Print Friendly, PDF & Email

Plansjer i undervisningen

Tekst: Gjermund Glittfjell NE
Tilrettelegging og fotografering: Anne Gallefos Wollertsen NE
23.08.2012

Mærsklandskap i Nederland.

 

Fiskevær i Lofoten.

 

Moses på arken i det dua kommer igjen med et olivenblad. I bakgrunnen ses regnbuen som var pakten Gud opprettet mellom seg og menneskene – jorden skulle aldri mer oversvømmes.

Eiker Arkiv har overtatt mange hundre plansjer fra forskjellige skoler i Øvre og Nedre Eiker.
De fleste plansjene som ble benyttet i undervisningen omfattet hele skolens læringsmiljø. Her var det historiske begivenheter, kristendommens fortellinger naturfag, fysikk, kjemi, musikk mm.

Plansjene hadde sin storhetstid fra rundt 1890 til ut på 1960-tallet.
I dag er plansjene stablet vekk på et lager, kastet eller gitt bort. De få som er i bruk fremdeles henger ofte på veggen i en eller annen korridor i skolens bygning.

Antallet plansjer er stort, og en regner med at det i Europa ble produsert ca 5000 forskjellige plansjer. Disse ble først og fremst produsert i Tyskland, men etter hvert kom også andre land på banen med en produksjon rettet mot deres eget lands motiver.
Kunstnere ble rekruttert til å male og tegne plansjer med dyremotiv. Norgesfotografen Wilse ble også brukt når f eks fiskevær i Lofoten skulle “anskueliggjøres”.

Plansjene skulle levendegjøre elevenes evne til iakttakelse, men også være til glede og undring. Mange ser tilbake med glede på “plansjetiden” og den spenningen som ble utløst da læreren snudde plansjen mot elevene og de ble delaktige i handlingen.

J.M. Ambrosius, en svensk “folkskoleinspektør”, skriver blant annet at barnet “får en glädjestund” og plansjene driver “tråkigheten på dørren”.

Norske Skolehistoriske samlinger sitter på noen av de største plansjesamlingene i Buskerud. Samlingen inneholder også plansjer benyttet i undervisningen av kong Olav V på slottet.

Noen plansjesamlinger ligger ute på nettet, men fremdeles er det store mangler. Plansjene har nå en historisk betydning, og skjebnen for mange plansjer er uviss. En skole kunne ha mellom 150 – 250 plansjer i sitt eie. Plansjene har også fått en antikvarisk verdi, og selges for noen hundre kroner.

Som historiker har jeg spurt mange eldre om deres minner fra skolen, og mange svarer at timene der læreren tok i bruk plansjer ble sett på som et ekstra pluss i skolehverdagen.

Så kan vi ettertid spørre oss: Hva sa disse “stumme” bildene, og hva satte de i gang av tankevirksomhet og refleksjoner i et barnesinn? Var det slik afrikanere, kinesere, vikinger, fiskevær, blomster og bier så ut i det virkelige verdensbilde?

Kilde: Bedre skole nr. 2-2012

Andeas Blocks maleri “Sigurd Jorsalfars inntog i Konstantinopel”.