11.000 år med historie på Fiskum

Planavdelingen og Kulturminnerådet på tur

Grillpølser og kaffe ved bålet på Pukkverket. I bakgrunnen ser vi en av de seks kulturminnetavlene som Skarragruvenes Venner har satt opp i samarbeid med Kulturminnerådet.

Tirsdag 20.oktober hadde planavdelingen i Øvre Eiker kommune sin årlige rundtur i bygda. Denne gangen var Kulturminnerådet invitert med og hadde påtatt seg oppgaven med å lage et opplegg for dagen. Det ble valgt å konsentrere seg om et forholdsvis lite område, fra Skarragruvene og ned til Dunserud på Fiskum. Dermed ble det en tur med kulturminneinnslag fra mange epoker – fra nyere tids husmannsplasser og bergverksdrift, via et bosetningsområde fra eldre jernalder med kullgroper til det mye omtalte funnet av en 11.000 år gammel steinalderboplass.

Første post var Skarragruvene

Kulturminnerådet ville gjerne gi planavdelingen en omvisning ved Skarragruvene, som er ett av de områdene der en er kommet lengst med tilrettelegging og skilting av kulturminner for publikum. På 1980-og 90-tallet gjorde Skara Sølvgrubers Venner med Arne Thorkildsen i spissen en stor innsats for å ta vare på dette området, og nå har Ormåsen skole påtatt seg å rydde vegetasjon rundt kulturminnene i området.

For to år siden ble det satt opp seks kulturminnetavler med informasjon til publikum. Kulturminnerådet ønsker å bruke denne typen tavler som standard for skilting av kulturminner i skog og mark, og flere slike prosjekter er under planlegging. I første omgang er det bevilget penger til kulturminnetavler langs Drammenselva i Loesmoen Elvepark og langs den gamle ferdselsveien gjennom Hornebygda.

Men foreløpig må en altså inn til Skarragruvene for å se disse skiltene, 15-20 minutters gange fra nærmeste bilvei. Både i Kulturminnerådet og i planavdelingen var det flere som aldri hadde vært i dette flotte og spennende området før, men alle var enige om at det var vel verdt med et besøk i dette området, der det Kongsberg Sølvverk drev gruvedrift fra 1769 til 1798.

Kolberg gård har de siste årene brukt Skarragruvene som et ledd i sin gårdsturisme og har bidratt til å sette fokus på området. Kulturminnerådet er imidlertid opptatt av at folk skal kunne finne fram også på egen hånd. en neste hovedoppgaven blir derfor å få til bedre merking av den rundløypa som fører publikum rundt til de ulike delene av dette gruveområdet.

Skarragruvene er registrert i Eiker Kulturminneregister.

Ved inngangen til Øvre Stoll.

Kulturminnerådets Nils Petter Hobbelstad og Brit Grønli fører an.

«Der ingen skulle tru at nokon kunne bu»

Da fylkesarkeolog Bernt-Egil Tafjord i sommer presenterte funnene som er gjort i området Dunserudhagen-Rudsåsen på Fiskum, brukte han det velkjente fjernsynsprogrammet som tittel på foredraget. Det viste seg nemlig å være mange overraskende kulturminner i dette området, som ble undersøkt av arkeologene sommeren 2007 i forbindelse med at det er planlagt et nytt industriområde her.

I dag er ikke dette et spesielt avsidesliggende område. Det er rett ved E 134 og bare en drøy kilometer unna Darbu sentrum. At det bodde folk her i eldre jernalder er imidlertid like overraskende som at de holdt til under enkle steinhellere – bosteder som en vanligvis forbinder med eldre steinalder.

Karbondateringer av bålrester viser imidlertid at hellerne ved Rudsåsen var i bruk som bosted omkring 180-340 e.Kr., altså i romersk jernalder. Andre funn fra Eiker i denne perioden forteller om et jordbrukssamfunn der folk bodde i solide langhus, og der et krigeraristokrati hadde utstrakt kontakt med andre deler av Europa. Derfor var det overraskende å finne et så primitivt bosted fra denne perioden.

