen blir det siste oldfunnet som dukker opp her.

Nils Petter peker ut funnstedet, som er på det lille høydedraget lengst borte på denne åkeren, like ved riksveg 35, rett overfor Falkbanen. Det er i dette området han har funnet de fleste av gjenstandene fra yngre steinalder. Her kan det ha vært en boplass for 4000 år siden. Med en vannstand på 20-25 meter over dagens nivå ville o

Under fjorårets Egertorget Matfestival i 2005 hadde Nils Petter Hobbelstad en liten mini-utstilling med steinalderfunn fra egen gård. Mieku Matsumoto fra Kulturhistorisk Museum var også til stede og fortalte om gjenstandene, som hun har hatt ansvaret for å registrere og katalogisere.

Loven om kulturminner fastslår at alle gjenstander fra steinalderen (og helt fram til året 1536) er Statens eiendom, og alt som blir funnet på Hobbelstad overleveres selvsagt til Kulturhistorisk Museum – kanskje bedre kjent under sitt gamle navn, Oldsakssamlingene i Oslo. Her blir funnene nøye gransket og katalogisert, før de havner i magasinet. Bare en liten brøkdel av gjenstandene stilles ut på Historisk Museum på Tullinløkka.

Nils Petter Hobbelstad er ikke alene om å synes at dette er trist. Mange flere burde få anledning til å se alle de spennende fornminnene som er funnet på Eiker gjennom tidene. Derfor ivrer Nils Petter for å få til en «steinalderutstilling» i tilknytning til Nøstetangen Museum. Fra før har miljøet rundt Laksefestivalen, der Nils Petter også er sentral, kastet fram ideen om et laksemuseum. Med to slike nye avdelinger vil en få anledning til å formidle viktige sider av Eikers historie til et større publikum, ikke minst til barn og ungdom.

Ledelsen ved Nøstetangen Museum er kontaktet og er positive til å se nærmere på disse planene. Nils Petter har også gode kontakter på Kulturhistorisk Museum og i Kulturvernavdelingen i Buskerud fylke. Selv om det er langt fram, så er ikke fagfolkene helt avvisende til å låne ut gjenstander, dersom en har lokaler som tilfredsstiller kravene til utstilling av slike gjenstander. Kanskje kan Eiker i løpet av de nærmeste årene få sin egen, lokale «Oldsakssamling»?

Pilespissen fra sein-neolithicum er langt ifra den eneste gjenstanden som har dukket fram på jordene ved Hobbelstad. Nils Petter fotograferer alle gjenstander før de blir avlevert til Kulturhistorisk Museum, som Oldsakssamlingen i Oslo nå er en del av. Her ser vi et lite utvalg av flintskrapere som har vært i bruk på Hobbelstad i steinalderen.

Opplysningene om yngre steinalder på Eiker er hentet fra Øystein Kock Johannesens bok «Fra fangstmann til viking» (Eikers Historie, bind 1, utg.1994)