Print Friendly, PDF & Email

Postkort av Haug kirke

“Månedens kulturminne” (oktober 2010)
Tekst: Bent Ek
01.10.2010

Haug kirke er kanskje det motivet fra Eiker som opp gjennom historien har vært mest brukt på postkort. Dette kortet er utgitt av Carl Normanns Kunstforlag på Hamar og viser interiøret i kirken slik det så ut før oppussingen på begynnelsen av 1960-tallet.

Postkort er viktige kulturminner. For det første viser de gode bilder tatt av profesjonelle fotografer. Det er interessant å se hvilker motiver som ti forskjellige tider har vært Disse bildene er i seg selv viktige historiske kilder, men i tillegg kan det ofte være interessant å studere baksiden, med poststempel og korte meldinger fra avsenderen til adressaten. Denne månedens kulturminner er hentet fra Finn Ludvigsens postkortsamlingen, som Eiker Arkiv nylig fikk lov til å kopiere.

Jule-og nyttårshilsen fra familien Wikheim på Eiker til slektninger i Sogn, poststemplet 24/12-1916. Utgitt av E. Jacobsen.

“Ein skigard kan ikkje vara evig”, står det i sangen. Skigarden rundt jordene på Haug prestegård forsvant antagelig mellom 1916 og 1920 – det kan i hvert fall disse to postkortene tyde på. Haug kirke og prestegård er fotografert fra nøyaktig samme sted, og de to kortene er sendt med snaut fire års mellomrom. Selvsagt kan fotografiene være eldre enn kortene, og kortene var ikke nødvendigvis nye da de ble sendt. Men det gir i hvert fall en pekepinn om når skigarden forsvant. Samtidig viser begge kortene at en må være forsiktig når en bruker postkort som historiske kilder. På det øverste kalles den for “Hougsund kirke”, mens den på det nederste har fått navnet “Bakke kirke”.

Hilsen fra en soldat på Helgelandsmoen til ei tjeneste-jente på Miland i Telemark, poststemplet 26/7-1920. Ukjent utgiver.

Beitende kuer i et idyllisk landskap ved Vestfosselva, omtrent der E 134 krysser elva i dag. Kortet er utgitt av Carl Normanns Kunstforlag på Hamar, men det er ikke datert på baksiden, og det har aldri blitt sendt. Det må imidlertid være tatt etter 1932. I januar det året brant nemlig den store låven på prestegården, som vi ser på de to kortene ovenfor.

Etter brannen fulgte en hissig debatt om hvor den nye låven skulle settes opp – blant annet var det forslag om å bygge den på Prestaker, på den andre siden av Vestfosselva, der det er næringsområde i dag. Men i bakgrunnen på dette kortet, som antagelig er fra midten av 30-tallet, ser vi den nye låven under bygging, rett ved kirken, men på motsatt side av veien.

Klikk på bildet for å se en større versjon. Da ser en tydelig den nye låven under bygging rett bak kuene lengst til venstre.

Det nyeste av postkortene er utgitt av Norsk Luftfoto A/S, som heller ikke har greid å få riktig navn på kirken. Bildet må være tatt før eller rett etter krigen. Det er i hvert fall tatt før minnesmerket over falne nordmenn, som står rett foran kirken, ble avduket i september 1947.

Hvis vi forstørrer bildet og studerer Hokksund sentrum i bakgrunnen, ser vi at utvidelsen av den gamle Middelskolen ikke har startet enda, men derimot kan en skimte bilveien opp Lerbergbakken, som ble anlagt på slutten av 1930-tallet.

I forgrunnen har vi den prestegården som ble bygd etter at den gamle fra 1700-tallet ble revet i 1902. Mellom prestegården og kirken ligger forpakterboligen, og vi ser tuftene etter låven som brant i 1932.

Seinere ble det bygd ny forpakterbolig rett ved siden av den nye låven, som vi ser helt til venstre på dette bildet, men nesten helt skjult av et stort tre. Legg også merke til den flotte alléen av trær langs landeveien til venstre for kirken.