Fylkesarkeologen har forelløpig lansert to mulige hypoteser. Enten kan de som bodde i hellerne ha stått utenfor bondesamfunnet og levd som jegere i skogen. En annen mulig forklaring er at dette kan være spor etter den aller første seterdriften på Eiker.

Det siste er kanksje det mest sannsynlige, for i området rundt disse hellerne er det funnet en rekke kullgroper som også skriver seg fra eldre jernalder. Disse gropene ble brukt til å framstille trekull, som igjen ble brukt når en skulle lage jern av myrmalm. Det kan jo tyde på at de som holdt til i området hadde nær kontakt med det lokale bondesamfunnet. I samme område er det også funnet rester av et bogastelle, en steinmur som jeger har gjemt seg bak når de jaktet. Kanskje har det også vært brukt for nesten to tusen år siden av ungdom mens de lå her sommerstid og brente kull og gjetet buskapen?

I tillegg til disse arkeologiske funnene er det også mange kulturminner fra nyere tid i dette området, blant annet ei tjæremile og sju kullmiler. Flere boplasser er også kjent herfra, blant annet de tre småbrukene Flårud og noen husmannsplasser.

Utfordringen for planavdelingen blir nå å sikre vernesoner rundt disse kulturminnene når det arbeides videre med planene om å gjøre dette området til et stort industrifelt.

Kulturminnene i Rudsåsen-Dunserudhagen er foreløpig ikke registrert i Eiker Kulturminneregister, men du kan lese mer på nettutsillingen «De første eikværingene».

Siste stopp ved steinalderboplassen

Bare noen hundre meter fra området der det interessante av en jernalderboplass ble gjort for to år siden, ble det sist sommer gjort et enda mer oppsiktsvekkende funn. Det viste seg nemlig at det har bodd mennesker på Fiskum alt for rundt 11.000 år siden, nærmere bestemt i Prestegårdshagen like ved gården Dunserud.

Leder for planavdelingen, Morten Lauvbu, orienterer utenfor den store helleren, der det er funnet rester av en ca.1800 år gammelt bål.

Deltakerne ser nærmere på restene av bogastellet, som er funnet bare noen meter unna E 134.

Fiskum gamle kirke er ett av Eikers flotteste kulturminner. Den er utpekt som ett av tre steder som skal skiltes med regionale kulturminneskilt i samarbeid mellom kommunen og Buskerud fylke.

Dette ble et naturlig siste stopp på turen for planavdelingen og Kulturminnerådet. I tillegg til orientering om selve funnene ble det en prat om hvordan funnstedet kan inngå i en større sammenheng. Det ligger rett ved den gamle kongeveien – «Sølvveien» mellom Drammen og Kongsberg – hvor kulturminnene ligger på rekke og rad. Samtidig ligger det ved enden av den turstien som grendeutvalget er i ferd med å anlegge langs Fiskumelva og som ender opp ved Fiskum gamle kirke. Det ligger derfor godt til rette for interessante kulturminneopplevelser både for lokalbefolkning og tilreisende.

Planen var å avslutte dagen med en spasertur langs Fiskumelva ned til gamlekirken. Men det var blitt så langt på dag at det ikke ble tid til dette. Underveis passerer denne stien både det nedlagte meieriet og de to gamle forsamlingslokalene Skytterhallen og Karlsvang. Lenger ned langs elva hadde adelsmannen Lorentz von Hadelen priviligert sagbruk på 1600-tallet, og på 1800-tallet ble det anlagt teglverk her. Det ble det funnet tydelige spor etter da Eiker Arkiv sist vår hadde en rundtur til de gamle teglverkene i bygda. Helt nede ved Fiskumvannet ligger den adelige setegården Fiskum og middelalderkirken fra 1200-tallet. En får altså med seg mye lokal kulturhistorie i løpet av en slik vandring.

Kulturstien langs Fiskumelva er ett av de prosjektene som Kulturminnerådet er innstilt på å følge opp. I løpet av de nærmeste årene kommer det forhåpentligvis skilt som forteller historien bak de mange kulturminnene som ligger langs denne stien.

Steinalderboplassen er foreløpig ikke registrert i Eiker Kulturminneregister, men du kan lese mer på nettutsillingen «De første eikværingene».